Langt de fleste funn av nærmennesker som er gjort til nå, henføres til slekten Australopithecus. Slektens historie dekker minst 2,5 millioner år. Den eldste arten innen denne slekten er foreløpig basert på to funn, hvorav det ene er datert til 4,1 og det andre til 3,9 millioner år.
Australopithecus anamensis fremviser en blanding av tidlige («primitive») og mer utviklede trekk samtidig som det som er kjent av skjelettet viser en enda bedre tilpasning til oppreist gange enn hos de tidligere tre slektene.
Arten Australopithecus afarensis er kjent på grunnlag av et omfattende materiale fra to atskilte områder. Det ene er i Etiopia og har en alder på mellom 2,6 og 4 millioner år. Det andre er fra Tanzania. Alderen på disse funnene er mellom 3,5 og 3,8 millioner år. De mest omfattende og best kjente funnene er fra Hadar i Etiopia og omfatter blant annet 40 prosent av skjelettet til et voksent individ, tallrike tenner og kjever og knokkelrester av en gruppe på minst 13 individer, både voksne og barn.
Australopithecus afarensis hadde et hjernevolum på cirka 420 kubikkcentimeter. Munnpartiet var snuteformet, pannen lav og tennene kraftige. Samtidig fremviser tennene fortsatt en rekke primitive karakterer, for eksempel hadde Australopithecus afarensis et lite mellomrom mellom den store hjørnetannen og de påfølgende kinntennene, noe som er typisk for menneskeapene. Det viktigste er at det postkraniale skjelettmaterialet, det vil si skjelettet under hodet, viser at de hadde en fullt utviklet oppreist gange. Dette ble fullt ut bekreftet av funnene fra Tanzania, som omfatter en cirka 25 meter lang sporrekke med fossile fotavtrykk avsatt i vulkansk aske for cirka 3,6 millioner år siden.
Men det er samtidig trekk i kroppsskjelettets utforming som peker i retning av at Australopithecus afarensis delvis oppholdt seg i trær, da de hadde relativt lange armer og lett buete finger- og tåknokler.
Først og fremst fra Sør-Afrika er det kjent en forholdsvis spinkel art, Australopithecus africanus, som levde for mellom 3,5 og 2 millioner år siden. Den hadde et hjernevolum på cirka 450 kubikkcentimeter og var mellom 120 og 140 centimeter høy. Representanter for denne arten var de første nærmenneskene som ble funnet.
Foruten disse spinkle Australopithecus-artene er det både i Sør- og Øst-Afrika funnet rester etter mer robuste former som nå gjerne skilles ut i to arter: Australopithecus robustus fra Sør-Afrika og Australopithecus boisei fra Øst-Afrika. Begge disse artene er kjennetegnet av kraftige kranier med velutviklede områder for feste av de store tyggemusklene. Innen tannsettet var spesielt kinntennene meget kraftige. Kranievolumet var hos disse to artene opp mot 550 kubikkcentimeter, og med en kroppshøyde på mellom 130 og 160 centimeter var de markert høyere og kraftigere enn de andre kjente Australopithecus-artene. Disse robuste formene er de yngste kjente nærmenneskene, idet de er mellom 2,5 og en million år gamle. De ser ut til å representere en sidegren på hominidenes stamtre som døde ut da de siste robuste formene forsvant.
Kommentarer (12)
skrev Håvard Hegdal
svarte Marte Ericsson Ryste
skrev Line Alsaker
svarte Marte Ericsson Ryste
skrev Matthias Sund Askerud
svarte Kjell-Olav Hovde
skrev Nils Rivrud
Denne artikkelen har noen svakheter. Hvem er det som har finni sikre fakta på at menneskene stammer fra aper? Er det galt av meg å hevde at dette er en teori, ikke fakta. Som denne artikkelen får fram har det flere ganger blitt finni noen få deler av flere skjelett, arkeologer kan utifra noen få bein finne ut av hvordan funnet så ut som en levende skapning, men er det galt å si at til mindre som er funnet av et skjelett til større er sannsynligheten for at det er gjort feil i letingen etter å forstå hvordan det hele skjelettet kan ha sett ut? Fakta er fakta, men er SNL hundre prosent sikre på at det er fakta at mennesker stammer fra aper?
svarte Synøve Kamøy
Hei, Nils!
Takk for dine innspill. Denne artikkelen skal oppdateres.
skrev Preben Nikolai Hansen
Det står at høyden på individet av homo floresiensis var ca. 1 m. Vet vi om dette var gjennomsnitthøyden på slekten, eller kan det bare være et ungt eller kortvokst individ? Takk for svar! Veldig interessant artikkel!
svarte Marit M. Simonsen
Hei! Det finnes andre måter enn størrelse å vurdere et skjeletts alder på, for eksempel tannutvikling og slitasjen på knoklene. Beste hilsen Marit, redaktør
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Jeg savner noen nærmere beskrivelse av menneskets vandring til de oseaniske og amerikanske områdene. Illustrasjonen «Utbredelse i tid og geografisk spredning […]» ekskluderer Oseania fullstendig, og mens Afrika, Europa, Midt-Østen og til dels Asia omtales utfyllende, er en viktig del av menneskets historie tilnærmet uformidlet her.
svarte Jostein Riiser Kristiansen
Hei, og takk for kommentar! Denne artikkelen har vi planer om å gjøre en større oppdatering av, og vi håper det kommer på plass om ikke altfor lenge.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.