Naturkrisen er et begrep som ofte benyttes om det økende tapet av naturmangfold og økosystemtjenester i verden, som følge av menneskelig aktivitet. Gjennom flere ekspertrapporter fra FNs naturpanel (IPBES) er spesielt endringer i bruk av areal som påvirker dyr og planters habitater (habitatødeleggelse) fremhevet som en av de viktigste årsakene til utryddelse av mange arter, reduksjon i populasjoner (se truede arter) og ødeleggelse av natur. Begrep som økokrise eller «den sjette masseutryddelsen» blir av flere brukt for å beskrive dagens massive miljøpåvirkning.
Viktigste årsaker
For å løse naturkrisen og sikre en mer bærekraftig bruk av natur så må vi både restaurere mer av våre økosystemer og begrense flere av de viktgste påvirkningene som invaderende fremmede arter, klimatilpasninger, arealbruk, overhøsting og forurensing.
Av
Regjeringen.no/St. mld 14 (2015-2016 Natur for livet), nyhetsgrafikk.no.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
I mange land pågår det nedbygging av arters leveområder (habitatødeleggelser), og dette gjør at mange arter er i fare for utryddelse. Tapet av naturmangfold er en global krise som skyldes summen av lokale inngrep, på linje med klimakrisen som skyldes summen av lokale utslipp.
Andre viktige årsaker enn endret arealbruk til at arter og naturområder forringes er:
- Rovdrift og overbeskatning av arter, særlig i marine miljø.
- Menneskeskapte klimaendringer, for eksempel tørke og ekstreme temperaturer.
- Forurensing, for eksempel urenset kloakk, plastforsøpling og utslipp av miljøgifter.
- Invaderende eller fremmede arter som utkonkurrerer stedegne arter.
FNs Naturpanel
Naturpanelets eksperter er samstemte om at store samfunnsendringer trengs og bedre metoder for å sette pris på natur (naturregnskap). Dette innebærer å verdsette naturen riktig for å løse naturkrisen, og å snu den nedadgående utviklingen for verdens arter.
Basert på flere rapporter og anbefalinger fra FNs naturpanel, erklærte mange statsledere natur- og klimakrise i september 2020. Blant de som støttet erklæringen var Norges daværende statsminister Erna Solberg, presidenten for EU-kommisjonen (Ursula von der Leyen) og statsminister Justin Trudeau i Canada (som det største enkeltlandet).
Naturpanelet er også tydelig på at intakte økosystemer både er viktige for naturgoder, for artenes leveområder og robusthet mot klimaendringer. Intakte økosystemer kan også dempe de negative konsekvensene av klimaendringer, for eksempel ved at myrområder kan dempe flom eller skog skjermer mot ekstreme temperaturer. Derfor kan vern av natur bidra til å dempe virkningene av klimaendringer. Økosystemer, slik som myr og skog, er også viktige for å binde karbon. Således er naturen og klimaet gjensidig avhengig av hverandre. Klimakrisen og naturkrisen henger dermed tett sammen.
FNs miljøprogram (UNEP) fikk medlemslandene med på at 2021–2030 blir tiåret for økologisk restaurering, blant annet som en følge av rådene fra FNs naturpanel.
Avtalen på FN-toppmøtet i Montreal
I desember 2022 ble en mer forpliktende naturavtale vedtatt på FN-toppmøte i Montreal som ledd i konvensjonen om biologisk mangfold. Denne sammenlignes med Paris-avtalen om klimakonvensjonen (2015). Naturavtalen forplikter landene til at minst 30 % av land og hav skal bevares (naturvern) innen 2030, og har målformuleringer om at all natur skal forvaltes bærekraftig. I avtalen er det også et mål om at 30% av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030. De rike landene gikk også sammen om å etablere en økonomisk ordning på flere hundre milliarder dollar til naturfinansiering. Deler av dette skal være overføringer fra industriland til utviklingsland for å snu naturtapet også i fattigere land.
Les mer i Store norske leksikon
- antropocen
- Biomangfoldkonvensjonen
- EUs grønne vekststrategi
- FNs bærekraftsmål
- FNs naturpanel
Eksterne lenker
Litteratur
- Dag O. Hessen (2021). Verden på vippepunktet – hvor ille kan det bli? Res Publica forlag.
- Anne Sverdrup-Thygeson (2020). På naturens skuldre. Kagge forlag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.