Innrissede hieroglyfer.

Corel. begrenset

Hieroglyfer, (av hiero- og gr. 'risse inn'), gammelegyptisk billedskrifttegn. Hieroglyfene ble brukt til å skrive egyptisk (gammelegyptisk) språk med i over 3000 år. De kan spores tilbake til 3000-tallet fvt.

De siste hieroglyfene vi kjenner ble funnet i Philae-tempelet i Sør-Egypt og dateres til 394 evt. De gamle egypterne mente selv at den hieroglyfiske skriften var skapt av gudene. Hieroglyf er en oversettelse til gresk av gammelegyptisk medu-netjer 'gudenes ord'. Hvert enkelt hieroglyfisk tegn kaltes tit 'tegn, bilde, form'.

Hieroglyfene kan klassifiseres i tegn som gir mening, og tegn som representerer språklyder. Skriften inneholder dermed:

  1. Billedtegn eller piktogrammer hvor hvert bilde betegnet en ting
  2. Lydtegn eller fonogrammer som uttrykte én, to, tre eller flere. konsonanter, og som ble brukt som bokstaver for å skrive andre ord eller deler av andre ord.
  3. Determinativer eller tegn som uttrykker begreper. Determinativene ble føyd til på slutten av ordene og hjalp til å skille ordene fra hverandre samt understreke hva et ord betydde.

Hieroglyfene fremstilte vesener og ting som omgav de gamle egypterne i deres hverdag: mennesker, dyr, planter, redskaper og andre gjenstander. Den hieroglyfiske skriften bestod opprinnelig av 764 tegn. I senere perioder ble det utviklet opptil 6000 tegn. Men ikke alle tegnene var i bruk samtidig i de ulike historiske periodene.

Hieroglyfer ble malt eller risset inn på vegger, papyrus, statuer og diverse monumenter. Inskripsjonene ble skrevet horisontalt eller vertikalt. De leses fra høyre til venstre eller omvendt. Det er tegnene som fremstiller dyr, fugler eller mennesker som viser leseretningen, da man skal lese slik at man ikke nærmer seg disse bakfra.

Estetiske betraktninger spilte en betydelig rolle i den interne utformingen av inskripsjonene. Tegnene ble derfor gruppert i usynlige firkanter som sikret et harmonisk resultat. Fra det gamle riket (ca. 2543-2120 fvt.) skrev egypterne språket sitt med både hieroglyfer og såkalt hieratisk skrift, som bestod av forenklede hieroglyfer. Disse to skrifttypene ble brukt samtidig.

Hieroglyfene ble først og fremst brukt på monumenter, mens hieratisk skrift ble brukt til daglig. I tiden ca. 600 fvt.–ca. 400 evt. ble det brukt en forenklet form av hieratisk skrift, såkalt demotisk skrift.

Det var franskmannen Jean-François Champollion som i 1822 fant nøkkelen til tydningen av hieroglyfene da han dechiffrerte Rosetta-steinen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.