Foto av tittelblad i bok med latinske ord og fraser.
Linnés Species Plantarum regnes som starten på det moderne systemet for vitenskapelig navngivning i botanikk.
Tittelblad Carl von Linnés Species Plantarum, 1753
Av .
Firedelt bilde av Linnés herbarium, først hyller med stabler av gulnede papirmapper, så nærbilde av mappene, så en åpnet mappe, til sist arkene fra mappen spredt utover. Det er pressede planter med noen notater på hvert ark.
Carl von Linné samlet og systematiserte et stort antall planter, og laget systemet som brukes for vitenskapelige navn. Herbariet hans eies nå av Linnean Society of London.
Linnés eget herbarium
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vitenskapelige navn, ofte kalt latinske navn, er navn som brukes i vitenskapen på planter, dyr, sopp og andre organismer, til forskjell fra populærnavn. En art skal kun ha ett vitenskapelig navn, men kan være kjent under flere populærnavn. For eksempel er Tussilago farfara det vitenskapelige navnet på arten vi kjenner under populærnavn som hestehov og leirfivel.

Faktaboks

Også kjent som

vitenskapelig navn, binær nomenklatur, binomial nomenklatur

Alle arter som er beskrevet av vitenskapen har navn bestående av to ledd. Systemet tar utgangspunkt i arter og slekter. Først kommer slektsnavnet (med stor forbokstav, som Tussilago), deretter artsnavnet (eller epitetet), dette skal alltid ha liten forbokstav (som farfara).

Etter de to navnene legger man ofte til navnet til den som beskrev arten. Dette navnet kaller vi forfatternavn eller autornavn. I tilfellet Tussilago farfara L. er navnet Carl von Linné forkortet L. Forfattere av plantenavn har en standardisert form eller forkortelse som er registrert i databasen International Plant Names Index (IPNI). Siden et vitenskapelig artsnavn har to ledd kalles systemet også binær nomenklatur.

Systemet ble innført av Carl von Linné. Det er litt forskjellige regler og konvensjoner for navngivning i de ulike organismegruppene. I zoologi kan en art ha samme slektsnavn og artsnavn, for eksempel heter jerv Gulo gulo. Slike dobbeltnavn er ikke tillatt innen botanikk.

Hvis man oppdager at en art har blitt beskrevet to ganger, altså at arten har to vitenskapelige navn, er det alltid det eldste navnet som skal brukes. Tidligere vitenskapelige navn som ikke lenger skal brukes kalles synonymer. I zoologi kalles navnet som skal brukes gyldig navn, og i botanikk kalles det akseptert navn.

Forskjellige organismegrupper har forskjellige starttidspunkt, det vil si at navn publisert før disse tidspunktene ikke regnes med:

  • Planter: Species plantarum - 1753 – Linné
  • Dyr: Systema naturae – 1758 – Linné
  • Moser: Species muscorum – 1801Johann Hedwig
  • Fossile planter: Flora der Vorwelt – 1820 – Kaspar Sternberg

Eksempler på vitenskapelige navn og tilhørende populærnavn

Hvorfor bytter arter vitenskapelige navn?

Foto av rosmarin, mange stilker står tett sammen innenfor en ring av steiner, som en busk.
Tidligere hadde rosmarin det vitenskapelige navnet Rosmarinus officinalis. Etter nyere systematisk forskning er den flyttet til salvieslekten, og er derfor nå omdøpt til Salvia rosmarinus.
Rosmarin
Av /Shutterstock.

Alle arter har kun ett godkjent vitenskapelig navn. Likevel skjer det at arter får endret sitt vitenskapelige navn. Det er fordi forskning gjør at vi stadig får bedre innsikt i slektskapet mellom arter og slekter. Da blir det av og til behov for å endre vitenskapelig navn.

Samme art beskrevet flere ganger

Det er ikke uvanlig at man finner ut at en og samme art er beskrevet mer enn en gang. Da er regelen at navnet som ble gitt i den første beskrivelsen av arten, som også kalles protologen, blir det vitenskapelige navnet, uansett om arten har blitt kalt noe annet i lang tid.

Flytting mellom slekter

Hvis det viser seg at en art med et gitt slektsnavn er plassert i feil slekt, og er nærmere beslektet med arter i en annen slekt, må arten overføres til riktig slekt. Da får arten nytt slektsnavn, men beholder artsnavnet, om det ikke finnes fra før. For eksempel ble en snegle beskrevet i 1957 under navnet Abra cadabra. I 1995 ble den flyttet til slekten Theora, og navnet ble Theora cadabra. Til slutt fant forskere ut at sneglene hørte til en annen art som hadde fått navn tidligere, og ble da innlemmet, eller synonymisert, under navnet Theora mesopotamica. Nye arter kan da heller ikke få navnet Abra cadabra. Et vitenskapelig navn kan bare brukes en gang, uavhengig om det er gyldig/akseptert eller ei.

Splitting av slekter

Det hender også at en slekt splittes opp i to eller flere slekter. Da må nye slektsnavn gis til de artene som skal klassifiseres i nye slekter.

Unntak

Megalosaurus-kjeve

Megalosaurus var den første dinosauren som ble navngitt. Her er en tidlig illustrasjon av fossilet av kjeven, fra boken The Vestiges of Creation (11. utgave, 1860) av Robert Chambers.

Unntaksvis kan arten beholde sitt vitenskapelige navn selv om et eldre navn oppdages, men da må dette vedtaes spesielt. For dinosaurslekten Megalosaurus oppdaget man at den første beskrivelsen hadde navnet Scrotum humanum, dette navnet kom av at fossilet så ut som en menneskelig testikkel. Paleontologene vedtok da at slekten fikk beholde navnet Megalosaurus.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg