Faktaboks

Den arabiske halvøy
arabisk Al-Jazirah al-Arabiyah
Uttale
arˈabiske halvøy
Saudi-Arabia (Hovedkart)

Den arabiske halvøy mellom Persiagulften og Rødehavet.

Av /Store norske leksikon ※.

Den arabiske halvøy, ligger i Midtøsten og er den vestligste av de tre store halvøyene i Sør-Asia, rundt 2 600 000 kvadratkilometer stor. Halvøya grenser i øst mot Persiabukta og Omanbukta, i sør mot Det arabiske hav og Adenbukta, i vest mot Rødehavet og i nord mot Den syriske ørken.

I nordvest er den knyttet til Afrika gjennom det 116 km brede Suezeidet. Sinaihalvøya regnes gjerne som en del av Den arabiske halvøy. Halvøya omfatter i sin helhet statene Saudi-Arabia, Qatar, De forente arabiske emirater, Oman og Jemen, i tillegg til deler av Egypt, Israel, Jordan, Irak og Kuwait. Utenfor kysten i øst ligger Bahrain.

Natur

Oase, Oman
Den arabiske halvøy har generelt lite nedbør, men enkelte steder kommer grunnvannet til overflaten og danner oaser, som her i Oman, sørøst på halvøya.

Arabiske halvøy består av en solid grunnfjellsplate, dekket av yngre lag av sandstein og kalkstein. Den ble i tertiærtiden brukket løs fra den afrikanske grunnfjellsplaten, og heller nå mot øst. Langs kysten i vest og sør ligger høye randfjell. Fjellene er høyest i sørvesthjørnet av halvøya. Høyest er Hadur Shuayab i Jemen, med en topp på 3760 meter over havet.

Fra randfjellene trapper landskapet seg ned til en smal kystslette langs Rødehavet og Adenbukta. Mot øst skråner terrenget jevnt ned til Persiabukta. Kystområdet langs Persiabukta er flatt og ensformig, og langs kysten er det vidstrakte korallrev. I Oman i sørøst hever det seg en fremtredende fjellkjede, Jabal Akhdar, med topper opp til 3035 moh.

Utstrakte områder på Den arabiske halvøy er ørken. I nord ligger Nefudørkenen (al-Nufud), og fra den strekker Dahnaørkenen seg som et smalt belte mot sørøst. I sør ligger det største ørkenområdet, Rub al-Khali, som har en utstrekning på cairka 650 000 kvadratkilometer.

Klima

Mesteparten av halvøya har ørkenklima. I nord ligger årsnedbøren på 200–100 mm, mens innlandsstrøkene lenger sør får enda mindre nedbør. Fjellstrøkene i sør får mer nedbør, opptil 500–1000 mm årlig i Asir og Jemen. I innlandet er himmelen nesten alltid skyfri, og på grunn av utstrålingen blir det derfor store temperaturvariasjoner mellom dag og natt og sommer og vinter.

Vegetasjon

Utenfor ørkenstrøkene er det tørr steppevegetasjon. I fjellstrøkene og dalførene i innlandet finnes det brukbare beiter også i tørketiden. Enkelte steder trenger grunnvannet opp i dagen, og der er det oaser. De nedbørrike områdene i sør har en forholdsvis frodig vegetasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg