Jervebås
Av /Samfoto/NTB.

Felle er fangstredskap for matnyttig vilt eller rovvilt. Det skilles mellom feller som avliver viltet og feller som fanger viltet levende. Miljødirektoratet har detaljerte bestemmelser for hvilke typer feller som er tillatt og hvordan fellene skal brukes.

En av de viktigste bestemmelsene er at fangsten må innrettes slik at den bare rammer de viltarter som redskapet er tillatt for. Fangstredskaper skal heller ikke settes ut i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker og husdyr. Det er ikke tillatt å bruke levende lokkedyr som åte i fangstredskaper.

Fangstredskaper som er satt ut skal være merket med brukerens navn og adresse og eventuelt telefonnummer.

Feller som avliver viltet

Fallstokk
Fallstokk. Som gildremekanisme er en såkalt «firetallsmekanisme» (med skråarm, gillerarm og støttearm) mest kjent.
Fallstokk
Snare

Snare er et fangstredskap for småvilt og fugler som består av en renneløkke, oftest av hestetagl eller tynn metalltråd, festet til en gren eller lignende, satt opp der hvor viltet ventes å passere. Viltet får hodet, men ikke kroppen gjennom, og under anstrengelsene for å komme fri strammes renneløkken, og viltet blir kvalt.

Følgende typer fangstredskap som avliver viltet er tillatt:

  • Slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt.
  • Fallem, flak og fallstokk til mår, villmink og røyskatt.
  • Snare til lirype og fjellrype.

Slagfeller, fallemmer, flak og fallstokker skal virke på en slik måte og ha en slik slagkraft at viltet blir drept øyeblikkelig. Slagfeller til fangst av mår og villmink skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets kranium/nakke, eller som slår med et sakseslag mot dyrets kranium/nakke. Slagfeller til fangst av bever, bisamrotte og beverrotte skal alltid plasseres under vann.

Når man bruker slagfelle til å fange mårhund eller vaskebjørn er det påbudt å sette opp en plakat som varsler om dette i umiddelbar nærhet av fangststedet, for å unngå skade på mennesker og husdyr. Fangstredskap som ikke er plassert og merket i samsvar med bestemmelsene, kan fjernes av grunneier, politiet eller offentlige naturoppsynsmyndigheter.

Når man bruker feller som avliver viltet, plikter man å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang i uka.

Kravet om at fangstredskaper skal være merket med navn, adresse og telefonnummer gjeldet ikke for rypesnarer. Den som skal bruke snarer til å fange rype, plikter imidlertid å føre tilsyn med snarene minst annenhver dag.

Feller som fanger viltet levende

Minkfelle
Fangstbur til villmink.
Minkfelle

Følgende typer fangstredskap er tillatt til levendefangst av vilt:

  • Fangstbås til grevling, rødrev og mårhund av typene etter typer og standarder som er bestemt av Miljødirektoratet.
  • Jervebås og gaupebås når statsforvalteren har gitt tillatelse for den enkelte bås.
  • Fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, ravn, kråke (kråkefelle) og skjære.

For bruk av fangsbås skal det gis opplysninger om type fangstinnretning, nøyaktig stedsangivelse og navn på den ansvarlige jegeren/fangstmannen til kommunen innen ti dager før fangsten starter. Dette påbudet gjelder ikke for fangst av gaupe og jerv.

Bruker av fangstredskap som fanger viltet levende, plikter å føre tilsyn med fangstredskapet minst én gang i døgnet. Ved fangst av villmink, gaupe og jerv skal det minst føres tilsyn hver morgen og kveld. Brukeren plikter straks å slippe fri fredet viltart eller viltart som ikke tillates fanget i vedkommende redskap.

Ved tilsyn med fangstredskap som fanger viltet levende, plikter brukeren straks å avlive innfanget vilt. Avlivingen skal skje sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg