Store norske leksikon
Harddisk, enhet for datalagring. En harddisk benytter én eller flere aluminiumsplater med et magnetiserbart belegg der data lagres i form av magnetiske flekker. Flekkene er ordnet i et system av spor og sektorer og skrives og leses ved hjelp av et antall skrive/lesehoder.
Faktaboks
- etymologi:
-
av engelsk ‘hard plate’
- også kjent som:
-
platelager, magnetplatelager
Navnet skyldes at platene i en harddisk er stive (harde), i motsetning til den tynne og bøyelige plastplaten i en diskett (floppydisk).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.