Tre stender
En fransk fremstilling av stendersamfunnet på 1200-tallet: Prest, ridder og arbeidsmann.
De tre stendene smir den franske grunnloven
De tre stendene smir den franske grunnloven i 1791.

Stender er de ulike gruppene i et standssystem eller standssamfunn. Historisk sett har begrepet blitt brukt om et samfunnsideal som preget europeiske stater fra tidlig middelalderen og fram til 1800-tallet. Standssystemet delte samfunnet opp i samfunnsgrupper med forskjellige forpliktelser og rettigheter. Vanligvis ble samfunnet delt i tre stender: presteskapet, aristokratiet og allmuen.

Faktaboks

Etymologi

stender er flertall av en stand (en sosial klasse, gruppe)

Også kjent som

standssamfunn, stendersamfunn

Stender var dypt forankret i organiseringen av mange europeiske land fra høymiddelalderen og fram til 1800-tallet. Det mest kjente eksempelet blant disse er det franske Ancien Régime («det gamle styret», «det gamle samfunn»), hvis eksistens var en medvirkende årsak til den franske revolusjonen i 1789.

I moderne tid blir stender både i dagligtale og innen samfunnsvitenskapelig forskning blir stand og stender brukt mer generelt som samlebegrep for samfunnsgrupper basert på deres status.

Tre stender

I sin reneste form var standssamfunnet organisert rundt tre stender med forskjellig status og plikter.

  1. Førstestanden bestod av kirken og dets representanter, også kalt oratores, de som ber til Gud. Førstestanden skulle sikre samfunnets forhold til Gud. Førstestanden var i teorien åpen for alle innbyggere. I praksis bestod førstestanden nesten utelukkende av menn, og de fleste, i det minste i høyere posisjoner, kom fra aristokratiske familier.
  2. Andrestanden, eller milites (de som kjemper), bestod av dem som med våpenmakt skulle beskytte samfunnet fra verdslige trusler. I praksis bestod denne etter hvert av et arvelig aristokrati og ridderstand.
  3. Tredjestanden bestod av agricolae, de som dyrker. Dette var den store allmuen av befolkningen som skulle stå for de materielle behovene i samfunnet, som å dyrke mat og lage klær, redskaper og andre produkter.

I praksis var det en del forskjeller fra land til land i hvordan standssystemet var organisert. I Norden ble borgere etter hvert skilt ut som en separat stand fra bøndene, samt at det også fantes en voksende gruppe standsløse uten egen eiendom og med lite formelle politiske rettigheter.

I teorien var denne samfunnsordenen ment å skape sosial harmoni, ved å gi forskjellige rettigheter og forpliktelser til representantene for hva middelaldertenkere anså som de tre viktigste funksjonene i samfunnet. I praksis ble standssystemet et sterkt hierarkisk system med lite sosial mobilitet, hvor første- og andrestanden hadde en rekke særrettigheter og lite forpliktelser, mens tredjestanden hadde få rettigheter, men en mengde forpliktelser til statsmakten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Jon Gunnar Arntzen

God artikkel, men jeg savner en omtale av og henvisning til riksstendene i Det tysk-romerske riket. Emnet er grundig behandlet i hovedartikkelen om riket, og under oppslagsordet riksstendene, men bør nok også omtales her.
Vennlig hilsen
Jon Gunnar Arntzen
fagansvarlig Tysk-romerske rike

svarte Ida Scott

Hei, Jon Gunnar! Du har rett i at det er litt som mangler her, men artikkelen skal utvides og ligger på arbeidslista til fagansvarlig. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg