Ghana (økonimisk aktivitet)

Ghana: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.
Kakaobønner tørker i solen
Ghanas økonomi er i stor utstrekning basert på eksportinntekter fra kakao og gull.
Ghana (Befolkning) (marked, Kumasi)

Markedet i Kumasi Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Ghana har gjennom flere år hatt jevn økonomisk vekst, og blir framholdt som en afrikansk suksesshistorie, som i 2012 ble klassifisert som et lavere middelinntektsland. Samtidig som vekst og velstandsutvikling har vært betydelig lever om lag en tredel av alle ghanesere under fattigdomsgrensen. Urbaniseringen har vært betydelig, og fra 2020 bor 57 prosent av befolkningen i byer.

Ghanas økonomi er i stor utstrekning basert på eksportinntekter fra kakao og gull, og både landbruk og gruvedrift spiller en sentral økonomisk rolle. Samtidig har Ghana en i afrikansk målestokk utviklet industri og servicesektor – og sistnevnte er blitt landets viktigste. Landet har også forekomster av andre mineraler, samt et omfattende skogbruk og fiskeri. Fra 2010 er Ghana også en eksportør av olje, etter at store forekomster ble påvist i 2007.

Ghana har en forholdsvis omfattende industriproduksjon, særlig i hovedstaden Accra og de to havnebyene Takoradi og Tema. Ghana har også et betydelig potensial for turisme, og har – med basis i vekst og utbedring av infrastrukturen – satset også på denne sektoren.

Historisk utvikling

Ved selvstendigheten i 1957 var Ghana ansett som et av de mest utviklede og velstående i tropisk Afrika, med betydelige valutareserver i Storbritannia som resultat av koloniens omfattende eksport av råvarer, fremfor alt kakao og gull. Sammenlignet med andre afrikanske kolonier var det i Ghana en godt utviklet infrastruktur og offentlig sektor, ikke minst innen utdanning – som en viktig forutsetning for økonomisk utvikling.

Ghanas myndigheter la etter selvstendigheten stor vekt på å videreutvikle blant annet skolevesenet, med de offentlige kostnader det hadde. Investeringer i modernisering og utvikling spiste opp valutabeholdningen, og økonomisk nedgang og stagnasjon satte inn tidlig i 1960-årene.

Økonomiske vansker ble angitt som årsak for militær inngripen i det politiske liv, hvilket ikke bidro til å bedre økonomien. Landets senere økonomiske problemer fortsatte til langt inn i 1980-årene, da gjennomgripende økonomiske reformer ble iverksatt med støtte fra IMF og Verdensbanken, gjennom de såkalte Economic Recovery Programmes (ERP), fra 1983.

Reformene førte også til at Ghana oppnådde økt bistand fra flere land, samt etter hvert private utenlandske investeringer, og i mer enn et tiår ble Ghana ansett som et av de mest vellykkede eksempler på denne strukturtilpasningspolitikken. Denne politikken gav Ghana forholdsvis høy økonomisk vekst, og et grunnlag for videre utvikling. Samtidig forverret den levekårene for mange, ikke minst bybefolkningen, mens småbønder mistet mye av den sikkerhet de tidligere hadde hatt, med garanterte priser særlig på kakao.

For å bøte på disse negative utslagene iverksatte regjeringen i 1988 et eget sosialt program. Et ledd i strukturtilpasningspolitikken var å privatisere statseide bedrifter, og Ghana har i større utstrekning enn mange andre afrikanske land lykkes med å avhende statsselskap.

Andre deler av offentlig virksomhet er blitt redusert i omfang, med bortfall av et stort antall arbeidsplasser som én følge. Blant de privatiserte statsbedriftene hører gruveselskapet Ashanti Goldfields Company Ltd., som er blitt overtatt av sørafrikanske Anglo American Plc Company (tidligere Anglo American Corp. of South Africa), og som gjennom sitt ghanesiske datterselskap har investert i annen gruvedrift i regionen.

En av årsakene til landets økonomiske problemer har vært avhengigheten av inntektene fra to varer som har dominert eksporten; både for kakao og gull er det betydelige prissvingninger på det internasjonale markedet. Ghana var ved selvstendigheten verdens største eksportør av kakao. Etter en lengre periode med lite nedbør, kom det i 1998 til en energikrise som følge av for lite vann i Voltadammen; store deler av industrien måtte gå med sterkt redusert kapasitet som følge av elektrisitetsmangel. Blant annet skal import av gass fra Nigeria møte det stadig voksende behovet for energi.

Fra midten av 1990-årene har Ghana hatt en høyere økonomisk vekst enn de fleste land i Afrika og verden for øvrig. Veksten er tilskrevet den lange perioden med politisk stabilitet, kombinert med en markedsorientert økonomisk politikk som blant annet har tiltrukket seg utenlandske investeringer. Samtidig har landet sterkt redusert sin utenlandsgjeld, dels gjennom nedbetaling, dels som følge av ettergivelse. Ghana er også blitt et regionalt senter handels- og investeringssenter, og landet ble av Verdensbanken i 2008 ansett som det beste landet i Vest-Afrika for forretningsdrift.

Landbruk og fiske

Ghana (innhøsting av kakao)

Ghana er en av verdens største kakaoprodusenter. Bildet viser innhøsting av kakaobønner. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Ghana (Landbruk, fiske) (løkdyrking)

Jordbruk er blant landets viktigste næringsveier. Bildet viser dyrking av løk ved hjelp av kunstig vanning. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Landbruk er tradisjonelt Ghanas viktigste næringsvei, og en pådriver for den økonomiske og sosiale utviklingen i landet. På 2000-tallet har jordbrukets relative betydning avtatt noe, men sektoren sysselsetter fortsatt over 40 prosent av de yrkesaktive, og står for cirka 18 prosent av BNP (2017). Flertallet av husholdningene på landsbygda er engasjert i landbruk. I likhet med andre deler av ghanesisk økonomi har det over en lengre periode vært betydelig vekst i landbruket, på i gjennomsnitt vel 5 prosent per år.

Ved siden av en rekke matprodukter for lokalt konsum, dyrkes flere varer for eksport. Det viktigste eksportproduktet fra landbruket har gjennom flere tiår vært kakao, som fortsatt er Ghanas viktigste eksportartikkel, sammen med gull. I senere år er det satset på større bredde i den eksportrettede delen av landbruket, med økt produksjon av blant annet frukt og blomster. Til tross for økte investeringer i sektoren, tas ikke potensialet ut, hvilket ikke minst skyldes mangelfull bruk av teknologi, herunder irrigasjon og mineralgjødsel. Økt produksjon skyldes mest at nye arealer er tatt i bruk, mens produktiviteten er forblitt lav.

Forsøk blant småbønder som dyrker mais har vist at avlingene kan dobles eller tredobles ved bruk av bedre såkorn og mineralgjødsel. Det siste blir subsidiert av regjeringen, og det norske selskapet Yara er største leverandør av mineralgjødsel til Ghana.

En stor del av Ghanas landareal ligger i det tørre nord, som ofte rammes av tørken i Afrikas Sahel-belte. Samtidig har Ghana, blant annet i den langstrakte Voltasjøen, bra tilgang på vann. Jordbruket forventes å kunne bli negativt påvirket av pågående klimaendringer. To norske selskaper, Biofuel og ScanFuel, har etablert seg i landet for å utvikle produksjon av biobrensel, et potensielt satsingsområde innen landbruket.

Ghana er tradisjonelt en av verdens aller største produsent av kakaobønner, men etter en betydelig nedgang i avlingene på 1970-tallet gikk både Elfenbenskysten og Brasil forbi i produksjon. Som følge av en målrettet satsing på opprustning av kakaosektoren fra midten av 1980-årene, har avlingene tatt seg opp. Til satsingen hørte særlig nyplanting for å erstatte eldre og syke trær, samt en reorganisering av hele sektoren, blant annet med avskaffing av det statlige omsetningsmonopolet 1993, som del av liberaliseringen av økonomien.

Fra 2001 har private selskap også anledning til å delta i eksport av kakao. Det er også satset mye på forskning for å forbedre både avkastning og kvalitet. Kakao ble innført i det daværende Gullkysten allerede i 1897. Kakaonæringen har i et hundreår vært en grunnpilar i landets økonomi, både fordi den gir betydelig kontantinntekter og fordi den vesentlig dyrkes av småbønder. Kakaodyrking kan dessuten kombineres med dyrking av andre vekster.

Selv om det er relativt liten foredling av kakaobønnene i Ghana, skaper denne del av landbruket ringvirkninger i økonomien, og det er anslått at nær 40 prosent av landets befolkning, direkte eller indirekte, får sin inntekt fra kakao – som også står for nærmere 15 prosent av BNP. I tiltagende grad har det lykkes Ghana i å foredle en større del av kakaohøsten, for derved å øke eksportverdien og valutainntjeningen. Blant annet har de multinasjonale selskapene Cargill og Mars investert i nye anlegg.

Kakao er det jordbruksproduktet som skaffer Ghana størst eksportinntekter. Andre tradisjonelle grøder for eksport er kaffe, palmekjerner, kopra, bananer, kolanøtter og rågummi, men satsing på frukt og grønnsaker samt nøtter har skutt fart særlig fra tidlig i 1990-årene.

Til innenlandsk forbruk dyrkes maniok, yams, taro, melbananer og ris i sør, og mais, hirse, jordnøtter (peanøtter) og litt ris i nord. Men Ghana er ikke helt ut selvforsynt med matkorn, og særlig importeres ris og hvete. Det dyrkes også en del bomull, særlig for den innenlandske tekstilproduksjonen. På grunn av tsetsefluen er husdyrholdet konsentrert til den nordlige delen av Ghana og til kystsletta ved Accra, og har forholdsvis liten betydning.

Skogbruk

Ghana har mye skog, som dekker cirka en tredjedel av arealet, og skogbruket er av stor økonomisk betydning, samtidig som skogene også er viktige for produksjon av mat og brensel. Det er lagt betydelig vekt på å vri eksporten fra råtømmer til halvfabrikata, og Ghana eksporterer i prinsippet ikke lenger råtømmer.

Det eksporteres i alt rundt 50 forskjellige treslag, hvorav ceiba og wawa står for de største volumene og inntekten, fulgt av mahogni, som oppnår er høyere pris.

Treindustrien er en betydelig del av Ghanas industrisektor, og trevirke er blant landets viktigste eksportartikler. Det er innført begrensninger på utvinning og eksport, for å verne om skogene, og det er oppfordret til økt utnytting av flere treslag enn de tradisjonelle, som har vært under stort press. Et sertifiseringssystem er innført fra 1999. En stor del av samlet avvirkning går til brensel. Uberørte skogsområder, som dels omfattes av vernede nasjonalparker, utnyttes i tiltagende grad til økoturisme.

Fiske

Ghana, Elmina

Elmina ble grunnlagt av portugiserne på 1400-tallet, og ble tidlig et viktig senter for europeernes handel på Gullkysten. I dag er byen en av landets viktigste fiskehavner. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Det drives et rikt fiske, hovedsakelig utenfor kysten, men også i Voltasjøen. Tema er den viktigste fiskehavnen, etterfulgt av Elmina og Takoradi. Norsk bistand bidro i 1960-årene til utvikling av fiskerisektoren i Ghana, samt med eksportkreditt for fiskefartøyer i 1970-årene. Det siste bidro til at Ghana utviklet en betydelig statsgjeld til Norge, som senere del ble betalt, dels ble ettergitt.

Bergverk

Ghana har betydelige mineralforekomster, og drivverdige forekomster fremfor alt av gull, diamanter, mangan og bauxitt. Landets produksjon av olje tok til for alvor fra 2009–2010.

Utvinning av gull har lang tradisjon i Ghana, som i kolonitiden het Gullkysten (Gold Coast), og moderne gullbryting ble innført allerede i 1870-årene, det vil si før Sør-Afrika, som i det 20. århundre var kontinentets ledende gullprodusent. Målt i verdi er gull det klart viktigste mineralet som utvinnes, og Ghanas viktigste eksportartikkel.

Ghana er i dag Afrikas nest største produsent av gull, etter Sør-Afrika, og Ashanti-gruven i Obuasi er en av verdens rikeste. Siden åpningen i 1897 er det produsert over 30 millioner unser gull i Obuasi. Ghanas gullproduksjon stagnerte i 1960- og 1970-årene, men har senere tatt seg opp, særlig fra de renoverte gruvene tilhørende Ashanti Goldfields Ltd. (nå: AngloGold Ashanti Ltd.). Staten solgte fra 1994 sin eierandel på 55 prosent i selskapet til sørafrikanske Anglo American Plc. Denne privatiseringen er en av de aller største noen gang i Afrika. Økt investering i gullutvinningen førte gjennom 1990-årene til høyere produksjon. Utvinningen skjer ved flere gruver og av flere selskaper, også i små skala, både i dypet og i dagbrudd.

Det er påvist drivverdige forekomster på flere nye steder, og leting foregår fortsatt, primært i landets seks viktigste gullbelter. Noen av forekomstene finnes blant annet i skogsreservater, og utvinning vil komme i konflikt med miljøinteresser. Et tiltagende del av samlet produksjon skjer gjennom illegal utvinning.

Diamantproduksjonen skjer mest i gruvene ved Akwatia, samt av lokale skjerpere, og gikk tilbake på slutten av 1900-tallet, etter en rekordhøy produksjon på cirka 3,2 millioner karat i 1960, til cirka 200 000 karat, før den har tatt seg opp igjen – og var på cirka 1 million karat i 2005. Nesten hele produksjonen består av industridiamanter. Mangan utvinnes i Nsuta, og produksjonen økte sterkt i slutten av 1990-årene, da Ghana var verdens 8. største manganprodusent. Mangan er påvist i store deler av Ghana, ofte i tilknytning til gullforekomster.

Ghana har store forekomster av bauxitt, men utvinningen er forholdsvis liten (cirka 685 000 tonn per år), og skjer i Awaso. Produksjonen eksporteres, samtidig som bauxitt til aluminiumsmelteverket ved Tema importeres fra Jamaica, etter pålegg fra selskapet Kaiser Aluminium, som driver det. Det er også påvist tre større forekomster av jernmalm, som ennå ikke blir utnyttet.

Energi

Det ble gjort funn av råolje i 1970, deretter naturgass i 1974 og 1980. Først etter økning i oljeprisen tidlig i 1970-årene ble forekomstene ansett som drivverdige, og produksjon startet på Saltpond-feltet i 1978. Produksjonen ble eksportert for å bedre Ghanas handelsbalanse. I 2007 ble det gjort nye offshore-funn mot grensen til Elfenbenskysten, og utvinningen startet i desember 2009. I 2016 ble landets samlede oljereserver beregnet til 660 millioner fat (105 millioner kubikkmeter (m³)). Blant land med de største oljereservene i verden kommer Ghana på en 43. plass.

Norge har bistått Ghana i å utvikle lovverk for å forvalte oljerikdommen. Det er frykt for at oljerikdommen skal bli en byrde mer enn et bidrag til økonomisk utvikling, slik tilfellet har vært for eksempel i Nigeria. Det norske seismikk-selskapet TGS-Nopec har deltatt i kartlegging av Ghanas farvann. Oljeproduksjonen i 2021 var 55 millioner fat (8,7 millioner m³), som var en nedgang på 17 prosent fra 2020.

Det er også funnet betydelige gassreserver, som i 2015 ble beregnet til 22,7 milliarder kubikkmeter (tilsvarende 965 exajoule (EJ)). Det plasserer Ghana på 72. plass blant land med de største gassreservene. Nyere anslag antyder at forekomstene kan være mellom 42,5 milliarder m³ (tilsvarende 1500 EJ) og 48 milliarder m³ (tilsvarende 1700 EJ), men da er antatte og ennå ikke påviste forekomster inkludert.

Årlig produksjon har ikke vært nok til å dekke eget forbruk. Landet har derfor vært avhengig av å importere naturgass via the West African Gas Pipeline (WAGP). WAGP er en 678 km lang gassledning som går vestover fra Nigeria, i stor grad offshore, og forsyner Benin, Togo og Ghana med naturgass. Den kom i normal drift i 2012 og regnes for å være Afrikas første regionale transmisjonssystem for naturgass sør for Sahara.

Energiforsyning

Etter 1990 har energiforbruket i gjennomsnitt økt med 2,6 prosent per år. Justert for befolkningsøkningen var veksten kun 0,3 prosent per år. I 2019 var forbruket av primærenergi 473 petajoule (PJ), som per innbygger utgjorde 16,2 gigajoule (GJ). Til sammenligning er det gjennomsnittlige energiforbruket per innbygger i verden som helhet 79,1 GJ.

I 1990 var 82 prosent av energiforbruket basert på fornybar energi, i stor grad ved til husholdningene. Med et økende innslag av naturgass og petroleumsprodukter ble den fornybare andelen redusert til 43 prosent i 2019. Petroleumsprodukter er nå den viktigste energikilden med en andel på 41 prosent.

Elektrisitetsforsyning

Produksjonen av elektrisk energi var lenge i det alt vesentlige basert på vannfallsenergi. Nesten hele produksjonen kom fra kraftverket ved Akosombo-demningen ved Voltasjøen. Kraftverket ble ferdigstilt i 1966 og har i dag en produksjonskapasitet på 1020 megawatt (MW). Nytt vannkraftverk i Kpong (160 MW) kom i drift i 1982.

Mens kraftproduksjonen tidligere oversteg Ghanas eget forbruk og kunne eksporteres, inntrådte en kraftkrise fra annen halvdel av 1990-årene, blant annet på grunn av tørke og redusert vannstand i den kunstige Voltasjøen. Senere er det gjort en betydelig innsats for å øke kraftproduksjonen, som er vurdert til å være viktig for den videre økonomiske utvikling av landet. Det første varmekraftverket, Takoradi Power Station, kom i drift i 1997 og ligger i Aboadze. Kraftverket ble bygd i flere trinn og kan fyres med både råolje og naturgass. I 2022 var samlet produksjonskapasitet 550 MW, med planer om utvidelser til 682 MW. Et nytt varmekraftverk i Tema, som kom i drift i 2008, bidrar også til kraftforsyningen. Kraftverket blir fyrt med diesel og har en ytelse på 236 MW. Ny produksjonskapasitet bidro til at årlig kraftproduksjon i gjennomsnitt økte med 6 prosent i perioden 2000 til 2019. I de senere årene har landet hatt et kraftoverskudd som har gått til eksport.

Kraftproduksjonen i 2019 var 19,8 terawattimer (TWh). Mens fornybar energi i form av vannkraft var den dominerende energikilden i 1990 var kraftmiksen i 2019 dominert av fossil energi, i hovedsak naturgass, med en andel på 63 prosent.

Mesteparten av produsert elektrisk energi går til industrien, men i den senere tid har landet gjennomgått en betydelig elektrifisering. I 2020 hadde 85,9 prosent av befolkningen tilgang til elektrisitet mot 30,6 prosent i 1993. Sluttforbruket per i innbygger var 500 kWh i 2019 mot 320 kWh i 1990.

Industri

Ghana har en etter afrikansk målestokk omfattende industri, fra tradisjonell småindustri, via mellomstore anlegg for produksjon av blant annet tekstiler og sement, til oljeraffineri og aluminiumssmelter. Størstedelen av industriproduksjonen er innrettet for det lokale marked, men noe – blant annet halvfabrikata fra kakaoproduksjonen og skogbruket – eksporteres.

Industrien kunne tidlig i 1970-årene vise til en ikke ubetydelig vekst, før produksjonen sank drastisk rundt 1980, for så å ta seg betydelig opp igjen fra 1983, blant annet som følge av strukturtilpasningspolitikken, som bidro til å stimulere produksjon til erstatning for import. Produksjonen økte i 1990-årene, til tross for økte produksjonskostnader. Landets største industriforetak er aluminiumverket i Tema (Volta Aluminium Co., VALCO), med en årskapasitet på rundt 200 000 tonn. Produksjonen var langt lavere i 1990-årene og deretter på grunn av energimangel.

Ghana har to sementfabrikker drevet av selskapet Ghacem Ltd., som ble etablert gjennom et samarbeid mellom den ghanesiske stat og norske Norcem i 1967. Den norske eierandelen, som i 1992 ble styrket gjennom en statlig nedsalg, gikk inn i Scancem International, som i 1999 ble overtatt av tyske Heidelberg Cement. Siden etableringen har Ghacem produsert over 30 millioner tonn sement.

I tiltagende grad har Ghana lykkes i å foredle mer av sine råvarer før eksport, ikke minst gjelder dette trevirke, dels også kakao. Storparten av industrien i Ghana er lokalisert til Accra, Tema, Sekondi-Takoradi og Kumasi.

Turisme

Ghana har et potensial for turisme, og denne industrien har hatt betydelig vekst siden 1990-årene, etter hvert som den politiske stabiliteten og økonomiske utviklingen har befestet seg. Samtidig som private selskap, ghanesiske og utenlandske, har investert i sektoren, har regjeringen gjennomført en rehabilitering av mange historiske minnesmerker. Ikke minst har Ghana en serie ganske unike minner etter slavetiden, i form av handelsstasjoner og fort bygd av blant annet portugisere, nederlendere og dansker.

Utenrikshandel

Kakao har tradisjonelt stått for 60–65 prosent av Ghanas eksportinntekter, men med lavere produksjon i 1990-årene – og økt produksjon og eksport av andre varer, har dette produktets relative betydning avtatt en del. Den andre dominerende eksportvaren er gull, og begge disse er gjenstand for betydelige prissvingninger på de internasjonale markedene, samt variable produksjonsvolum.

En normalt negativ handelsbalanse er i flere år ytterligere svekket av en omfattende smugling av kakao til nabolandene. Foruten kakao og gull eksporteres, tømmer og trevirke, frukt og grønnsaker, mangan, industridiamanter og bauxitt, samt aluminium. De viktigste importvarene er maskiner, transportutstyr, olje og oljeprodukter, kjemikalier og næringsmidler, derunder fisk og kveg.

Viktigste eksportmarked er Europa, og fremfor alt Nederland og Storbritannia. Ghana mottar en vesentlig del av sin import fra Nigeria og Kina, samt Storbritannia og USA. Størstedelen av utenrikshandelen går over havnene i Tema og Takoradi, samt i tiltagende grad med fly fra Accra. I 2008 ble et nytt fryseanlegg åpnet i Tema for eksport av frukt og grønnsaker.

Viktigste handelspartnere er Storbritannia og Nederland; regionalt Nigeria, som Ghana har en stor import fra. Størstedelen av utenrikshandelen går over havnene i Tema og Takoradi.

Samferdsel

Ghana har et etter afrikansk målestokk godt utbygd kommunikasjonsnett, selv om særlig veinettet ble sterkt nedslitt i 1970- og 1980-årene, til et rehabiliteringsprogram for veisektoren ble igangsatt i 1991. Veinettet utgjør rundt 109 500 kilometer (2009), og veitransporten dominerer det innenlandske transportbilde.

Det er 947 kilometer jernbaner (2014), av variabel kvalitet. Jernbanenettet er konsentrert til den sørligste delen av landet, og forbinder hovedstaden Accra og havnebyen Sekondi–Takoradi med Kumasi og brukes primært til godstrafikk, blant annet frakt av mineraler, tømmer og kakao for eksport – men også til persontrafikk. Det er vurdert å etablere nye linjer fra Kumasi til nabolandet Burkina Faso, samt å knyttet manganforekomstene ved Dori til det eksisterende nettet. Utnytting av landets bauxittforekomster avhenger også i stor grad av oppgradering av transportnettene.

Ghanas to viktigste havner er Takoradi og Tema (ved Accra), som ble rehabilitert i 1980-årene. Som følge av borgerkrigen i nabolandet Elfenbenskysten fra 2000, økte transittrafikken fra Burkina Faso, Mali og Niger, over Takoradi og Tema, betydelig, med sterk belastning på veinettet som følge. I noen grad brukes også Voltasjøen som transportvei.

Ghana Airways driver både innenlandske- og utenlandske flyruter; internasjonal lufthavn finnes ved Accra (Kotoka) og større flyplasser i Takoradi, Kumasi, Tamale og Sunyani.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg