Landbruk er tradisjonelt Ghanas viktigste næringsvei, og en pådriver for den økonomiske og sosiale utviklingen i landet. På 2000-tallet har jordbrukets relative betydning avtatt noe, men sektoren sysselsetter fortsatt over 40 prosent av de yrkesaktive, og står for cirka 18 prosent av BNP (2017). Flertallet av husholdningene på landsbygda er engasjert i landbruk. I likhet med andre deler av ghanesisk økonomi har det over en lengre periode vært betydelig vekst i landbruket, på i gjennomsnitt vel 5 prosent per år.
Ved siden av en rekke matprodukter for lokalt konsum, dyrkes flere varer for eksport. Det viktigste eksportproduktet fra landbruket har gjennom flere tiår vært kakao, som fortsatt er Ghanas viktigste eksportartikkel, sammen med gull. I senere år er det satset på større bredde i den eksportrettede delen av landbruket, med økt produksjon av blant annet frukt og blomster. Til tross for økte investeringer i sektoren, tas ikke potensialet ut, hvilket ikke minst skyldes mangelfull bruk av teknologi, herunder irrigasjon og mineralgjødsel. Økt produksjon skyldes mest at nye arealer er tatt i bruk, mens produktiviteten er forblitt lav.
Forsøk blant småbønder som dyrker mais har vist at avlingene kan dobles eller tredobles ved bruk av bedre såkorn og mineralgjødsel. Det siste blir subsidiert av regjeringen, og det norske selskapet Yara er største leverandør av mineralgjødsel til Ghana.
En stor del av Ghanas landareal ligger i det tørre nord, som ofte rammes av tørken i Afrikas Sahel-belte. Samtidig har Ghana, blant annet i den langstrakte Voltasjøen, bra tilgang på vann. Jordbruket forventes å kunne bli negativt påvirket av pågående klimaendringer. To norske selskaper, Biofuel og ScanFuel, har etablert seg i landet for å utvikle produksjon av biobrensel, et potensielt satsingsområde innen landbruket.
Ghana er tradisjonelt en av verdens aller største produsent av kakaobønner, men etter en betydelig nedgang i avlingene på 1970-tallet gikk både Elfenbenskysten og Brasil forbi i produksjon. Som følge av en målrettet satsing på opprustning av kakaosektoren fra midten av 1980-årene, har avlingene tatt seg opp. Til satsingen hørte særlig nyplanting for å erstatte eldre og syke trær, samt en reorganisering av hele sektoren, blant annet med avskaffing av det statlige omsetningsmonopolet 1993, som del av liberaliseringen av økonomien.
Fra 2001 har private selskap også anledning til å delta i eksport av kakao. Det er også satset mye på forskning for å forbedre både avkastning og kvalitet. Kakao ble innført i det daværende Gullkysten allerede i 1897. Kakaonæringen har i et hundreår vært en grunnpilar i landets økonomi, både fordi den gir betydelig kontantinntekter og fordi den vesentlig dyrkes av småbønder. Kakaodyrking kan dessuten kombineres med dyrking av andre vekster.
Selv om det er relativt liten foredling av kakaobønnene i Ghana, skaper denne del av landbruket ringvirkninger i økonomien, og det er anslått at nær 40 prosent av landets befolkning, direkte eller indirekte, får sin inntekt fra kakao – som også står for nærmere 15 prosent av BNP. I tiltagende grad har det lykkes Ghana i å foredle en større del av kakaohøsten, for derved å øke eksportverdien og valutainntjeningen. Blant annet har de multinasjonale selskapene Cargill og Mars investert i nye anlegg.
Kakao er det jordbruksproduktet som skaffer Ghana størst eksportinntekter. Andre tradisjonelle grøder for eksport er kaffe, palmekjerner, kopra, bananer, kolanøtter og rågummi, men satsing på frukt og grønnsaker samt nøtter har skutt fart særlig fra tidlig i 1990-årene.
Til innenlandsk forbruk dyrkes maniok, yams, taro, melbananer og ris i sør, og mais, hirse, jordnøtter (peanøtter) og litt ris i nord. Men Ghana er ikke helt ut selvforsynt med matkorn, og særlig importeres ris og hvete. Det dyrkes også en del bomull, særlig for den innenlandske tekstilproduksjonen. På grunn av tsetsefluen er husdyrholdet konsentrert til den nordlige delen av Ghana og til kystsletta ved Accra, og har forholdsvis liten betydning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.