Bob Marley
Av /NTB Scanpix ※.

Reggae er en musikkform fra Jamaica, utviklet blant den fattige, svarte befolkningen siden 1960-årene. Reggae er en særegen syntese av tradisjonell afrikansk musikk og tromming, modifisert av slavenes etterkommere, mento, som er den jamaicanske varianten av calypso, annen karibisk musikk og rhythm and blues fra USA.

Faktaboks

Uttale
rˈegə
Etymologi
jamaicansk-engelsk

Stil og innhold

Den første unike Jamaica-sjangeren etter mento ble kalt ska, og så hevdes det at hetebølgen på Jamaica i 1966 blant annet førte til at tempoet ble senket betraktelig. Rocksteady var navnet på den nye musikken, som etter kort tid utviklet seg til reggae, som gikk i enda langsommere tempo og har utviklet seg videre i diverse stilretninger, som dub (instrumentalreggae), lovers rock, dancehall og reggaeton.

Blant de mest karakteristiske trekkene i reggae er den slepende rytmen og den fremtredende plassen til bassen. Typisk for reggae er at instrumentene bytter roller. Gitaren fungerer som rytmeinstrument, mens bassen spiller en melodi i samspill med vokalen.

Rastafari-religionen står sentralt for flere artister, ikke minst i tekstene, som ofte inneholder et sterkt element av sosialt opprør. De fleste rastafari-artister opererer innenfor såkalt roots reggae eller conscious reggae, men det finnes også rasta-artister i dancehall, som Sizzla og Capleton.

Et særtrekk ved populærmusikken på Jamaica er den rollen mobile diskoteker, såkalte sound systems, har spilt siden 1960-årene. Radio på Jamaica regnet jamaicansk musikk som annenrangs og begynte først å spille noe reggae etter rastafari- og borgerrettighetsbevegelsene i 1970-årene. Sjangeren spredte seg i hovedsak takket være sound system-kulturen. Språklig har reggae og dancehall hatt stor betydning siden nasjonsspråket patwa ennå ikke er offisielt anerkjent; det er først og fremst gjennom musikken at patwa er blitt spredt og bevart.

Etter hvert begynte discjockeyene å bruke plater som akkompagnement for improviserte monologer. Dette ble kalt toasting, og denne musikken inspirerte i sin tur rap- og hiphop-musikken i USA. På Jamaica kalles før øvrig ofte en slik toaster for DJ, mens en discjockey kalles selecter. En mer klassisk syngende vokalist kalles singjay.

Artister og utbredning

Jamaica, reggae

Musikere på Jamaica

Av /NTB Scanpix ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Reggaemusikkens fremste representant er Bob Marley, som ble rockens første superstjerne fra den tredje verden. Ingen har kunnet ta hans plass internasjonalt etter at han døde i 1981, men mange dyktige utøvere holder musikken levende, og dessuten har en rekke musikere innen andre sjangere lånt elementer fra reggae.

I 1970-årene var Marleys viktigste kollegaer artister som blant andre Peter Tosh, Burning Spear, Jacob Miller, Dennis Brown, Jimmy Cliff, Culture, Marcia Griffiths, Lee «Scratch» Perry og Gregory Isaacs.

I 1980-årene utmerket navn som Black Uhuru, Sly & Robbie, Beres Hammond, Yellowman, Barrington Levy, Cocoa Tea, Shabba Ranks, Frankie Paul og Ziggy Marley seg.

1990-årene så en ny oppblomstring av reggae-artister som kombinerte rastafariverdier med virkemidler fra dancehall, som Buju Banton, Beenie Man, Bounty Killer, Shaggy, Sizzla, Capleton, Chaka Demus & Pliers, Morgan Heritage, Mr. Vegas, Anthony B og Damian Marley.

På 2000-tallet har nye talenter som Vybz Kartel, Popcaan, Mavado, Sean Paul, Shenseea, Koffee, Assassin, Ce'cile, Christopher Martin, Tarrus Riley og Dexta Daps utmerket seg.

Pendelbevegelsen mellom minimalistisk, temposterk dancehall for dansegulvet og mer melodisk tilbakelent roots har svingt fram og tilbake på Jamaica de siste 30 årene, og i 2012 gjorde klassisk roots reggae et kraftig comeback med solide reggae-album fra etablerte dancehallartister som Busy Signal, Da Professor, Romain Virgo, Ce’cile og I-Octane samt sterke bidrag fra en ny bølge med yngre rootsartister som Chronixx, Protoje og Kabaka Pyramid.

Det finnes også reggae-artister fra mange andre land, som sørafrikanske Lucky Dube, engelske Tippa Irie, tyske Gentleman, italienske Alborosie og norske Admiral P, Nico D og gruppa Manna.

Betegnelsen

Betegnelsen reggae har et noe omdiskutert opphav. Det kan være avledet av streggae, som på patwa (jamaicansk-engelsk) betyr uforskammethet, eller av regge-regge, 'krangel'.

Ordets opprinnelse er altså uklar, men Toots and the Maytals' single Do The Reggay (1968) er blitt forklart med at reggae kommer av «regular» – ettersom den umiddelbare musikalske forløperen for reggae ble kalt rocksteady. Men reggay var også navnet på en populær, men kortvarig dans på Jamaica på samme tid, så at det festet seg som sjangernavn kan også ha vært helt tilfeldig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg