Kringkasting, utsending av tale, musikk, bilder og lignende med radiobølger eller over tråd, ment eller egnet til å mottas direkte av allmennheten.
Faktaboks
- også kjent som:
-
eng. broadcasting
Ved tradisjonell kringkasting blir lyd og bilder omformet til elektriske signaler ved hjelp av mikrofon eller kamerarør. Disse signalene preges så inn, moduleres (se modulasjon), på elektromagnetiske bølger som stråles ut fra sendernes antennesystemer. Bølgene brer seg med lysets hastighet over store avstander og frembringer strømmer i antennen hos mottakeren. Disse strømmene mates inn i mottakerapparater for radio og fjernsyn, og ved en demodulasjonsprosess gjenvinnes de opprinnelige signalene og reproduseres i høyttalere eller på billedskjerm.
Utviklingen frem mot dagens kringkastingssystemer startet ved at den britiske fysikeren J. C. Maxwell i 1865 teoretisk påviste at elektromagnetiske bølger opptrer på samme måte som lysbølger, og at de brer seg med en hastighet på 300 000 km/s. Den tyske fysikeren H. Hertz greide i 1888 å frembringe slike bølger, og italieneren G. Marconi tok i bruk trådløs telegrafi ved å sende bølgene i pulser. Oppfinnelsen av elektronrøret i 1907 gjorde det mulig å generere rene sinusformede bølger som kunne moduleres med tale og musikksignaler, slik at kringkasting av slike signaler ble mulig.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.