Skisse av vannkraftverk:
A: Vannmagasin/ inntaksdam
B: Kraftverkshall
C: Turbin
D: Generator
E: Luke og grind
F: Trykksjakt
G: Transformator
H: Undervann/ avløp

Wikimedia/Knut A Rosvold. fri

Vannkraftverk, betegnelse på anlegg for utnyttelse av vannfallsenergi for produksjon av elektrisk energi. Et vannkraftverk består av selve kraftstasjonen (turbin, generator og transformator) som sammen med reguleringsanleggene (demninger, luker, overføringstunneler) utgjør et komplett anlegg. Et vannkraftverk uten nevneverdige innretninger for regulering av vanntilgangen kalles elvekraftverk. For en mer teknisk beskrivelse, se vannkraftstasjon.

Konsentrerte fallstrekninger ned til fjorder og lavlandsområder, kombinert med store nedbørsmengder, særlig i kystnære områder, har gitt gunstige betingelser for bygging av vannkraftverk i Norge. Vannkraftverkene kjennetegnes ved innretninger for magasinering av vann fra store nedbørsfelter, som samler flomvann og vann fra perioder i året med liten kraftetterspørsel, til neste vintersesong med større etterspørsel.

Laveste vannføring i elvene kan være om vinteren når alt fryser til, eller under sterk tørke på sensommeren, og kan være nede i 10–20 % av årlig gjennomsnittlig vannføring. Største vannføring under flom kan gå opp i flere hundre ganger størrelsen på laveste vannføring. Regulering av vannføringen gjennom oppsamling i vannmagasiner er derfor helt nødvendig for å tilpasse kraftproduksjonen til forbruksvariasjonen over året. Til sammen kan reguleringsmagasinene knyttet til landets vannkraftstasjoner samle 60–70 % av totalt årstilsig. I de mest regulerte vassdragene er reguleringsanlegg bygd slik at kraftstasjonene kan holde jevn produksjon gjennom hele året, eller til og med produsere mer om vinteren enn om sommeren, disse kaller vi helårsmagasiner. Magasiner som rommer mer enn et helt års tilsig benevnes flerårsmagasin.

Vannkraftverk klassifiseres etter størrelse i to hovedkategorier: Storskala kraft (større enn 10 MW installert effekt) og småskala kraft (mindre enn 10 MW installert effekt). Småskala vannkraftverk kan videre deles inn i tre underkategorier: mikrokraftverk (< 100 kW installert effekt), minikraftverk (100 kW - 1 MW installert effekt) og småkraftverk (1 MW- 10 MW installert effekt).

I andre land er muligheten for å bygge reguleringsmagasiner ofte mer begrenset, selv om variasjonene i vannføringen gjennom året kan være like stor som hos oss. Til gjengjeld kan behovet for magasinering av vann fra én periode av året til en annen for å dekke belastningen være mindre. Ofte kombineres vannkraftutbygging med magasinering av vann for irrigasjonsformål og flomdemping. Kraftstasjoner i de store elvene i Europa og andre verdensdeler bygges gjerne som elvekraftverk og for relativt lave fallhøyder, men på grunn av den store vannføringen kan det bli meget store anlegg – opp til flere tusen megawatt. Et av de største er Itaipu ved elven Paraná i i Brasil/Paraguay, med 12 600 MW. Et enda større anlegg – Tre kløfter-demningen i Chang Jiang (Yangtzekiang) i Kina – har en maskininstallasjon på 18 200 MW (2009).

Levetiden for et vannkraftanlegg er svært lang. Etter hvert som vannkraftteknologien er blitt utviklet i retning av tunneler og kraftstasjonshaller innsprengt i fjell, og slik demninger og reguleringsinnretninger nå utformes, er det vanskelig å forestille seg noen begrensning i anleggenes tekniske levetid. Økonomisk levetid for slike anlegg kan derfor også regnes å være meget lang. Magasiner i elver som fører mye erosjonsmateriale kan imidlertid bli gjenfylt og gjort ubrukelige. Vannkraftanlegg gir ingen forurensende utslipp. Vannkraft kan derfor i større grad enn noen annen form for produksjon av elektrisk energi sees i et perspektiv som favner flere generasjoner.

Det alt vesentlige av kraftproduksjonen i Norge foregår i kraftstasjoner som er lagt i fjellhaller, og tilførselen skjer som oftest gjennom tunneler. Dermed er det hovedsakelig demninger, fjelltipper og kraftoverføringslinjer som er synlige og kan skjemme landskapet. Varierende vannivåer i reguleringsmagasinene sammen med reduksjon av naturlig vannføring i elvene kan virke skjemmende og ødelegge livsmiljøet for planter og dyr i de berørte vassdragene. Hurtige vannstandsendringer knyttet til såkalt «effektkjøring» av kraftverkene kan gjøre mer skade enn langsomme sesongvariasjoner, bl.a. gir det problemer for småfisk som oppholder seg nær elvebredden. Blant tiltak for å redusere skadevirkninger kan nevnes bygging av laksetrapper, terskler m.m. Reguleringsmagasiner i forbindelse med vannkraftverk bidrar også til å redusere flomskader.

Ved bygging av vannkraftverk i Norge kreves spesiell tillatelse, konsesjon, etter i hovedsak tre lover: lov om vassdragsreguleringer, lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v., og energiloven. Uten konsesjon kan ingen andre enn staten selv erverve eiendomsrett eller bruksrett til vannfall som ved regulering gir en økt kraftproduksjon over en viss størrelse. Skader eller tapte rettigheter skal erstattes ved overenskomst eller rettslig skjønn. En søknad om regulering må kunngjøres og sendes ut til en rekke offentlige institusjoner i de berørte distrikter og legges ut til offentlig gjennomsyn. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tilrettelegger saksbehandlingen og gir til slutt sin tilråding til departementet, som fatter avgjørelse i saken. For større reguleringer eller hvis interesser står mot hverandre må saken forelegges Stortinget. Departementet sender da sitt forslag sammen med NVEs til Stortinget, som drøfter saken på grunnlag av innstilling fra stortingskomiteen. Etter Stortingets avgjørelse utsteder Kongen i statsråd konsesjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. desember 2012 skrev Silje Langeland

Kansje skrive noe om historien til vannkraft

17. desember 2012 svarte Knut A Rosvold

Takk for tipset - det var en god ide ! Kan forøvrig vise til artikkelen om kraftverk. Her kan det innledningsvis være noe å plukke opp om historien til vannkraften i Norge. http://snl.no/kraftverk

1. november 2016 skrev Iris keser

Hei! jeg spør dette i forbindelse med en skoleoppgave,
er vannkraftverk fornybar eller ikke, og hvis hvordan ? Kan dere fortelle meg litt detaljert rundt dette? Takk:D

1. november 2016 skrev Knut A Rosvold

Hei! Ja vannkraften er evig fornybar fra naturens hånd gjennom det regnet og den snøen som faller over landet. Vannkraften medfører heller ingen luftforurensning eller utslipp av klimagasser. Ved at elver kan bli tørrlagt og fosser forsvinner ved vannkraftutbygging, kan vannkraftverk likevel ha en negativ effekt på naturen. Les mer om vannkraft på denne lenken i Store norske leksikon: https://snl.no/vannkraft

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.