Burkina Faso

Faktaboks

Uttale
burkˈina fˈaso
Offisielt navn
Burkina Faso
Norsk navn
Burkina Faso
Statsform
Republikk i Afrika
Hovedstad
Ouagadougou
Innbyggertall
20 903 273
Landareal
273 600 km²
Totalareal
274 220 km²
Innbyggere per km²
76,40
Offisielt/offisielle språk
Fransk
Religion
Lokale religioner, islam, kristendom
Nasjonaldag
11. desember
Statsoverhode
Roch Marc Christian Kaboré
Statsminister
Christophe Joseph Marie Dabiré
Mynt
CFA-franc à 100 centimes
Valutakode
XOF
Nasjonalsang
Une Seule Nuit
Flagg
Riksvåpen

Burkina Faso

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Burkina Faso er en republikk i innlandet i Vest-Afrika. Landet grenser til Mali i vest og nord, Niger i øst, Benin i sørøst, Togo og Ghana i sør og Elfenbenskysten i sørøst.

Burkina Faso er et av Afrikas økonomisk sett minst utviklede land. Landet har begrensede naturressurser og er utsatt for tørke. 39 afrikanske land har et høyere bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger enn Burkina Faso (2019). Av de seks nabolandene er det bare Niger og Togo som har lavere BNP per innbygger.

Landet ble selvstendig som Haute Volta (Øvre Volta) i 1960 og fikk sitt nåværende navn i 1984. Hovedstad er Ouagadougou.

Burkina Faso (navnet) betyr ’de oppriktige (eller ærlige) menns land’.

Nasjonalsang er ’Une Seule Nuit’ (’En enkelt natt’).

Geografi og miljø

En mann vasker bilen sin i Bam-elven. I mange områder som dette, er plantelivet sterkt påvirket av menneskelig aktivitet og beiting.

Mesteparten av landet er et grunnfjellsplatå 200–300 meter over havet. Platået heller svakt mot sør og gjennomskjæres av elvene Nakambé (Hvite Volta), Nazinon (Røde Volta) og Mouhoun (Svarte Volta). Høyeste punkt er åsen Tena Kourou, 747 meter over havet, lengst i vest på et sandsteinsplatå som mot sør og sørøst avgrenses av den 150 meter høye brattkanten Falaise de Banfora.

I nord er tørr savanne og halvørken en del av Sahel-beltet. Store områder har ufruktbar sand- og laterittjord. Det er tallrike innsjøer. Elver oversvømmes i regntiden.

Av pattedyr finnes blant annet marekatter, rødbavian, elefant, flodhest, løve, leopard, gepard, kafferbøffel, flekkhyene og afrikansk villhund. Av fugler kan nevnes gribber, ørner, bietere og vevere. Det er krokodiller i elvene. På savannen finnes mange arter av slanger og øgler.

Spesielt i sørøst er tsetseflua vanlig.

I sør er det en relativt tørr tropisk savanne og i Sahel-beltet i nord tørr savanne og halvørken. I mange områder er plantelivet sterkt påvirket av menneskelig aktivitet og beiting.

Klimaet er tropisk med to årstider. I sør varer tørketiden fra desember til februar, lenger nord fra november til april. Regntiden er vanligvis fra juni til september. Årsnedbøren er cirka 200 millimeter i sør og avtagende mot nord. Varme ørkenvinder fremhever tørrheten i landskapene. I nord er temperaturene høye, opptil 47 °C. Landet ble hardt rammet av tørkekatastrofen i Sahel på 1970-tallet.

Folk og samfunn

Forventet levealder ved fødsel er 61,6 år for kvinner og 60,1 år for menn (2020).

De fleste burkinere bor sør og sentralt i landet. Området omkring hovedstaden er tettest befolket. Nordlige og østlige deler av landet er tynt befolket. Mossi utgjør 52,5 prosent av befolkningen (2010), og det er flere etniske grupper, som bobo, senoufo og gourounsi i sørvest og fulani i nord. Både befolkningstilvekst og barnedødelighet er høye. Helse- og sanitærforholdene er dårlige. Fra 2015 har al-Qaida-inspirerte grupper foretatt flere terrorangrep i Burkina Faso. Dette har ført til at mer enn én million personer er internt fordrevet (internally displaced persons) (2020).

Forventet levealder ved fødsel er 61,6 år for kvinner og 60,1 år for menn (2020). 31 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2020). 44,4 prosent av befolkningen er under 14 år (2020).

Fransk er offisielt språk og det dominerende språket i landets administrative og offisielle institusjoner. Mossi er det mest utbredte språket i Burkina Faso, og snakkes av rundt 50 prosent av befolkningen.

Muslimer utgjør 61,6 prosent, katolikker 23,2 prosent og protestanter 6,7 prosent av befolkningen (2010).

Stat og politikk

Etter forfatningen er Burkina Faso en «revolusjonær, demokratisk, unitær og sekulær» republikk. Presidenten velges i allmenne valg for fem år og kan gjenvelges én gang. Nasjonalforsamlingen har 111 medlemmer som velges for fem år. I tillegg er det et konstitusjonskammer med ti medlemmer og et økonomisk og sosialt råd som er konsultative.

Statsstyret er ustabilt og omstridt på grunn av beskyldninger om innblanding i andre lands konflikter. Politisk frihet er begrenset i Burkina Faso.

Landet er inndelt i 13 administrative regioner med 45 provinser og 351 kommuner.

Det er frivillig militærtjeneste. Hæren består av cirka 6000 og flyvåpenet av 200 mann. I tillegg kommer 4200 halvmilitære styrker og en folkemilits på omkring 45 000 mann.

Burkina Faso er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, som Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon samt av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) og Cotonou-avtalen.

Historie

Flere mossi-kongedømmer dominerte territoriet fra omkring 1300-tallet til utgangen av 1800-tallet. Fra 1904 var det en del av Fransk Sudan og ble i 1919 utskilt som en egen koloni, Haute Volta (Øvre Volta). I 1958 ble Øvre Volta en selvstyrt republikk innenfor det franske samveldet og ble en selvstendig republikk i 1960.

Tiden som fulgte ble preget av ustabile politiske forhold med bare periodisk fri politisk virksomhet og flere militærkupp. Kaptein Thomas Sankara ble president i 1983, og året etter endret Øvre Volta navn til Burkina Faso og landet skiftet flagg.

I 1985 var det en kortvarig krig mot Mali. Sankara ble drept i et kupp i 1987 og Blaise Campaoré overtok makten. Han dominerte landets politikk som fremdeles var preget av vilkårlighet og vold. Compaoré gikk av som president i 2014 etter folkelige protester mot hans forsøk på å endre grunnlovens begrensning til to presidentperioder.

Etter et mislykket kuppforsøk i oktober 2015 ble Roch Marc Christian Kaboré (1957–) valgt til president måneden etter. Kaboré ble gjenvalgt i november 2020.

Økonomi og næringsliv

Landbruket bidrar med 24,3 prosent av landets BNP og sysselsetter 24,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2020). Fehold er viktig. Det dyrkes blant annet hirse, ris, maniok, taro, bomull og jordnøtter. Det er forekomster av gull, sølv, bly, nikkel, titan, sink, vanadium, mangan, fosfat og bauxitt. Kjøtt, huder, skinn og gull er de viktigste eksportartiklene.

Industrien bidrar med 26,5 prosent av BNP og sysselsetter 33,9 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2020). Industrien er lite utviklet og hovedsakelig lokalisert til de to største byene, Ouagadougou og Bobo Dioulasso. Det foredles jordbruksprodukter og produseres blant annet tekstiler og skotøy.

Tjenestenæringene utgjør 49,2 prosent av BNP og sysselsetter 41,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2020).

Flere hundre tusen burkinere arbeider i nabolandene, særlig i Elfenbenskysten og Ghana. Pengene som disse burkinerne sender hjem er viktig for landets økonomi.

Kunnskap og kultur

Maskekunst er viktig i mossi-, bwa-, winiama og bobo-kulturene. Her er Solo (11 år) som danser med en tradisjonell maske.

Landsbyen Tiebele er kjent for tradisjonell arkitektur og hånddekorerte hus.

Det er skoleplikt med seksårig grunnskole for barn i alderen 6–16 år, men denne håndheves ikke. Bare cirka 40 prosent av barna i grunnskolealder går på skole, og omkring åtte prosent fortsetter i videregående skole. Fransk er undervisningsspråk. Flere gutter enn jenter går på skole. Det er universiteter i Ouagadougou, Bobo Dioulasso og Koudougou.

Det er seks dagsaviser i Burkina Faso. Landets viktigste mediaformidler er den statsstøttede fjernsyns- og radiotjenesten Radiodiffusion Télévision du Burkina (RTB). Det er mange private radiostasjoner.

Litteraturen er basert på muntlig tradisjon som fremdeles er levende og påvirker forfatterne. Landets første roman ble skrevet i 1962 av Nazi Boni (1912–1969). Av andre kjente forfattere kan nevnes Norbert Zongo (1949–1988), Titinga Frédéric Pacéré (1943–) og Sarah Bouyain (1968–) som også er filmskaper.

Maskekunst er viktig i mossi-, bwa-, winiama og bobo-kulturene. En anerkjent moderne kunstner er Suzanne Ouedraogo (1975–). Landsbyen Tiebele er kjent for tradisjonell arkitektur og hånddekorerte hus.

Tradisjonelle instrumenter er blant annet strengeinstrumentene kora og n’goni, og trommer. Den årlige festivalen «Jazz à Ouaga» ble etablert i Ouagadougou i 1992. Populærmusikk fremføres på fransk.

Det finnes en statlig organisert filmproduksjon. En pan-afrikansk film- og televisjonsfestival (FESPACO) er blitt holdt annethvert år siden 1969 i hovedstaden. En sentral regissør er Gaston Kaboré (1951–).

Burkina Faso og Norge

Norge er representert i Burkina Faso ved sin ambassade i Bamako (Mali). Burkina Faso er representert i Norge ved sin ambassade i København.

Norges utviklingsbistand utgjorde 52,1 millioner kroner i 2019. Fordelt på sektorer var bistanden som følger: utdanning (60 prosent), nødhjelp (35 prosent), styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (3 prosent) og økonomisk infrastruktur og tjenester (3 prosent). Siden 2006 har Strømmestiftelsen hatt et samarbeid med Burkina Faso om lese- og skriveopplæring for kvinner, yrkesopplæring for ungdom og hurtigskoler som gir en intensiv opplæring for barn og ungdom som har gått glipp av skolegang.

Samhandelen er meget begrenset. Norges eksport utgjorde tre millioner kroner i 2020, mens importen beløp seg til én million kroner.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg