Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Burkina Faso, republikk i Vest-Afrika, i innlandet. Landet grenser til Mali i vest og nord, Niger i øst, Benin i sørøst, Togo og Ghana i sør og Elfenbenskysten i sørøst.

De fleste innbyggerne er sysselsatt i landbruket. Landet er et av Afrikas fattigste, har begrensede naturressurser og er utsatt for tørke. Det ble selvstendig som Haute Volta (Øvre Volta) i 1960 og fikk sitt nåværende navn i 1984. Hovedstad er Ouagadougou.

Burkina Faso (navnet) betyr ’de oppriktige (eller ærlige) menns land’.

Nasjonalsang er ’Une Seule Nuit’ (’En enkelt natt’).

Mesteparten av landet er et grunnfjellsplatå 200-300 meter over havet. Platået heller svakt mot sør og gjennomskjæres av elvene Nakambé (Hvite Volta), Nazinon (Røde Volta) og Mouhoun (Svarte Volta). Høyeste punkt er åsen Tena Kourou, 747 meter over havet, lengst i vest på et sandsteinsplatå som mot sør og sørøst avgrenses av den 150 meter høye brattkanten Falaise de Banfora.

I nord er tørr savanne og halvørken en del av Sahel-beltet. Store områder har ufruktbar sand- og laterittjord. Det er tallrike innsjøer. Elver oversvømmes i regntiden.

Av pattedyr finnes blant annet marekatter, rødbavian, elefant, flodhest, løve, leopard, gepard, kafferbøffel, flekkhyene og afrikansk villhund. Av fugler kan nevnes gribber, ørner, bietere og vevere. Det er krokodiller i elvene. På savannen finnes mange arter av slanger og øgler.

Spesielt i sørøst er tsetseflua vanlig.

I sør er det en relativt tørr tropisk savanne og i Sahel-beltet i nord tørr savanne og halvørken. I mange områder er plantelivet sterkt påvirket av menneskelig aktivitet og beiting.

Klimaet er tropisk med to årstider. I sør varer tørketiden fra desember til februar, lenger nord fra november og til april. Regntiden er vanligvis fra juni til september. Årsnedbøren er cirka 200 millimeter i sør og avtagende mot nord. Varme ørkenvind fremhever tørrheten i landskapene. I nord er temperaturene høye, 5-47 oC. Landet ble hardt rammet av tørkekatastrofen i Sahel på 1970-tallet.

De fleste burkinere bor sør og sentralt i landet. Området omkring hovedstaden er tettest befolket. Nordlige og østlige deler av landet er tynt befolket. Mossi utgjør 52,5 prosent av befolkningen (2010) og det er flere etniske grupper, som bobo, senoufo og gourounsi i sørvest og fulani i nord. 29,9 prosent av befolkningen er urban (2015) og mer enn 65 prosent er under 25 år. Både befolkningstilvekst og barnedødelighet er høye. Helse- og sanitærforholdene er dårlige.

Fransk er offisielt språk. 90 prosent av befolkningen taler sudanesiske språk.

Forventet levealder ved fødsel er 57,6 år for kvinner og 55,5 år for menn (2016).

Muslimer utgjør 61,6 prosent, katolikker 23,2 prosent og protestanter 6,7 prosent av befolkningen (2010).

Etter forfatningen er Burkina Faso en «revolusjonær, demokratisk, unitær og sekulær» republikk. Presidenten velges i allmenne valg for 5 år og kan gjenvelges én gang. Nasjonalforsamlingen har 111 medlemmer som velges for 5 år. I tillegg er det et konstitusjonskammer med 10 medlemmer og et økonomisk og sosialt råd som er konsultative.

Statsstyret er ustabilt og omstridt på grunn av beskyldninger om innlanding i andre lands konflikter. Politisk frihet er begrenset i Burkina Faso.

Landet er inndelt i 13 administrative regioner med 45 provinser og 351 kommuner.

Det er frivillig militærtjeneste. Hæren består av cirka 6000 og flyvåpnet av 200 mann; det er ingen marine. I tillegg kommer 4200 halvmilitære styrker og en folkemilits på omkring 45 000 mann.

Burkina Faso er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon samt av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) og Cotonou-avtalen.

Flere mossi-kongedømmer dominerte territoriet fra omkring 1300-tallet til utgangen av 1800-tallet. Fra 1904 var det en del av Fransk Sudan og ble i 1919 utskilt som en egen koloni, Haute Volta (Øvre Volta). I 1958 ble Øvre Volta en selvstyrt republikk innenfor det franske samveldet og ble en selvstendig republikk i 1960.

Tiden som fulgte ble preget av ustabile politiske forhold med bare periodisk fri politisk virksomhet og flere militærkupp. Kaptein Thomas Sankara ble president i 1983 og året etter endret Øvre Volta navn til Burkina Faso og landet skiftet flagg.

I 1985 var det en kortvarig krig mot Mali. Sankara ble drept i et kupp i 1987 og Blaise Campaoré overtok makten. Han dominerte landets politikk som fremdeles var preget av vilkårlighet og vold. Compaoré gikk av som president i 2014 etter folkelige protester mot hans forsøk på å endre grunnlovens begrensning til to presidentperioder.

Etter et mislykket kuppforsøk i oktober 2015 ble Roch Marc Christian Kaboré valgt til president måneden etter.

Viktigste næringsvei er jordbruk som sysselsetter omkring 80 prosent av befolkningen og utgjør 32,9 prosent av BNP (2015). Fehold er viktigst. Det dyrkes blant annet hirse, ris, maniok, taro, bomull og jordnøtter. Det er forekomster av gull, sølv, bly, nikkel, titan, sink, vanadium, mangan, fosfat og bauxitt. Kjøtt, huder, skinn og gull er de viktigste eksportartiklene.

Industrien er lite utviklet og hovedsakelig lokalisert til de to største byene, Ouagadougou og Bobo-Dioulasso. Det foredles jordbruksprodukter og produseres blant annet av tekstiler og skotøy. Industrien utgjør 21,9 prosent av BNP (2015).

Tjenestenæringene utgjør 45,2 prosent av BNP (2015).

Flere hundre tusen burkinere reiser årlig til Elfenbenskysten og Ghana for å ta sesongarbeid. I 1969 utviste Ghana 250 000 burkinere.

Det er skoleplikt med 6-årig grunnskole for barn i alderen 6-16 år, men denne håndheves ikke. Bare cirka 40 prosent av barna i grunnskolealder går i skole, og cirka 8 prosent fortsetter i videregående skole. Fransk er undervisningsspråk. Flere gutter enn jenter går på skole. Det er universiteter i Ouagadougou og Koudougou, og polyteknisk universitet i Bobo-Dioulasso.

Det er seks dagsaviser. Landets viktigste mediaformidler er den statsstøttede fjernsyns- og radiotjenesten RadioDiffusion-Télévision Burkina (RTB). Det er mange private radiostasjoner.

Litteraturen er basert på mulig tradisjon som fremdeles er levende og påvirker forfattere. Landets første roman ble skrevet av Nazi Bani i 1962. Andre kjente forfattere er blant annet Norbert Zongo (1949-1988), Titinga Frédéric Pacéré (1943-) og Sarah Bouyain (1968-) som også er filmskaper.

Maskekunst er viktig i mossi-, bwa-, winiama og bobo-kulturene. En anerkjent moderne kunstner er Suzanne Ouedrago (1975-). Landsbyen Tiebele er kjent for tradisjonell arkitektur og hånddekorerte hus.

Tradisjonelle instrumenter er blant annet strengeinstrumentene kora og n’goni, og trommer. Den årlige festivalen ’Jazz à Ouaga’ ble opprettet i Ouagadougou i 1992. Populærmusikk fremføres på fransk.

Det finnes en stalig organisert filmproduksjon og i Ouagadougou arrangeres biennalen FESPACO. En sentral regissør er Gaston Kaboré.

Norge er representert i Burkina Faso ved sin ambassade i Accra (Ghana). Det er et norsk konsulat i Ouagadougou. Burkina Faso er representert i Norge ved sin ambassade i København.

Norge har i flere år støttet Strømmestiftelsens samarbeid med Burkina Faso om hurtigskoler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.