Etter forfatningen av 1992 er Ghana en enhetsstatlig presidentstyrt republikk med flerpartisystem. Presidenten, som både er statsoverhode, regjeringssjef og militær øverstkommanderende, velges i allmenne valg for fire år, med mulighet for gjenvalg én gang. Hvis én kandidat ikke får minst 50 % av stemmene, avholdes det en annen valgomgang mellom de to fremste kandidatene fra første omgang. Lovgivende makt er lagt til et parlament som fra 2004 har 230 medlemmer, valgt i allmenne valg for fire år. Stemmerettsalderen er 18 år. Regjeringen utnevnes av presidenten, men må godkjennes av parlamentet. Til å gi presidenten råd er det også et statsråd med 25 medlemmer, valgt av regionale forsamlinger eller utpekt av presidenten, og et nasjonalt sikkerhetsråd med 20 medlemmer.

Siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1957 har Ghana i hovedsak vært autoritært, og ofte militært, styrt. Statsstyret har også vært ustabilt. Både person- og stammemotsetninger har spilt en stor rolle; også forholdet til nabostatene Togo og Burkina Faso har i perioder vært anstrengt. Den sterke avhengigheten av råvarer som gull og kakao har gjort Ghana sårbar både for endringer i vær og verdensmarkedenes prisfluktuasjoner.

Administrativt er Ghana inndelt i 10 regioner, hver styrt av en utnevnt regional minister, assistert av et regionalt koordinerende råd. Regionene er videre inndelt i 110 administrative distrikter, hvert ledet av en utnevnt administrasjonssjef og en distriktsforsamling. Regionale forsamlinger bestående av representanter for distriktsforsamlingene og for regionale høvdingeråd, velger representanter til statsrådet.

Rettsvesenet preges både av engelsk og tradisjonell (særlig i personlige og kontraktuelle forhold) rett. Domstolsvesenet omfatter på toppen en øversteCourt of Judicature, som består av høyesterett, en appellrett og en høyere justisdomstol (alle ledet av høyesteretts leder). Lavere domstoler er omreisende retter, distriktsretter og andre domstoler loven forutsetter, som ungdomsdomstoler, nasjonale og regionale offentlige tribunaler (for vinningsforbrytelser og andre økonomiske forbrytelser) og et militært tribunal.

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.