Sofaen UGO fra 2004, signert designerkollektivet Norway Says, ble valgt til årets møbel i London-tidsskriftet Wallpaper.

L. K. Hjejle. Begrenset gjenbruk

Fra renessansen av ble skapet et vanlig møbel, først i palasser og slott, siden hos borgerskapet og til slutt også hos bøndene. Bildet viser et skap i bruskbarokk av Anders L. Smith, fra slutten av 1600-tallet.

Anon. Begrenset gjenbruk

Møbler. Blant møbeltypene står stolen i en klasse for seg. Dimensjonene er bestemt av menneskekroppens mål og proporsjoner, krever egne konstruksjoner og stiller snekkeren overfor spesielle tekniske problemer. Bildet viser to engelske stoler med ovale rygger i nyklassisistisk stil, ca. 1785. Mahogni.

Anon. Begrenset gjenbruk

Møbelindustrien vokste frem på 1900-tallet, og arkitektene var blant de førende møbeltegnere frem til 1920-årene. Bildet viser Mies van der Rohes stålrørstol.

Anon. Begrenset gjenbruk

Møbler, møbelkunst, fellesbetegnelse på forskjellige arter av inventar. Møblene har gjennom tidene, særlig blant de høyere befolkningslag, ofte fått kunstnerisk utforming og utsmykning. Det har i store trekk vært stilhistorisk samsvar mellom den bildende kunst og møbelkunsten. I Norge gjelder dette spesielt tiden etter reformasjonen, da vi har hatt profesjonelle håndverkere med nær kontakt med håndverkstradisjonen ute i Europa. Om viktige etapper i møbelkunstens stilhistorie, se illustrasjoner til artiklene om stilperiodene.

På slutten av 1800-tallet var møbelhåndverket rent teknisk av meget høy kvalitet. Mange fremskritt var gjort når det gjaldt verktøy og overflatebehandling av møblene. På denne tiden ble arkitektene mer engasjert enn før i utformingen av møbler. Etter hvert ble interiørarkitektene en egen faggruppe.

Møbeltypene har endret seg gjennom tidene. Nye behov og nye moter har skapt nye prinsipper og former i møbelkunsten. Middelalderens paller og langbenker ble på 1600- og 1700-tallet delvis erstattet av flyttbare stoler. Dette foregikk over lang tid, særlig kom det sent på bygdene i Norge. I middelalderen brukte man bordplater som ble hengt på veggen når de ikke var i bruk. Disse ble erstattet av bord som stod fremme bestandig. Kisten er fremdeles i bruk mange steder, men skuffmøbelet kom på 1700-tallet til å erstatte den tradisjonelle kisten som oppbevaringsmøbel. Himmelsengen stod i eldre tid ofte i oppholdsrommet, og hadde forheng som vern mot trekk og innsikt. Denne ble etter hvert erstattet av åpne senger som stod i egne soverom. På 1800-tallet ble soveromsmøblene utviklet. De kunne bestå av dobbeltsenger, to nattbord, toalettkommode og vaskeservant.

På 1800-tallet utviklet også spisestuemøblementet seg, i hvert fall i de høyere sosiale lag. Her skulle alle møblene være enhetlige, utført i samme treslag og samme stil, enten det gjaldt bord, stoler, buffet eller dekketøyskap. Sofagruppen blir på 1800-tallet under empire og biedermeier også en samlende enhet med myke og behagelige sittemøbler.

En rekke nye møbeltyper ble utformet på 1600- og 1700-tallet, men ble først vanlige på 1800-tallet. Det gjelder lenestolen, skrivebordet, blomsterbordet og sybordet. Spesielle møbler for barn er som enkeltstående eksempler gammelt, men det var først ut på 1800-tallet at det ble mer alminnelig.

Kombinasjonsmøbler (skapseng, bordseng, bordstol, kistebord) er et gammelt fenomen i Norge. Det er uvisst når de oppstod, men vi har bevart mange fra 1700- og 1800-tallet. På 1900-tallet har flere typer fått en renessanse. Fra renessansen og frem til siste halvdel av 1800-tallet var det vanlig at møbelsnekkerne både utformet og utførte sine møbler. Forbildene ble hentet i de rådende motestilene i de store byene i Europa. Fra midten av 1800-tallet var det imidlertid arkitektene som ble de viktigste formgivere for møbler, samtidig med at håndverket ble industrialisert i stadig sterkere grad.

Utover på 1900-tallet vokste møbelindustrien frem. Arkitektene var fremdeles de førende møbeltegnere frem til 1920-årene. Da overtok – først og fremst i Skandinavia – de spesialutdannede interiørarkitektene og formgiverne. Fra 1930-årene av ble det skapt en rekke møbelmodeller i Skandinavia som er blitt klassikere i internasjonal møbelkunst (Scandinavian Design). Italia overtok føringen i 1960-årene.

1980-årene medførte en stort oppsving for møbelkunsten i hele Europa, bl.a. lanserte den italienske gruppen Memphis i 1981 en provoserende kolleksjon møbler. Også norske møbeldesignere har videreutviklet møbelbegrepet. Det startet med lanseringen av Balans-møblene i 1979. De var basert på en alternativ sittestilling. Lignende radikale møbelkonsepter har senere sett dagens lys i Norge, og er blitt kjennetegn for ny, norsk møbelkunst. Postmodernismen kom til å sette sitt preg på den internasjonale møbelkunsten i dette tiåret og fikk også nedslag i norsk møbelproduksjon. Fra 1990-årene har vi igjen vært vitne til en enklere og mer elegant møbelstil. – Se også møbelindustri.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.