Ghana har en lang tradisjon for trommemusikk, som er et viktig element i landets musikkliv. Populærmusikken og kunstmusikken er influert av både afrikanske og vestlige elementer.
Musikk i Ghana
Det ghanesiske ensemblet Kusun Ensemble under en konsert i USA i 2010.
Folkemusikk
Ghana har en variert folkemusikk som avspeiler landets etniske mangfold. Gjennom skriftlige kilder kan landets musikkhistorie følges tilbake til 1000-tallet, da spalttromme ble brukt når kongen ga audiens. Fremdeles er trommemusikken viktig, blant annet som uttrykk for høvdingverdighet og makt. Også xylofoner (balafon), rasler, ankelrasler, forskjellige bjelletyper, skrapeinstrumenter, horn, fløyte, sanza (tommelpiano, mbira), musikkbue, harpelutt og zither i forskjellige utforminger er kjent.
Mye musikk utfolder seg i sosiale aktiviteter. Ved offisielle anledninger nyttes spesielle musikkformer og instrumenter som symboliserer høvdingens rolle. Festdager og seremonier knyttet til utvalgte grupper krever sin egen musikk. Andre musikkformer benyttes i hverdagen i lokalmiljøet og ved spesielle anledninger knyttet til års- og livssyklusen.
Folkemusikken har store stilistiske variasjoner. Polyfoni er vanlig og finnes i forskjellige former bygd på 5-, 6- og 7-toneskalaer. Ewe-folket er spesielt kjent for bruk av komplementære rytmer og polyrytmikk. Noen av de mest kompliserte rytmene kan man oppleve i de kongelige atumpan- og fontomfrom-trommeensemblene i Akan-området. Taletrommer er også utbredt, det vil si at ulike slagverksinstrumenter brukes til å kommunisere på et instrumentalt språk.
Kunstmusikk
Den ghanesiske kunstmusikken har europeiske forbilder formidlet gjennom kirke, konsertsaler og utdanningsinstitusjoner, men er tilpasset afrikansk stilfølelse og fremføringspraksis. Ledende komponister er Ephraim Amu (1899–1995), Kwabena Nketia (1921–2019), som også er kjent som musikkforsker, og A. A. Mensah.
Populærmusikk
Urbanisering og etablering av musikkinstitusjoner og høyere musikkutdanning har dannet grunnlag for nye musikkformer. Etterkrigstidens highlife-musikk forener impulser fra internasjonal popmusikk og fra folkemusikken, og landet har et livlig popmusikkmiljø som omfatter en rekke fremtredende utøvere.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Chernoff, J. M. (1979). African rhythm and African sensibility – aesthetics and social action in African musical idioms. Chicago: University of Chicago Press.
- Nketia, J. H. K. (1986). The music of Africa. London: Gollancz.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.