Colocasia esculenta
taro, Colocasia esculenta
taro
taro, roten av Colocasia esculenta, også kalt dasheen
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Global produksjon av taro, 1961-2021

1961 4482224
1962 5058597
1963 5353420
1964 5140563
1965 5181512
1966 5228651
1967 5553745
1968 5464388
1969 5920296
1970 5802537
1971 5228442
1972 5531558
1973 5542344
1974 5393944
1975 4973500
1976 4645217
1977 4404048
1978 3987740
1979 4086776
1980 4070262
1981 4055927
1982 4088847
1983 4194290
1984 4393726
1985 4358620
1986 4773648
1987 4726802
1988 5072278
1989 5208953
1990 5026116
1991 5541316.06
1992 5556022.76
1993 6777156.43
1994 6758343.19
1995 7067266.33
1996 7365698.47
1997 8095755.8
1998 10211834.88
1999 10640192.76
2000 10561921.35
2001 10745249.67
2002 11254133.54
2003 11534245
2004 11723134.8
2005 12260206.74
2006 12668274.76
2007 12397955.78
2008 12932061.72
2009 10411224.08
2010 10291809.6
2011 10435313.64
2012 10752144.58
2013 10859370.11
2014 11730823.05
2015 11548662.92
2016 11605574.35
2017 12072286.99
2018 12246274.07
2019 12123017.33
2020 12660036.45
2021 12396248.5
Kilde: FAOSTAT
utbredelse av taro
Naturlig utbredelse av taro (Colocasia esculenta). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av taro

Taro er en flerårig, opptil to meter høy, tropisk urt i slekten Colocasia i myrkonglefamilien med store, ovalt hjerteformede blad.

Faktaboks

Uttale
tˈaro
Etymologi

over engelsk, fra tahitisk og maori

Også kjent som
eddo dasheen
Vitenskapelig navn
Colocasia esculenta
Beskrevet av
(L.) Schott
Årlig global produksjon
12,4 millioner tonn (2021)

Den har stor, stivelsesrik stengelknoll som er giftig på grunn av krystaller av kalsiumoksalat, men giften blir ødelagt ved koking. Knollen er kort og tykk, opptil 4 kg tung, og tett besatt med bladarr. Den har brunt skall med mørkere ringer og er oftest hvit innvendig, men gule eller rosa varianter forekommer.

Arten stammer fra tropisk Asia, og er blitt en vanlig matplante i tropene. Taro er den viktigste matplanten i myrkonglefamilien målt i produsert mengde. Verdensproduksjon i 2018 var på over 10,6 millioner tonn. Den største produsenten var Nigeria med 3,3 millioner tonn. Taro spises som poteter og anvendes også til fremstilling av mel. Av noen varianter høstes spiselige blader som i Karibien brukes i matretten callalloo. I Polynesia brukes taro til å lage poi, en viktig del av det daglige kostholdet.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

taro
Colocasia esculenta
GBIF-ID
5330776

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg