Lene Retzius, norsk mester i stavsprang. av /NTB scanpix. Begrenset gjenbruk

friidrett

Friidrettsarena med markering av hvor de enkelte øvelsene gjerne utføres.

Av /Store norske leksikon ※.

Trine Hattestad ble olympisk mester i spydkast 2000, verdensmester 1993 og 1997 og europamester 1994. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Friidrett er konkurranser i løp, hopp og kast som bindes sammen av felles arena, felles mesterskap, felles idrettsforbund og lange tradisjoner tilbake til den greske antikken.

Konkurransene arrangeres på en friidrettsarena og i felles mesterskap, unntatt terrengløp og gateløp. Friidrettsarenaen er en oval løpsbane som omslutter et rektangulært gressfelt. Den innerste løpsbanen er 400 meter. Det er hoppgrop langs den ene langsiden, høydestativ og stavsprangstativ i den ene svingen og kastøvelser i den andre svingen.

I løpsøvelsene starter deltakerne samtidig og konkurrerer å komme først i mål. Løpene er gruppert i baneløp, landeveisløp og terrengløp, som først og fremst løpes individuelt, men også som stafettløp. Konkurranser over lengre distanser enn maraton kalles ultramaratonløp, for eksempel 24 timers løp på bane og 100 km løp på vei. I hoppøvelsene skal man hoppe høyest mulig eller lengst mulig, i kastøvelsene kaste lengst mulig med spyd, diskos, kule eller slegge. Det er også konkurranser i mangekamp med deløvelser i løp, hopp og kast.

I den greske antikken ble friidrett, boksing og bryting samlet kalt atletikk og var hovedidretter i blant annet de olympiske leker, hvor utøverne ble kalt atleter. Atletikk brukes nå i mange språk som betegnelse på friidrett, for eksempel i engelsk track-and-field athletics (eller bare athletics) og i dansk atletik.

Moderne friidrett ble utformet fra midten av 1800-tallet, særlig ved britiske universiteter. Ved gjenopptagelsen av de olympiske leker i 1896 ble friidrett hovedidretten, som den fremdeles er. Friidrett foregår tradisjonelt utendørs, men siden 1960-årene har det også vært arrangert mesterskap innendørs i visse øvelser.

Friidrettsutøvere er organisert i Norsk friidrettsforbund. Det internasjonale friidrettsforbundet arrangerer internasjonale mesterskap som VM i friidrett, VM i terrengløp og Diamond League.

Baneløp

En utendørs friidrettsbane er en 400 m lang rundbane med to langsider og to svinger. Banens indre begrensning er en hvit list (kan erstattes av en hvit linje på langsidene), og banelengden måles 30 cm fra utsiden av listen. Banen er delt i 6–8 individuelle baner (skilt av 5 cm brede hvite linjer), som er 122 cm brede inkludert den ytterste hvite linjen. I store internasjonale stevner benyttes hovedsakelig åtte baner. På større baner er det fra 1960-årene ulike kunststoffdekker, og den første norske banen med slikt dekke var Bislett stadion i 1972. Tidligere løp man på grus, i deler av verden også på gress. Baneløp omfatter flatløp, hekkeløp og hinderløp.

Man løper i delte baner på alle distanser til og med 400 m, det vil si at man må benytte sin startbane hele løpet. For at distansen til mål skal bli lik for alle, forskyves startstrekene. Delte baner gjelder også til og med første sving på 800 m, til og med tredje sving på 4×200 m og 4×400 m, samt 300 m (to etapper) på 1000 m stafett. I stafett må overleveringen av stafettpinnen foregå i et 20 m langt vekslingsfelt. 100 m og kort hekkeløp løpes uten sving på den ene langsiden. Alle andre distanser løpes uten faste baner, det vil si inne ved listen.

Løpsretningen er alltid mot solen. Starten foregår ved at en starter avfyrer en startpistol etter kommandoene «innta plassene» og (bare i sprintøvelser) «klar». Utøvere som tyvstarter diskvalifiseres, i mangekamp diskvalifiseres en deltaker etter to tyvstarter. I sprint og hekkeløp må man bruke liggende start med startblokker, ellers benyttes stående start. Sluttiden registreres når overkroppen (minus hode, hals og armer) passerer mållinjen. Ved manuell tidtaking registreres sluttiden med 0,1 sekunds nøyaktighet, ved helautomatisk elektronisk tidtaking med 0,01 sekunds nøyaktighet (til og med 10 000 m), samt at det tas målfoto som avgjør rekkefølgen i jevne løp.

Flatløp

Flatløpene er videre inndelt i sprint, mellomdistanseløp og langdistanseløp, samt i stafettløp for firemannslag med overrekkelse av en stafettpinne i vekslingene mellom etappene.

Sprint

I sprint brukes startblokker. I store mesterskap er det høytalere i hver bane og et startkontrollapparat som registrerer rykk. Bildet viser en av semifinalene på 100 meter under VM i Beijing 2015. Norgesrekordholderen Ezinne Okparaebo er andre løper fra venstre med nr 646 på ryggen. Daphne Skippers, fjerde løper fra venstre, vant heatet.
/Reuters/NTB Scanpix.

Usain Bolt under finalen på 100 meter i VM i Berlin 16. august 2009, der han satte gjeldende verdensrekord med 9,58.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I sprintøvelene benyttes startblokker og utøverne løper i delte baner. Det vil si at man må benytter sin startbane hele løpet. Utøvere som tråkker utenfor sin bane blir disket. For at distansen til mål skal bli lik for alle, forskyves startstrekene på øvelser med sving, altså lengre enn 100 meter på utendørsbaner. Siden distansen er så kort er det å få en god start svært viktig.

Distansene i store mesterskap er 100 m, 200 meter og 400 meter. Mer uvanlige distanser er 150 m, 300 m, 600 m. Jenter og gutter løper dessuten 40 og 60 m flatløp.

De fremste mesterskapsprestasjonene har vært Håkon Tranberg (EM-sølv) Jaysuma Saidiy Ndure med EM-bronse på 100 meter i Helsinki 2012 og fjerde plass på 200 meter i VM i Daegu 2011, Geir Moen med EM gull på 200 meter og sølv på 100 meter i 1994 og Ezinne Okparaebo med EM-sølv på 60 meter innendørs i 2009 og EM-bronse på 60 meter innendørs i 2011.

Verdensrekorder på 100 meter:

Norske rekorder på 100 meter:

Verdensrekorder på 200 meter:

Norske rekorder på 200 meter:

  • Menn: 19,89 sekunder, Jaysuma Saidy Ndure (2011)
  • Kvinner: 23,21 sekunder, Line Kloster (2018)

Verdensrekorder på 400 meter:

  • Menn: 43,03 sekunder, Wayde van Niekerk (2016)
  • Kvinner: 47,60 sekunder, Marita Koch (1985)

Norske rekorder på 400 meter:

Mellomdistanse

Den største norske enkeltprestasjonen innen friidrett er antakelig seieren til Vebjørn Rodal på 800 m under OL i Atlanta 1996. Bildet er fra VM året før, hvor han ble nr. 3 på distansen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Brødrene Henrik, Jakob og Filip Ingebrigtsen leder an i finalen på 1500 meter under EM i friidrett i Berlin 2018. Den da 17-årige Jakob ble europeisk mester. Dermed har alle de tre brødrene blitt europamestere på distansen, Henrik i Helsinki i 2012 og Filip i 2016.

Brødrene Ingebrigtsen
Av /NTP Scanpix.

Mellomdistanseøvelsene i VM og EM er 800 meter og 1500 meter, men det konkurreres også gjerne i 1. engelsk mil i andre store mesterskap som Diamond League-stevner. Ved starten brukes ikke startblokker, men stående start.

Starten av 800 meter foregår i delte baner fram til en buet delestrek etter første sving, hvor utøverne kan forlate sin bane. Det plasseres gjerne små markører på streken for å hjelpe utøverne å se den.

Ved starten av av 1500 meter sprer utøverne seg langs en buet linje på tvers av de innerste banene. Om det er flere enn 12 utøvere i samme heat skal de deles i to grupper. Den ene gruppen starter ved den ordinære indre linjen. Den andre gruppen starter langs en buet linje på tvers av de ytterste banene. Disse utøverne må holde seg i de ytterste banene fram til en markert delestrek etter første sving.

Løperne trenger videre ikke holde en bane, men blir diskvalifisert om de tråkker innenfor listen. Det ringes i en klokke når utøverne begynner siste runde. Mellomdistansene har en taktisk dimensjon, og løperne må ta valg underveis om posisjon, bane og fart.

Verdensrekorder på 800 meter:

Norske rekorder på 800 meter:

Verdensrekorder på 1500 meter:

Norske rekorder på 1500 meter:

Norges fremste mellomdistanseløpere har vært Vebjørn Rodal (OL-gull på 800 m), Grete Waitz (EM-bronse på 1500 meter), Henrik Ingebrigtsen (EM-sølv og EM-bronse på 1500 meter), Filip Ingebrigtsen EM-gull på 1500 meter, Jakob Ingebrigtsen (EM gull på 1500 meter).

Langdistanseøvelsene

Grete Waitz tok sølv i maraton under OL i Los Angeles i 1984. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Grete Waitz
Av /NTB Scanpix ※.

I langdistanseøvelsene på bane benyttes ikke startblokker. Det ringes i en klokke når utøverne begynner siste runde. Øvelsene i store mesterskap er 5 000 meter og 10 000 meter. De største norske prestasjonene i internasjonale mesterskap er Ingrid Kristiansen (VM-gull), Are Nakkim (EM-sølv), Jakob Ingebrigtsen (EM-gull), Henrik Ingebrigtsen (EM-bronse).

Verdensrekorder på 5 000 meter:

Norske rekorder på 5 000 meter:

Verdensrekorder på 10 000 meter:

  • Menn: 26.17,53 Kenenisa Bekele (2005)
  • Kvinner: 29.17,45 Almaz Ayana (2016)

Norske rekorder på 10 000 meter:

Det noteres også verdensrekorder på 1000 meter, 1 mile (1609,34 m), 2000 meter, 3000 meter, 20 000 meter og 25 000 meter, 30 000 meter, én times løp (løpe lengst mulig på en time).

Stafett

Ved veskling i stafettløp får løperne en flying start etter veksling.
Av /NTB Scanpix.

Stafettløp er en lagkonkurranse hvor deltakerne på laget avløser hverandre (veksler) og hver tilbakelegger en viss del (etappe) av totaldistansen. I vekslingene overleveres en stafett (gjerne kalt stafettpinne eller pinne), en hul sylinder av tre, plast eller metall, til neste løper. Vekslingen må foregå innenfor et 20 meter langt vekslingsfelt. Den som skal motta pinnen venter i startposisjon ved starten av vekslingsfeltet til lagkameraten nærmer seg. Det tar tid å komme opp i fart, og løperen prøver derfor å starte så hen kan motta pinnen i fart, men før vekslingsfeltet er over. Om vekslingen ikke gjennomføres innenfor vekslingsfeltet blir laget disket. De tre vekslingene er derfor kritiske punkt i løpet hvor laget kan vinne eller tape tid på konkurrentene uavhengig av løpshastigheten.

I internasjonale mesterskap konkurreres det i 4×100 m og 4×400 m (stafett). Det noteres også rekorder for på 4×200 m, 4×800 m, 4×1500 m stafett (den siste bare for menn, NM-øvelse) -Det noteres norsk rekord for 1000 m stafett (100 + 200 + 300 + 400 m; NM-øvelse).

Hekkeløp

Karsten Warholm ble den første norske verdensmester i baneløp, da han vant 400 m hekk (48,35) under VM i London i august 2017. Fotoet er fra Diamond League-stevnet i Stockholm i juni 2017, som han også vant.
Warholm i fullt driv på langhekken
Av /TT Nyhetsbyrån, SCANPIX.
Amalie Iuel holder de norske rekordene på 400 meter og 400 meter hekk. Her under Sommer-OL i Rio 2016.
Vidar Ruud
NTB Scanpix.

I hekkeløp passeres ti veltbare hekker underveis. I de store mesterskapene konkurreres det i: 100 m hekk (kvinner) 110 m hekk (menn) og 400 m hekk, også kalt langhekk (begge kjønn). For kvinner er hekkehøydene 84 cm i 100 meter hekk og 76,2 cm i 400 meter hekk, for menn 106,7 cm i 110 meter hekk og 91,4 cm i 400 meter hekk. I langhekk mister utøverne såpass med fart underveis at de må tilpasse steglengde, antallet steg, eventuelt skifte satsfot mellom hekkene utover i løpet. De beste norske prestasjonene i internasjonale mesterskap er Karsten Warholm (EM og VM-gull på 400 m) og Holger Albrechtsen (EM-bronse på 110 m).

Verdensrekorder på korthekken:

  • Menn, 110 meter: 12,80 sekunder, Aries Meritt (2012)
  • Kvinner, 100 meter: 12,20 sekunder, Kendra Harrison (2016)

Norske rekorder på korthekken:

  • Menn: 13,54 sekunder, Vladimir Vukicevic (2016)
  • Kvinner: 12,72 sekunder, Isabelle Pedersen (2018)

Verdensrekorder på langhekken:

  • Menn: 46,78 sekunder, Kevin Young (1992)
  • Kvinner: 52,20 sekunder, Dalilah Muhammad (2019)

Norske rekorder på langhekken:

Norske rekorder noteres også på 200 m hekk. En mer uvanlig øvelser er 300 m hekk. Jenter og gutter løper også 40, 60 og 80 m hekk.

Hinderløp

Karoline Bjerkeli Grøvdal under kvalifiseringen på 3000 meter hinder i friidretts-EM på Olympiastadion i Berlin 2018. Grøvdal holder den norske rekorden på øvelsen.
Karoline Bjerkeli Grøvdal
Av /NTB Scanpix.

I hinderløp passeres fem tunge hindre per runde. Det ene hinderet er plassert enten utenfor eller innenfor (vanligvis) den ene svingen med en bred vanngrav bak, slik at rundelengden kan variere. OL og VM-øvelsen er 3000 m hinder for begge kjønn.

Verdensrekorder på 3 000 meter hinder:

  • Menn: 7.53,63 Saif Saaeed Shaheen (2004)
  • Kvinner: 8.44,32 Beatrice Chepkoech (2018)

Norske rekorder på 3 000 meter hinder:

Juniorer løper også 2000 meter hinder. Jenter/gutter løper 1500 meter hinder med 15 hinderpasseringer.

Landeveisløp og terrengløp

Landeveisløp foregår på veier og gater (gateløp) med fast dekke. Mest kjent er maratonløp (42 195 meter), som er øvelse i norske og internasjonale banemesterskap med start og målgang inne på banen. Andre standarddistanser er 10 km, 15 km, 20 km, halvmaraton (VM og NM), 25 km (NM til 1986) og 30 km. Det noteres verdensrekorder på alle disse distansene. Landeveisløp arrangeres også som stafettløp, for eksempel Holmenkollstafetten.

De fremste norske maratonløperne: Grete Waitz tok VM-gull, OL-sølv og vant New York maraton 9 ganger. Ingrid Kristiansen tok VM bronse og vant London maraton fire ganger og New York maraton en gang. Hun holdt verdensrekorden på maraton fra 1986-1993 Sondre Nordstad Moen holder den europeiske rekorden i maratonløp.

Verdensrekordene på maraton:

  • Menn: Eliud Kipchoge 2.01.39 (2018)
  • Kvinner: Paula Radcliffe 2.15.23 (2003)

Norske rekorder på maraton:

Terrengløp foregår på jevn sti, vei eller mark i et småkupert terreng, i Norge over distansene 2–20 km. NM-distanser i 2004 var 3 og 10 km for menn og 2 og 6 km for kvinner, samt terrengstafett for begge kjønn. I terrengløp kåres det mestere både individuelt og for lag. Skogsløp (NM for menn 1949–1969) og fjelløp er former for terrengløp. Mosjonsløp i terreng, gate og eller på landevei ble svært fra 1970-tallet. Det konkurreres vanligvis i aldersklasser, og det er lagt relativt liten vekt på premieringen i mosjonsløp.

De største norske prestasjonene i internasjonale mesterskap: Grete Waitz 5 VM-gull og flere bronse, Ingrid Kristiansen VM-gull og flere bronse, Filip Ingebrigtsen EM-gull og Karoline Bjerkeli Grøvdal EM-bronse.

Hopp

Hoppøvelsene er lengdehopp, tresteghopp, høydehopp og stavsprang.

Høydehopp

Steinar Hoen under friidretts-VM i Göteborg 1995. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Høydehopp, høyde, er en øvelse i utendørs og innendørs friidrett hvor utøveren hopper over en horisontal list som hviler i et stativ. Satsen skal foregå på én fot etter et tilløp av valgfri lengde. Listen heves minst to cm hver gang. Hver deltaker har inntil tre forsøk per høyde, men kan la være å hoppe på de høyder hen måtte ønske. En utøver går ut av konkurransen etter tre mislykkede forsøk i rekkefølge, enten på samme eller på forskjellige høyder. Beste norske prestasjoner: Hanne Haugland verdensmester 1997, Steinar Hoen europamester 1994 og Bjørn Paulson OL-sølv 1948.

Verdensrekorder i høyde:

Norske rekorder i høyde:

Lengdehopp

Margrethe Renstrøm i svevet. Renstrøm holder den norske rekorden i lengde med tilløp med 6,68 meter. Hun tok EM bronse i lengehopp i 2012. På bildet hopper hun 6,60 på et elitestevne på Bislett stadion.

Lengehopp
Av /NTB Scanpix.

I lengdehopp med tilløp skal man hoppe lengst mulig ut i en sandgrop etter sats på ett ben fra en satsplanke. Lengden på tilløpet er valgfritt. Man kan tråkke på den hvite satsplanken, men ikke på den fargede plastmassen bak planken. Tråkker man over den streken blir hoppet dømt dødt (ikke gjeldende). I lengde måles lengden fra nærmeste nedslagsmerke til innsiden satsplankens fremste kant (satslinjen). Lengdehopp uten tilløp (stille lengde) drives innendørs og er kun nasjonal øvelse. Beste norske prestasjoner: Berit Berthelsen tok EM-bronse i 1969 og ble (uoffisiell) europamester innendørs i 1967 og 1968. Sverre Hansen tok OL-bronse i 1924 og Otto Berg EM-sølv i 1934.

Verdensrekorder i lengde med tilløp:

  • Menn: 8,95 meter, Mike Powell
  • Kvinner: 7,52 meter, Galina Tsjistjakova (1988)

Norske rekorder i lengde med tilløp:

  • Menn: 8,10 meter, Ingar Kiplesund (2019)
  • Kvinner: 6,68 meter, Margrete Renstrøm (2010)

Tresteghopp

Lene Espegren holder den norske rekorden i tresteg med 13,83 meter, satt i 1999.
Lene Espegren
Av /NTB Scanpix.

Etter tilløp av valgfri lengde og sats fra en satsplanke består tresteghopp av et hink med landing på satsfoten, fulgt av et skritt med landing på den andre foten og til slutt et lengdehopp ut i en hoppgrop. Det gjelder å oppnå størst mulig samlet lengde. Overtramp på satsplanken gir ugyldig hopp. I tresteg måles lengden (som ved lengdehopp) fra nærmeste nedslagsmerke til innsiden satsplankens fremste kant (satslinjen). Tilløpsbane, satsplanke og hoppgrop er som i lengdehopp, men avstanden fra planken til enden av gropen skal være minst 21 m. Beste norske prestasjon i internasjonale mesterskap er Edvard Larsens OL-bronse i øvelsen i 1908.

Verdensrekorder i tresteg:

  • Menn: 18,29 meter, Jonathan Edwards (1995)
  • Kvinner: 15,50 meter, Inessa Kravets (1995)

Norske rekorder i tresteg:

  • Menn: 17,27 meter, Ketill Hanstveit (1999)
  • Kvinner: 13,83 meter, Lene Espegren (1999)

Den beste norske prestasjonen i internasjonale mesterskap er Edvard Larsens OL-bronse i 1908.

Stavsprang

Sondre Guttormsen holder den norske rekorden i stavsprang med 5,80 meter.
/NTB Scanpix.

I stavsprang hopper man med tilløp og ved hjelp av en bøyelig glassfiberstav over en horisontal list som hviler mellom to stativer og lett faller ned ved berøring. Hver deltaker har inntil tre forsøk per høyde, etter et eventuelt riv kan man spare sine resterende forsøk (ett eller to) til senere høyder. Man kan dessuten la være å hoppe på de høyder man måtte ønske. Beste norske prestasjoner i internasjonale mesterskap: Carl Albert Andersen tok tredjeplass i stav i OL i 1900, og Charles Hoff satte fire verdensrekorder i 1920-årene med beste resultat 4,25 m. Flest NM har Trond Barthel (11).

Verdensrekorder i stavsprang utendørs:

  • Menn: 6,18 meter, Armand Duplantis (2020)
  • Kvinner: 5,06 meter, Jelena Isinbajeva (2009)

De norske rekorder i stavsprang utendørs:

Kast

I kastøvelsene kulestøt, diskoskast og sleggekast kaster man fra en nedsenket ring med fast dekke, mens i spydkast kaster man med tillløp. Kastene må lande innenfor en sirkelsektor på gresset (i kule på grus) på innsiden av løpebanen. Lengden måles fra nedslagspunktet til innsiden av ringen eller streken. Kastøvelser for gutter og jenter er liten ball og slengball. Utøverne bruker ulike teknikker for å få kraft bak kastet og gunstig utgangsvinkel på kastet.

Kulestøt

Marcus Thomsen er en av de første norske kulestøterne som mestrer rotasjonsteknikken. Han ble norgesmester i 2017, 2018 og 2019.
Marcus Thomsen
Av /NTB Scanpix.

I kulestøt kaster/støter man en kule fra en nedsenket ring med fast dekke. I seniorklassen veier kulen 7,26 kg for menn og 4 kg for kvinner. I utgangsstillingen skal kulen hvile i én hånd mellom skulderen og haken. Under støtet må hånden ikke senkes under denne stillingen og kulen ikke føres bak skulderen. Vanligvis starter man bakerst i ringen med ryggen til kastretningen, gjør et kort hink fremover med bakre fot og vrir kroppen 180° rundt under støtet. Denne stilen ble utviklet av amerikaneren Parry O'Brien i 1950-årene, tidligere dreide man kroppen kun 90° under støtet. En nyere teknikk er å foreta en hel rotasjon med kroppen fremover i ringen før støtet. Norges fremste kulestøtere har vært Georg Andersen (VM- og EM-bronse innendørs) og Lars Arvid Nilsen (VM-sølv).

Verdensrekordene i kulestøt utendørs er:

De norske utendørsrekordene er:

Diskos

Diskoskasteren Ola Stunes Isene under Diamond League stevnet i Stockholm 2019.
Ola Stunes Isene
Av /TT/NTB scanpix.

I diskos kaster man fra en nedsenket ring med fast dekke, men denne er omgitt av et beskyttelsesbur. Diskosen er sirkelrund og med form som om man har lagt to tallerkener mot hverandre. I seniorklassen er vekten 2 kg for menn og 1 kg for kvinner. Utøveren lar diskosen hvile under håndflaten ved å gripe om oversiden med fingrene rundt kanten. I moderne kastteknikk starter man bakerst i ringen og roterer 1 ½ gang fremover før diskosen slynges ut med strak arm og roterer gjennom luften. Kastet blir underkjent (dødt kast) hvis man trår på kanten av eller utenfor ringen under kastet, forlater ringen før diskosen har landet, ikke forlater ringen fra bakre halvpart etter kastet, eller diskosen lander utenfor kastsektoren. Kastlengden måles fra nærmeste nedslagspunkt til innsiden av ringens jernbånd og avrundes ned til nærmeste cm. Norges fremste diskoskastere har vært Knut Hjeltnes (fjerdeplass i OL) og Mette Bergmann (EM-bronse).

Verdensrekordene i diskoskast:

  • Menn: 74,08 meter, Jürgen Schult (1986)
  • Kvinner: 76,80 meter Gabriele Reinsch (1988)

Norske rekorder i diskoskast er:

Spydkast

Andreas Thorkildsen ble olympisk mester i spydkast i OL i Athen 2006 og OL i Beijing 2008. Her fra 2008 da han satte olympisk rekord med et kast på 90,57 meter. Han er den eneste mannlige utøver som samtidig har vært regjerende europamester, verdensmester og olympisk mester i spydkast.
Andreas Thorkildsen
Av /NTB Scanpix.

Spydkast skjer med tillløp fram mot en grense. Tilløpet er 30–36,5 m langt og 4 m bredt. Streken er en sirkelbue. Spydet er Utkastet skal skje over skulderen eller øvre del av kastarmen. Hansker er ikke tillatt. Kastet blir underkjent (dødt kast) hvis spydet faller ned utenfor sektoren, ikke treffer bakken med spissen først, eller utøveren trår på eller over tilløpsgrensen før spydet lander. Det er ikke tillatt med noen form for rotasjon i utkastet, og spydet må ikke slynges ut. Norges fremste spydkastere har vært Egil Danielsen (OL gull og verdensrekord), Terje Pedersen (to verdensrekorder, første over 90 meter), Trine Hattestad (EM, VM og OL-gull) og Andreas Torkildsen (EM, VM-gull og OL-gull)

Verdensrekorder i spydkast:

  • Menn: 98,48 meter, Jan Železný, 1996)
  • Kvinner: 72,28 meter, Barbora Spotakova (2008)

Norske rekorder i spydkast:

Med en gammel spydtype (før 1985) som hadde tyngdepunktet lengre bak, var verdensrekorden for menn 104,80 m (Uwe Hohn, Øst-Tyskland) og for kvinner 80 m (Petra Felke, Øst-Tyskland, 1988).

Sleggekast

Eivind Henriksen svinger slegga.
/NTB Scanpix.

I sleggekast kastes en metallkule festet til et håndtak gjennom en tynn stålstreng. Kastet skjer fra en nedsenket ring med fast dekke og ringen er omsluttet av et beskyttelsesbur med åpning mot kastsektor. I seniorklassen er total sleggevekt 7,26 kg for menn og 4 kg for kvinner. Det er tillatt å bruke hansker. Utøveren starter bakerst i ringen og roterer tre eller fire ganger fremover i ringen før utkast. Kastet blir underkjent (dødt kast) hvis man trår på kanten av eller utenfor ringen under kastet, sleggen lander utenfor kastsektoren, eller man ikke forlater ringen fra bakre halvpart etter kastet. Vår fremste sleggekaster har vært Sverre Strandli (EM-gull og to verdensrekorder)

Verdensrekorder i sleggekast:

  • Menn: 86,74 meter, Jurij Sedykh (1986)
  • Kvinner: 82,29 meter, Anita Wlodarczyk (2016)

Norske rekorder i sleggekast:

  • Menn: 78,25 meter, Eivind Henriksen (2019)
  • Kvinner: 71,43 meter, Beatrice Nedberge Llano (2019)

Mangekamp

OL/NM-øvelser er tikamp for menn og sjukamp for kvinner. Resultatet i hver deløvelse omregnes til poeng etter gjeldende tabeller, og poengene summeres. I mangekamp har alle deltakere kun tre forsøk på kast- og hoppøvelsene. Det noteres også norsk rekord i femkamp for menn, mens trekamp (1947–1967) og femkamp (1951–1980) var tidligere NM-øvelser for kvinner.

Innendørs friidrett

Innendørs friidrett har særlig solide røtter i USA, men er nå utbredt over hele verden. Her benyttes en kortere rundbane, helst 200 m lang, med krappere (radius 11–21 m) og dosserte svinger. Den er delt i 4–6 individuelle baner, som er 90–110 cm brede. 50 og 60 m sprint og hekkeløp løpes rett frem med baneantall og -bredde som i utendørs friidrett. Mesterskapsdistanser er 60 m, 400 m, 800 m, 1500 m, 3000 m, 4×200 m (NM), 4×400 m (VM) og 60 m hekk, høyde, stav, tresteg og lengde, kulestøt og sjukamp (kvinner femkamp). Rekorder noteres også på 50 m, 200 m, 1000 m, 1 mile, 5000 m, 4×800 m og 50 m hekk.

Historikk

Tyskeren Lars Riedel i diskosringen, hvor han vant fem verdensmesterskap. Diskoskast er en klassisk øvelse med røtter tilbake til oldtiden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Pat Matzdorf satte 1971 verdensrekord i høyde med 2,29 m. Dette var den siste rekorden satt med dykkstil før den såkalte Fosbury flop tok over.

Av /NTB Scanpix ※.

Det var øvelser i løp, hopp og kast som dannet grunnlaget for de antikke olympiske leker, blant annet gjennom femkamp, som omfattet sprintløp, lengdehopp, diskoskast og spydkast, foruten bryting. Moderne friidrett fikk sin utforming i Storbritannia og USA fra midten av 1800-tallet, i Storbritannia særlig ved universiteter som Oxford og Cambridge, i USA også som profesjonelle konkurranser i løp. Etter at friidrett ble en hovedidrett ved de første moderne olympiske leker i 1896, utviklet den seg raskt til å bli en populær sport i mange land.

Det internasjonale friidrettsforbundet ble stiftet i 1912 av 17 nasjoner, som International Amateur Athletic Federation (IAAF). Profesjonell friidrett ble også forsøkt organisert både i 1930- og 1960-årene uten særlig suksess, men fra 1980-årene utviklet IAAF seg mer og mer i profesjonell retning. I 1997 innførte forbundet premiepenger, og i 2001 skiftet det navn til International Association of Athletics Federations, fremdeles forkortet IAAF.

IAAF har fra 1993 hovedkvarter i Monte Carlo i Monaco. Forbundet har 215 medlemsland og er en av verdens største organisasjoner uansett kategori. President er Sebastian Coe, Storbritannia (2015–). Kvinnene hadde i perioden 1921–1936 sitt eget forbund, før også kvinnelig friidrett ble lagt inn under IAAF. Fra 1928 har kvinnene deltatt i de olympiske leker, første gang bare på 100 m, 800 m, 4×100 m, høyde og diskos.

I Norge ble det allerede i 1867 arrangert et friidrettsstevne i Trondheim, og i 1880-årene begynte konkurranser i landeveisløp. Den eldste eksisterende norske friidrettsklubb ble stiftet i 1890 (IK Tjalve, Oslo), mens Norges Friidrettsforbund (NFIF) ble dannet i 1896. Samme år ble norgesmesterskap for menn innført, for kvinner i 1947. I 1930-årene og frem til 1945 hørte også orientering organisasjonsmessig til friidretten. NFIF har ca. 55 000 medlemmer (per 2009).

Internasjonale mesterskap

Britene Sebastian Coe (i midten) og Stephen Ovett (til venstre) dominerte mellomdistanseløpingen rundt 1980. Her vinner Coe 1500 m foran Jürgen Straub, DDR (til høyre) og Ovett under OL i Moskva 1980. Coe er siden 2015 leder av det internasjonale friidrettsforbundet.

Av /NTB Scanpix ※.

Bislett stadion. Som friidrettsarena har Bislett stadion vært en av verdens ledende baner, hvor det er satt over 50 verdensrekorder. Det gamle stadionet, som her er avbildet, ble revet 2004, og et nybygd stadion ble åpnet 2005.

Bislett
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

EM og VM

Europamesterskap på bane er arrangert hvert fjerde år siden 1934 for menn og 1938 for kvinner. Verdensmesterskap (begge kjønn) ble første gang holdt i 1983, deretter i 1987 og 1991 og så annethvert år. Også VM for juniorer er arrangert annethvert år fra 1986. Innendørs er det offisielt EM fra 1970 og offisielt VM fra 1987, nå vekselvis hvert år. Som lagmesterskap arrangeres fra 1965 europacup for landslag, inndelt i flere grupper etter kvalitet, og fra 1977 verdenscup for de beste landslagene pluss lag fra hver verdensdel. Det arrangeres også europacup i mangekamp for landslag.

Grand Pris og Diamond League

Fra og med 1985 holdes såkalte Grand Prix-stevner (blant annet på Bislett) i utvalgte øvelser, med kåring av individuelle øvelsesvinnere sammenlagt for alle stevnene, samt totalvinner for hvert kjønn. Fra 1998 ble noen av Grand Prix-stevnene (blant annet Bislett) med høyere premiepenger enn vanlig kalt Golden League. Golden League-stevnene ble fra 2010 erstattet av Diamond League, som per 2019 omfatter 14 stevner i Europa, USA og Asia.

I landeveisløp arrangerer IAAF VM i halvmaraton for begge kjønn fra 1992. En forløper var VM i gateløp for kvinner fra 1983 (10 km, senere 15 km). EM, VM og OL i maraton er lagt inn i banemesterskapene; fra 1992 også VM i landeveisstafett over maratondistansen fordelt på 5–6 etapper. I terrengløp arrangeres offisielt årlig VM i kort og lang løype fra 1973, individuelt og for lag. Internasjonalt er også kappgang (se gangsport) lagt inn under IAAF, og i internasjonale friidrettsmesterskap arrangeres øvelsene 20 og 50 km for menn og 20 km for kvinner. Fra 2009 er også norsk kappgang organisert innen friidrett.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg