Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Mauritania, land i Vest-Afrika. Mauritania grenser til Atlanterhavet i vest, Vest-Sahara i nord, Algerie i nordøst, Mali i øst og sørøst, og Senegal i sørvest. Landet er om lag tre ganger større enn Norge.

Mauritania er et tynt befolket ørkenland med få fjellområder. Landet er lite utviklet og svært fattig. Samfunnet er splittet mellom de arabiske folkeslagene i nord og de afrikanske i sør. Hovedstad er Nouakchott.

Mauritania (navnet) betyr ’maurernes land’ etter det gamle kongeriket Mauritania;  navnet kommer av oldtidens berberriket og senere romerske provins Mauretania (utenfor dagens Mauritania).

Nasjonalsangen heter ’Mauritanias nasjonalsang’.

Mesteparten av Mauritania består av lavtliggende vidstrakte sletter av sand og grus som utgjør en stor del av det vestlige Sahara. Mer enn halvparten av landarealet består av ørken med flygesand. Landets høyeste del er Adrarplatået i nordvest. Her er landets høyeste punkt Kediet ej Jill, 915 meter over havet. Ørkenen går ut til den 754 kilometer lange og lite innskårne kystlinjen. Senegalelva danner sørvestgrensen og er eneste vannførende vassdrag hele året.

Mauritania ligger i sonen mellom det tørre Sahara og det halvtørre Sahel. Klimaet er varmt og hovedsakelig tørt. Kjølig havvann og havbris gir kysten et mer temperert klima enn innlandet. I de nordlige to tredjedeler av landet er nedbøren lavere enn 100 millimeter i året og varierer sterkt fra år til år. Lengst i sør er det en smal sone med 500-650 millimeter årlig nedbør hovesakelig i august-september. I sørlige deler er middeltemperaturene omkring 27 oC i august og 33 oC i april, i midtre deler cirka 21 oC i desember og 34 oC i juni. Kjøligste måneder ved den nedbørfattige kysten er desember/januar med cirka 9-21 oC  og varmeste måned er september med 26-30 oC . Mauritania har hatt flere tørkekatastrofer og ørkenspredning er et stort problem.

I nord er det ørken uten vegetasjon mangler bortsett fra i wadier (uttørkede elveleier bare av og til med vann) og i oaser. Vegetasjonen endres gradvis fra nord til sør. Sahelbeltet har stepper med spredte tornebusker, akasietrær og gressarter og urter som spirer etter mye nedbør. I sørvest er det en smal stripe savanne med spredte apebrødtrær og gress.

Mendesantilope (addax) er eneste store pattedyr i ørkenen. På steppe og i halvørken  lever blant annet leopard, gaseller, vortesvin og struts. På savannen lengst i sør og ved elven Senegal lever blant annet flodhest, elefant og løve. Dyrelivet trues av utryddelse på grunn av hogst og jakt.

70 prosent er maurere av arabisk-berbisk herkomst. De fleste er fedriftsnomader. Langs Senegalelva lever tukolor, fulani, soninke, wolof og andre folkegrupper. Fastboende jordbrukere utgjør flertallet av disse. 59,9 prosent lever i byer (2015). Største by er hovedstaden Nouakchott.

Arabisk og fransk er offisielle språk. I sør tales berberspråket zenaga. Fulani, wolof og soninke er niger-kongo-språk.

Forventet levealder ved fødsel er 65,4 år for kvinner og 60,7 år for menn (2016).

Islam er statsreligion og nesten hele befolkningen er sunni-muslimer. Cirka 0,5 prosent er katolikker og tilhengere av stammereligioner.

Tørke, fattigdom og arbeidsledighet har siden 1970-årene ført til utvandring til andre vestafrikanske land og Kanariøyene. Cirka 1 prosent av befolkningen er slaver (2016).

Mauritania er en presidentstyrt og formelt flerpartistyrt republikk. Presidenten velges for 5 år og kan gjelvelges en gang. Regjeringen utnevnes av presidenten. Parlamentet består av et senatet med 56 medlemmer valgt for 6 år og nasjonalforsamlingen med 146 medlemmer valgt for 5 år.

Landet er inndelt i 15 regioner (wilayas) og 216 kommuner.

Mauritania er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Arabiske liga, De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS), Maghreb-føderasjonen og Cotonou-avtalen.

Det er frivillig militærtjeneste (2012). Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen. I tillegg kommer halvmilitære styrker.

For 3500 år siden var Mauritania et fruktbart slettelandskap med spredte befolkninger og en rik fauna og flora. Svarte folk ble enten fordrevet eller undertvunget av berbere. Islam var utbredt allerede mot utgangen av 600-tallet. Nordområdene ble innlemmet i det puritanske almoravide-riket på 1000-tallet og Mauritania ble en deretter en del av deres store rike i Vest-Afrika, Marokko og Spania.

På 1500-tallet erobret marokkanske styrker store deler av landet og innførte arabisk språk og kultur, og europeiske stormakter anla midlertidige handelsstasjoner langs kyststripen. I århundrene som fulgte leverte høvdingene i Mauritania slaver og varer direkte eller via mellommenn til europeere som seilte til Senegalelvas utløp.

I 1815 fikk Frankrike kontroll over Mauritania- og Senegal-kystene. I 1904 ble Mauritania en del av Fransk Vest-Afrika, og i 1920 ble landet en fransk koloni med nåværende grenser. I 1958 fikk landet indre selvstyre innenfor Det franske fellesskap og to år senere ble det en selvstendig republikk.

Landets første president var Moktar Ould Daddah som innførte ettpartistyre i 1964 og først samarbeidet nært med Frankrike, men senere mer uavhengig. Gruveindustrien ble nasjonalisert i 1974. I 1975 gikk mauritanske styrker inn i Vest-Sahara for å forhindre at Marokko skulle utvide sitt territorium sørover. Etter et militærkupp i 1978, da Ould Daddah ble styrtet, trakk Mauritania seg ut av Vest-Sahara.

De neste årene ble Mauritania styrt av ulike regjeringer som avsatte hverandre ved militærkupp. I 1980 ble slaveriet formelt opphevet. Flere partier ble tillatt i 1991. Den valgte presidenten ble avsatt ved et kupp i 2008 og general Mohamed Ould Abdel Aziz tok makten. Under den arabiske våren 2011 demonstrerte mauritanere mot udemokratiske myndigheter. I ettertid har disse slått hardt ned på islamistiske grupper. Samtidig er landet blitt kritisert for alvorlige brudd på menneskerettigheter.

Halve befolkningen er svært fattig og livnærer seg av et enkelt jordbruk og husdyrhold, særlig tradisjonell fedrift. Bønder finnes nesten bare ved Senegalelva i sørvest. Det dyrkes blant annet hirse, dadler, durra og ris. Landet er avhengig av matforsyninger utenfra. Kysten er fiskerik og Naouakchott er sentrum for fiskeforedling. Jordbruk og fiske utgjør 23,7 prosent av BNP (2015).

Det utvinnes blant annet store mengder jernmalm samt kobber, fosfat og salt.

Landet har lite industri utover fremstilling av forbruksvarer, fiskeforedling og oljeraffinering. Fisk og jernmalm er de betydeligste eksportproduktene. Det er betydelige olje- og gassforekomster utenfor kysten. Industri utgjør 35,8 prosent av BNP (2015).

Tjenestenæringene utgjør 40,5 prosent av BNP (2015).

Mye av utenriksgjelden er slettet. Landet er avhengig av bistand fra utlandet. I senere år er økonomien stabilisert og i vekst.

9-års obligatorisk skolegang er offisielt. Grunnskole og videregående skole er begge 6-årige. Det er 1 universitet (i Nouakchott) og flere høyskoler samt 1 institutt for islamske studier i Boutilimit. Omkring halvparten av befolkningen er analfabeter.

Det er 1 statseid radioselskap, Radio de Mauretanie (RM) og 1 statseid fjernsynsselskap (Télévision de Mauritanie).

Landet har 2 dagsaviser som begge utkommer på arabisk og fransk. Offielt er pressen fri, men blir sensurert.

Ibn Razqa (død 1731) regnes som den mauritanske poesiens far. Ahmad ibn al-Amin al-Shinquiti (1872–1913) skrev et kompendium om Mauritania på arabisk og er en av de mest berømte forfattere. Moderne romanforfattere er blant annet Moussa Ould Ebnou (1956–) og Belinda Mohamed (1981–).

Landets etniske mangfold speiles i musikklivet. Folkemusikk-instrumenter er blant annet tidmit (en firestrenget lutt), ardin (en harpe), tbal (en kjeletromme) og daghumma (en rangle). De tradisjonelle yrkesmusikere (grioter, med mauriske iggiw som de mest kjente) var også historiefortellere som hyllet øvrighetspersoner i episke sanger. Tre fremstående navn i moderne musikk er sangerinnene Dimi Mint Abba (1958–2011) Malouma Mint El Meidah (1960–) og sangerinnen, instrumentalisten og komponisten Noura Mint Seymali.

Mauritanias ambassade i Berlin er sideakkreditert til Norge. Norges ambassade i Rabat  (Marokko) er sideakkreditert til Mauritania. Norge har honorær konsul i Nouakchott.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.