[norsk utt. ʃamaika, eng. utt. dʒəmeikə], selvstendig stat i Karibia. Jamaica hører til øygruppen Store Antiller, og er den tredje største øya i Karibiske hav (etter Cuba og Hispaniola). Til Jamaica hører også noen ubebodde småøyer i sør. Nærmeste punkt på det amerikanske kontinent er Cabo Gracias a Diós i Nicaragua, ca. 500 km i sørvestlig retning; avstanden til Cuba er ca. 150 km og til Haiti 190 km.
Jordbruket spiller fortsatt en sentral rolle i landets økonomi, men eksporten av bauxitt og aluminiumoksid gir, sammen med turisttrafikken, de største bidragene til nasjonalproduktet. Jamaica er et forholdsvis fattig land, med økonomiske og sosiale problemer som flere ganger har resultert i uroligheter.
Columbus kom, som første europeer, til Jamaica i 1494. Han kalte øya Santiago og uttrykte at det var den vakreste øy man kunne ha for sine øyne. Jamaica ble kolonisert fra 1509 og var spansk til 1655, deretter britisk koloni. Indre selvstyre 1959, uavhengighet 1962. Jamaica er medlem av Commonwealth og har den britiske monark som statsoverhode.
Navnet er en engelsk forvanskning av arawak-ordet Xaymaca, '(øya med) overflod av kilder'.