[la aβana], hovedstad i Cuba og Karibias største by, ligger på Cubas nordkyst; 2 190 300 innb. (2000). Havanna er landets økonomiske, politiske og kulturelle sentrum og har en av Karibias beste naturhavner. Store deler av Cubas utenrikshandel går over byens havn. Det eksporteres særlig sukkerrør, tobakk og frukt. Industrien foredler omlandets landbruksprodukter (sukkerraffinerier, tobakks- og sjokoladefabrikker, brennerier, bryggerier og tekstilfabrikker). Øvrig industri omfatter jern- og stålindustri, forbruksvareindustri, kjemisk industri, petroleumsraffinering med mer. I Havannas omegn drives et omfattende hagebruk. Universitet fra 1728, høyskole for teknikk og landbruk, kunstakademi, nasjonalbibliotek, nasjonalmuseum, botanisk hage, flere teatre.

Bybildet preges av en blanding av gammelt og nytt, med minner fra byens koloniale fortid side om side med moderne arkitektur. Den gamle bydelen (La Habana Vieja) ligger ved det smale havneinnløpet. Bydelen preges av små bolighus i spansk kolonistil og storbygg fra 1500- og 1600-tallet, som festningene Castillo del Morro (1589–1630) og Fortaleza de la Cabaña (1763–74), guvernørslottet (Palacio de los Capitanes Generales, 1780), klosteret Santa Clara, jesuittkatedralen (1704) og flere andre kirker. Gjennom den gamle bydelen går hovedgaten Paseo Martí (tidl. Prado) til Parque Central med den tidligere parlamentsbygningen Capitolio. La Habana Vieja står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

De nyere bydelene (blant annet Centro og Vedado) strekker seg ut mot havet vest for gamlebyen. Langs havet går den imponerende strandavenyen Malecón med mange moderne offentlige bygninger, forretningsgårder og hoteller, blant annet Hotel Habana Libre. Byens administrative sentrum ligger omkring Plaza de la Revolución, med ministerier, kommunistpartiets hovedkontor, nasjonalmuseum, nasjonalbibliotek med mer. Den internasjonale lufthavnen (José Martí) ligger ca. 15 km sør for byen i Havannas «grønne belte» (Cordón de La Habana).

Havanna ble grunnlagt 1515 av Diego Velázquez, og ble tidlig stapelplass og knutepunkt for spaniernes virksomhet i Sør- og Mellom-Amerika. Engelske og franske sjørøvere angrep og beleiret byen flere ganger på 1500-, 1600- og 1700-tallet. Byggingen av de store festningsanleggene tok til i 1589, og byen ble i løpet av 1600-tallet spaniernes sterkeste militære støttepunkt i Amerika. Britiske styrker holdt Havanna okkupert i 11 måneder i 1762, før byen ble gitt tilbake til Spania i bytte mot Florida. Etter at restriksjonene på handelen ble opphevet 1765, ble Havanna snart en av verdens store handelsbyer. Spania gav avkall på Cuba etter Den spansk-amerikanske krig i 1898, og amerikanske styrker okkuperte Havanna til 1902. Frem til revolusjonen i 1959 hadde amerikanerne store økonomiske interesser i spillekasinoene og turistindustrien, som var byens økonomiske grunnlag. I 1976 ble byens grenser betydelig utvidet, og tidligere forsteder som Guanabacoa, Mariano og Regla, ble innlemmet i Havanna.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.