Hispaniola

Columbus besøkte øya på sin første reise i 1492 og gav den navnet La Isla Española, 'Den spanske øya'. Ved Columbus ankomst var øya bebodd av rundt en halv million urfolk, de fleste tilhørte folkegruppene taino og arawak. Urbefolkningen ble brukt som slaver på sukkerplantasjer og ble nærmest utryddet av spanjolene i løpet de første femti årene av koloniseringen. Hispaniola var viktig under den første delen av den spanske koloniseringen, blant annet ble den første spanske byen, som Columbus kalte Ciudad Isabela grunnlagt her. Under den spanske kolonitiden ble øya ofte kalt Santo Domingo (etter hovedstaden); øya har også vært kalt Haiti.

Hispaniola ligger på grensen mellom den karibiske plate og den nordamerikanske plate, og er svært utsatt for jordskjelv. Øya er svært fjellrikt; og store deler av landarealet ligger høyere enn 500 moh. Fire fjellkjeder av kalkstein strekker seg på tvers av øya i retning øst–vest. Mellom fjellene er det fruktbare daler og sletteland. Pico Duarte som ligger i i den Dominikanske republikk, 3098 meter over havet, er Karibias høyeste fjell.

• Haiti
• Dominikanske republikk
• kolonialisme