Global produksjon av øl, 1961-2020

1961 43671635.6
1962 44902792.04
1963 46625856.75
1964 49900914.1
1965 51904538.52
1966 54351125.91
1967 56338388.79
1968 58345106.2
1969 61863732.46
1970 65393089.47
1971 67910406.47
1972 70397311.72
1973 74925652.87
1974 77613574.02
1975 79037460.76
1976 81387449.5
1977 84016387.38
1978 86216818.81
1979 90121849.69
1980 91482437.2
1981 92967030.46
1982 94551437
1983 96354345.71
1984 95302292.56
1985 97665469.48
1986 99158600.3
1987 103429143.76
1988 106931816.55
1989 109089810.16
1990 111368501.94
1991 113828010.69
1992 113651907.98
1993 114382600.23
1994 118352566.36
1995 121260860.44
1996 122268882.44
1997 126749477.05
1998 128642268.78
1999 131433900.12
2000 136852793.09
2001 140082473.94
2002 140490603.35
2003 142821769.99
2004 151318867.05
2005 155677167.32
2006 164542487.85
2007 172900921.11
2008 176791035.4
2009 174471985.55
2010 179246376.84
2011 185800157.5
2012 187549597.45
2013 188849502.74
2014 190419989.4
2015 190449034.24
2016 191799882.27
2017 190750790.16
2018 188155632.79
2019 189379312.92
2020 174857881.1
Kilde: FAOSTAT
Bygg

Bygg er den mest brukte kornsorten i produksjon av øl

Bygg
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Øl er en alkohol- og kullsyreholdig drikk fremstilt av hovedsakelig maltet korn, humle, gjær og vann.

Faktaboks

Teknikk

Ølbrygging er i korte trekk å varme opp maltet korn til en gitt temperatur for å få enzymer i kornet til å omdanne stivelse til sukker. Sukkervannet, vørteren, kokes, og det tilsettes humle for smak og bitterhet. Vørteren kjøles og gjæres før den tappes på fat, flasker eller boks.

Øl
Øl
Av /Store norske leksikon ※.

Øltyper

Ølsorter
Forskjellige sorter øl
Av .
  • Undergjæret øl (lager) er fermentert med lagergjær på lav temperatur over flere uker. Øltyper som pils, bayer og lager.
  • Overgjæret øl (ale) er fermentert med alegjær på høyere temperatur over kortere tid. Øltyper som IPA, pale ale og porter.

Renhetsloven

Bryggeriindustrien fulgte i mange år renhetsloven fra 1912, selv om denne ble opphevet i 1994. Norge var det siste landet i verden som opphevet loven etter pålegg fra EU. Selv om pils og annen tradisjonell øl som regel brygges uten andre tilsetninger enn vann, malt, humle og gjær, har også de store industribryggeriene begynt å bruke ulike smakstilsetninger som chili og andre frukter i mer eksperimentell øl.

Historikk

Fatlagring av øl

Modning av øl på eikefat i Belgia

Av .
Gravmodell av bryggeri og bakeri
Gravmodell av bryggeri og bakeri fra det 11. dynasti i Det gamle Egypt, rundt 2000 fvt.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Ølets historie går minst 6000 år tilbake i tid, i Norge til bronsealderen. I det gamle nordiske samfunnet var øl den viktigste drikken. I 1840–årene kom det undergjærede, såkalte bayerske øl til Norge, og etter andre verdenskrig ble pils det foretrukne ølet. Etter år 2000 har det kommet mange mikrobryggerier, og hjemmebrygging har blitt populært. Selv om tradisjonelt undergjæret øl som pils står for mesteparten av salget, har overgjæret øl (og da spesielt IPA, eller India pale ale) vokst i popularitet. Dette har skjedd etter oppblomstringen av mikrobryggerier, da interessen og bredden av tilgjengelige ølsorter har økt betraktelig.

Bryggerier

Ståltanker for øl
Moderne bryggeri med øl på ståltanker
Av .

Bryggerier har eksistert så langt tilbake som 4000 år fvt. Under den babylonske herskeren Nebukadnesar hadde bryggerne en fremtredende plass i nyttårsprosesjonen gjennom Babylon til ære for guden Marduk. Kjennskapet til ølbrygging spredte seg via Egypt til Europa, der kelterne og germanerne brakte bryggeriene opp på et høyt nivå. Munkene forbedret bryggeriprosessen ytterligere blant annet ved å ta i bruk humle, og bryggerinæringen ble etter hvert en industri av betydning.

Allerede på 1200–tallet hadde man bryggerlaug i Norge. Det første norske bryggeriet man kjenner til, ble grunnlagt i 1776 for å brygge skipsøl. Eldst av dagens norske bryggerier er P. Ltz. Aass i Drammen, grunnlagt i 1834. Etter at man omkring 1840 kom frem til undergjæret øl, vokste bryggeriindustrien sterkt. I 1857 var det 353 bryggerier i Norge, de fleste ganske små. Norske bryggerier er moderne industribedrifter av høy standard, og de fleste produserer også kullsyreholdige leskedrikker.

Forbruk

Cirka årlig forbruk i liter per person i utvalgte land (2020):

Land Liter
Tsjekkia 182
Østerrike 97
Polen 96
Romania 95
Tyskland 92
Estland 86
Namibia 85
Litauen 84
Slovakia 82
Irland 82
Finland 78
Norge 65
Danmark 62
Sverige 51

Skatteklasser

Øl er inndelt i følgende skatteklasser etter volumprosent alkohol:

Volumprosent
klasse A 0–0,7
klasse B 0,7–2,7
klasse C 2,7–3,7
klasse D 3,7–4,7
Sterkøl 1) 4,7 og over

1) For øl sterkere enn klasse D beregnes avgiften etter alkoholstyrken (samme prinsipp som for vin).

Klasse A betegnes som alkoholfritt, klasse B er lettøl, mens pils, bayer og de fleste sorter spesialøl er i klasse D. Sterkøl selges bare gjennom Vinmonopolet og på skjenkesteder med slik bevilling. Pils og spesialøl utgjør rundt 90 prosent av forbruket.

Etter at renhetsloven ble opphevet økte importen av øl kraftig, men importøl utgjør fortsatt bare en liten andel av samlet norsk ølforbruk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kilder

Kommentarer (3)

skrev Peter Aalen

Hei!Hva med å legge til en seksjon med forskjellige typer øl og deres karakteristika og historie, f.eks stout, brown ale, IPA o.l? I tillegg savner jeg noe om mikrobryggeribevegelsen som har spredd seg fra USA og blir mer og mer populær hvert år også her i Norge..Forøvrig blir forskjellige typer ale mer populært for hvert år som går også her til lands og i USA er det vanskelig å finne en bar uten flere typer lokalt brygget ale fra fat i omtrent alle halvstore byer.

skrev Svein Askheim

Jeg har opprettet en del artikler om øltyper og mikrobryggerier.

skrev Svein Askheim

Et endringsforslag har ligget i halvannet år. Historikken bør oppdateres og utvides. Avsnittet om bryggerier bør flyttes til artikkelen som ligger i fagkategorien bryggerier.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg