nepe
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Gulrøtter

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rotvekster er toårige planter med oppsvulma rot- eller stengeldeler som fra naturens side er ment som opplagsnæring for vinteren men som vi høster og anvender som mat eller husdyrfôr. Rotvekster omtales også som rotfrukter.

Faktaboks

Også kjent som
rotfrukter

Rot og stengel

Hos noen rotvekster består det høsta produktet av en oppsvulma rotdel (som hos gulrot og pastinakk). Hos andre består det høsta produktet mest av en oppsvulma stengel (som hos nepe og reddik). Forskjellen på rot og overjordisk stengel er både hvor det høsta produktet befinne seg fysisk ved høsting, men også hvordan overflaten på produktet ser ut. Siderøtter kan finnes på den delen av produktet som stammer fra rota, mens den overjordiske stengeldelen gir en glatt overflate. Potet kan også regnes som en rotvekst, og denne dannes fra oppsvulma underjordiske stengler. Også her er overflaten ofte glatt men det kan finnes små «øyne» hvor anlegg til nye blad og røtter vil komme til syne om poteten får ligge lenge.

Mat og fôr

Søtpotet
Søtpotet er en av de viktigste matplantene i verden.
Av /Pixabay.
Lisens: CC BY 2.0

På verdensbasis er rotvekster som søtpotet, jams og maniok svært viktige matplanter i tillegg til potet. Flere grønnsaker faller inn under betegnelsen rotvekster, som gulrot, rødbete, rotselleri, pastinakk, jordskokk, potet, kålrot, nepe og reddik. Rotvekstene gir ofte høy avling som kan lagres gjennom vinteren. Dette har ført til at rotvekstene var særlig verdifulle i land som Norge med en lang vinter. Under andre verdenskrig ble rotvekster dyrket i parker og hager i Oslo og andre byer i Norge. Dette for å overleve vanskelige tider.

Rotvekster kan også anvendes som fôr til husdyr. En slik bruk var vanligere for 50-100 år siden enn nå. Årsakene ligger i at rotvekstene krever mye arbeid. Til dette anvendes først og fremst kålrot, fôrbete og fôrnepe (turnips). Rotvekster har i moderne tid blitt erstattet med vitamintilsatser i kraftfôr og er mer næringsrikt grovfôr. Sorter som er foredlet for å brukes til fôr gir høy avling, men formen er ikke alltid like fin. Sorter brukt som mat er foredlet med tanke på form i tillegg til avling og andre kvalitetskriterier. Dette betyr oftest få siderøtter eller at mye av overflaten er slett og glatt.

Et tredje bruksområde for rotvekster er som råvare for næringsmiddelindustri. Her anvendes først og fremst sukkerbete til framstilling av sukker. Det er ingen slik produksjon i Norge, men i våre naboland som i Danmark og Sverige er dyrkingen av sukkerbete betydelig. Noe rødbete går til sylting, noe gulrot og kålrot til frysing og noe reddik til ferdigblanda salater. Hoveddelen av rotvekstene anvendes frisk eller kokt.

Næringsinnhold

Rotvekstenes innhold av askorbinsyre (vitamin C) og karoten (provitamin A) er særlig viktig. Her har potet, gulrot og andre rotvekster stor betydning for vårt daglige inntak. I tidligere tider var rotvekstene sin betydning enda viktigere enn i dag. Rotvekstene kunne lagres og brukes gjennom vinteren. I dag har vi tilgang til et stort utvalg av frukt og grønt året rundt.

Areal og avling

Arealet med rotvekster dyrka til fôr har gått betydelig tilbake siden 1980-tallet. Det er vanskelig å finne eksakte tall siden rotvekster til fôr er gruppert sammen med grønnfôr-vekster i den offisielle statistikken. Arealet av potet har også gått tilbake i Norge. I 1969 var dette arealet på over 326 000 daa mens det i 2019 var i underkant av 117 000 daa. Arealet meg rotvekster til mat har derimot gått noe opp, særlig gjelder dette for gulrot. Forbrukeren i Norge spiser stadig mer gulrot og ønsker seg norskprodusert vare. Mellom 2019 og 2021 økte forbruket av rotvekster til mat (potet ikke medberegnet) med 3%. Økningen her var særlig markant for reddik og nepe.

Tabellen viser areal med grønnfôr og rotvekster i Norge fra 1969 til 2019 (kilde: Statistisk sentralbyrå).

År Grønnfôr og rotvekster til fôr
1969 278 280 daa
1979 320 137 daa
1989 397 340 daa
1999 311 428 daa
2009 119 757 daa
2019 108 558 daa

Avlingen av rotvekster er ofte høy. Visse sorter fôrbeter og kålrot kan gi opptil 1000 kg tørrstoff per dekar. Det er få vekster som kan oppnå samme totalavling i norsk jordbruk. Vanninnholdet er høyt (opptil 90 prosent), noe som innebærer at massen som høstes er meget stor.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg