Port Antonio, Jamaica

Jamaica

Faktaboks

Uttale

norsk utt. ʃamaika, eng. utt. dʒəmeikə

Offisielt navn
Jamaica
Norsk navn
Jamaica
Statsform
Konstitusjonelt monarki
Hovedstad
Kingston
Innbyggertall
2 816 602
Landareal
10 830 km²
Totalareal
10 990 km²
Innbyggere per km²
260,07
Offisielt/offisielle språk
Engelsk
Religion
Protestantisk og katolsk kristendom
Nasjonaldag
Første mandag i august
Statsoverhode
Charles 3
Statsminister
Andrew Holness
Mynt
Dollar à 100 cents
Valutakode
JMD
Nasjonalsang
Jamaica, Land We Love
Flagg
Riksvåpen
Jamaica (hovedkart)

Jamaica

Jamaica (hovedkart)
Av /※.
Jamaica
Jamaica – plasseringskart
Jamaica
Av /Store norske leksikon ※.

Jamaica er en øystat sør for Cuba. Øya inngår i gruppen De store Antiller og er tredje største øy i Det karibiske hav etter Cuba og Hispaniola. Den er litt større enn Rogaland. Jamaica er det femte største landet i Karibia. Landet var britisk koloni fra 1665 til 1962. Jamaica er det tredje største engelsktalende landet i Nord- og Sør-Amerika. Hovedstad og største by er Kingston.

Nasjonalsang er ‘Jamaica, Land We Love’ (Jamaica, landet vi elsker).

Navnet Jamaica kommer av de innfødte tainoenes navn Xaymaca, ‘Land med skog og vann’ eller ‘Kildenes land’.

Geografi og miljø

Korallrev med fisk
Korallrev med fisk ved Jamaicas kyst.
Av /Shutterstock.
Dunn's River Falls - Ocho Rios, Jamaica
Dunn's River Falls - Ocho Rios, Jamaica
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Jamaica
Regnskog på Jamaica
Av .

Jamaica er en del av en undersjøisk fjellkjede som rager opp av havet. Det er kalksteinsplatåer og fjellkjeder øst-vest. Høyeste fjell er Blue Mountain Peak, 2256 meter over havet. Fjellene er innrammet av en smal kyststripe. De fleste av mange hvite og vakre strender ligger på nord- og vestkysten. Vannfallet Dunn’s River Falls er en kjent turistattraksjon. Kingston havn er den sjuende største naturlige havnen i verden. Utenfor kysten finnes korallrev.

Klimaet er tropisk ved kysten og i lavlandet, og mer temperert i høyden. Vinder fra øst og sørøst kan gi kraftige og ødeleggende stormer om høsten. Årsmiddeltemperaturen er 26–27 °C og årsnedbøren 1000–1500 millimeter.

På Jamaicas nordlige del er regnskog til dels erstattet av bananplantasjer. I lavlandet er mye av den opprinnelige vegetasjonen fjernet. Det er mer enn 3000 arter av blomsterplanter.

Det eneste opprinnelige pattedyret bortsett fra 25 flaggermusarter er gnageren hutia som er på størrelse med en bever. I 1872 ble mungo innført fra India for å bekjempe slanger og innførte rotter. Det er omkring 200 fuglearter og 50 reptilarter hvorav den største er amerikansk krokodille med en begrenset utbredelse. Det finnes krypdyr som anoler og iguaner. Ingen av de åtte opprinnelige slangeartene er giftslanger. Én art av ferskvannsskilpadde er stedegen (endemisk). Det er mange arter av ferskvanns- og saltvannsfisker og et stort antall insektarter, deriblant den vestlige halvkules største sommerfugl. Verdens største skolopender lever også her. Ved kysten finnes mange arter av krepsdyr og koraller.

Folk og samfunn

Solnedgang over Kingston (2020)
Solnedgang over Kingston i januar 2020. Parken i forgrunnen heter Emancipation Park og ble åpnet i 2002. Den minner om slutten på slaveriet. Flere opprør blant slavene fant sted mot slutten av 1700-tallet. Først i 1838 ble slaveriet formelt opphevet.

Store deler av befolkningen er av afrikansk eller delvis afrikansk avstamning, andre er av asiatisk og europeisk opprinnelse. Svarte jamaicanere utgjør 92,1 prosent av befolkningen og mennesker av blandet opprinnelse 6,1 prosent (2011). 56,7 prosent av befolkningen er urban (2021). Luksushoteller står i sterk kontrast til tett befolkede og fattige ghettoer; 17,1 prosent av befolkningen levde under fattigdomsgrensen i 2016.

Landets offisielle språk er engelsk. De fleste jamaicanere snakker det engelsk-afrikanske kreolspråket jamaicansk patois.

64,8 prosent av befolkningen er protestanter, 2,2 prosent er katolikker og 1,9 prosent Jehovas vitner. Cirka 25 000 jamaicanere sogner til rastafaribevegelsen. Muslimer, hinduer, buddhister og jøder utgjør andre små grupper (2011).

Forventet levealder ved fødsel er 77,35 år for kvinner og 73,71 år for menn (2021).

Stat og politikk

Prins Charles og Andrew Holness (2021)
Jamaicas statsminister velges av folket. Andrew Holness (til høyre) har vært statsminister i noen måneder i 2011/2012 og så igjen siden 2016. Landets statsoverhode er Storbritannias dronning. Holness møtte dronningens sønn prins Charles (til venstre) i forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow i 2021.

Jamaica er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, og medlem av Samveldet av nasjoner. Den britiske monarken er statsoverhode og representeres av en generalguvernør. Parlamentet har to kamre: et utnevnt Senat, overhuset, med 21 medlemmer, og et direkte valgt Representantenes hus, underhuset, med 60 medlemmer valgt for fem år.

Jamaica har tradisjonelt et topartisystem, der regjeringsmakten har vekslet mellom det sosialdemokratiske People’s National Party (PNP) og Jamaica Labour Party (JLP). Landet er inndelt i 14 lokalområder som styres av folkevalgte råd.

Jamaica Defence Force (JDF) er landets lille, men profesjonelle militærstyrke. Den består av et infanteriregiment og et reservekorps, en flyving, en kystvaktflåte og en ingeniørenhet. Militærtjeneste er frivillig for begge kjønn.

Jamaica er medlem av blant annet FN og dens særorganisasjoner, Verdens Helseorganisasjon, Verdens handelsorganisasjon og CARICOM.

Historie

marked i Kingston (cirka 1890)
Marked i Kingston på slutten av 1800-tallet. I 1872 ble byen hovedstad.
Av /Mary Evans Picture/NTB.
The Daily Gleaner, august 1962.
Jamaicas ble erklært uavhengig fra Storbritannia 6. august 1962. Uavhengighetsdagen markeres hver første mandag i august.

Arawak- og tainofolk fra Sør-Amerika bosatte seg på Jamaica cirka 1000–400 fvt. Da Kristoffer Columbus kom til Jamaica i 1494, var sørkysten tettest befolket. De innfødte bukket etter hvert under for dårlig behandling av europeere og koppeviruset. Den første spanske bebyggelsen, Sevilla, ble etablert i 1509, men oppgitt i 1524. Bosetningen ble omkring 1534 flyttet til St. Jago de la Vega, det senere Spanish Town. Fra 1520-årene ble det opprettet sukkerrørsplantasjer som slaver importert fra Afrika arbeidet på.

I 1565 erobret britene Jamaica mens en liten gruppe rømte slaver, maronene, fortsatte et fritt liv i fjellene. I 1660 var Jamaica blitt et fristed for jøder og for sjørøvere som gjorde seg gjeldende. Kaffe, kakao og sukkerrør ga britene store fortjenester. Sjørøveriet fikk en knekk noen år før jordskjelvet i 1692 som tok livet av omkring 2000 personer og fikk store deler av Port Royal til å synke i havet. Det var en rekke slaveopprør, og britene måtte gi rømte slaver og etterkommere av maronene selvstyre i 1739. Etter avskaffelsen av slavehandelen i 1807 importerte britene indiske og kinesiske arbeidere, men enkelte slaver ble smuglet inn.

I 1872 ble Kingston hovedstad. Økonomien basert på bananplantasjer endte brått under nedgangstiden i 1930-årene. I 1944 ble Jamaica rammet av en sultkatastrofe. Øya fikk fullt indre selvstyre i 1947. Etter en folkeavstemning trakk Jamaica seg ut av Vestindia-føderasjonen i 1962, og landet ble uavhengig samme år.

Demokratisk sosialisme fra midten av 1970-tallet førte til massiv utvandring blant annet til Storbritannia, USA og Canada. Økonomien fikk en alvorlig knekk, og det var stor politisk uro og mye voldsbruk i 1970-årene. Omkring 700 mennesker ble drept i en borgerkrigslignende tilstand før valget i 1980. Edward Seaga fra JLP vant valget og gjenopprettet Jamaicas økonomi og forbindelsene med USA.

Percival James Patterson ble landets statsminister i 1992. Han gikk av i 2006 som følge av korrupsjonsanklager. Jamaicas lengst regjerende statsminister ble etterfulgt av PNPs nyvalgte leder, Portia Simpson-Miller, den første kvinnen i embetet.

Landets uavhengighet er omstridt; en undersøkelse i 2011 viste at omkring 60 prosent av innbyggerne ønsker Jamaica gjenopprettet som et britisk territorium.

Økonomi og næringsliv

Jamaica (Landbruk) (sitrusfrukt-plantasje)

Store frukthager med sitrusfrukt utenfor Spanish Town. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Jamaica, turisme

Fra et ferieanlegg i Ocho Rios, et av de mange turiststedene som ligger på Jamaicas nordkyst. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Jamaica er et utviklingsland med turisme, utvinning av bauxitt som brukes i aluminiumsproduksjon, et petroleumsraffineri, og sukkerrørdyrking som økonomiske hjørnesteiner. Om lag 44 prosent av arealet er oppdyrket; mesteparten er plantasjer. Det dyrkes mye sukkerrør på kystslettene. Det eksporteres også rom, prosesserte frukter og nøtter, øl, vermut og kaffe samt andre prosesserte matvarer. Mais, rotfrukter, sitrusfrukter, bananer og kokosnøtter produseres for hjemmemarkedet. Viktige husdyr er kveg, geit og svin. Skogbruk og fiske er beskjedent.

Landet er blant de største produsentene av bauxitt i verden, og aluminiumoksid står for mer enn halvparten av eksportinntektene. Kalkstein, gips, marmor og gull utvinnes. Produksjon av næringsmidler utgjør omkring 70 prosent av industriproduksjonen. Det er opprettet økonomiske frisoner ved Kingston, Montego Bay og Spanish Town, som fikk status som Special Economic Zone (SEZ) i 2016. Landet planlegger dessuten å ha en av de viktigste containerhavnene i verden samt et logistikksentrum.

Jamaicas viktigste handelspartnere er USA, Canada, Kina, Nederland og Tyskland. Det er ingen norske bedrifter på øya.

Turisme gir et betydelig bidrag til økonomien og stod for omtrent 28 prosent av landets BNP i 2019. De fleste turistdestinasjoner er på nordkysten. Omkring 70 prosent av turistene er fra USA.

Høy arbeidsledighet fremmer narkotikahandel og annen kriminalitet.

Kunnskap og kultur

Jamaicansk OL-gull i Tokyo (2020)
Jamaica er kjent for sine sprintere. På bildet feirer Shericka Jackson (til venstre), Shelly-Ann Fraser-Pryce, Briana Williams og Elaine Thompson-Herah (til høyre) OL-gull under 4×100 meter-stafettløpet i Tokyo 2020 i august 2021. Individuelt vant Thompson-Herah, Fraser-Pryce og Jackson også medaljene over 100 meter. Thompson-Herah vant dessuten 200 meter-sprinten.

Grunnskolen er seksårig. To av tre skoler tilbyr niårig skolegang. Det er treårig ungdomsskole og toårig videregående skole samt flere universiteter. Tolv prosent av befolkningen er analfabeter (2014). Pressefriheten står sterkt i landet; Jamaica ligger på sjuendeplass (av 180 land) på Reportere uten grensers World Press Freedom Index (2021).

Med tanke på litteratur har landet lange muntlige tradisjoner. De skriftlige tradisjonene går tilbake til hvite kolonister. Den svarte frie mannen Francis Williams (1700–1771) skrev dessuten poesilatin og engelsk. Herbert George de Lisser (1878–1944) skrev blant annet romanen The White Witch of Rosehall. Claude McKay utvandret til USA og ble kjent som en sentral skikkelse i 1920-årenes Harlem-renessanse. Feministen Una Marson (1905–1965) regnes som Karibias første betydelige kvinnelige lyriker. Briten Ian Fleming (1908–1964), som bodde på Jamaica, la flere James Bond-romaner dit.

Jamaicas musikk har europeiske og afrikanske tradisjoner. Internasjonalt berømt er den samfunnskritiske reggaemusikeren og sangtekstforfatteren Bob Marley (1945–1981). Musikksjangerne reggae, ska, mento og rocksteady oppsto på Jamaica.

Jamaicanske utøvere har i senere år gjort seg sterkt gjeldende i friidrett med navn som Usain Bolt (1986–) som er olympisk mester, verdensmester og har verdensrekordene på 100 og 200 meter sprintløp. Merlene Ottey (1960–) og Veronica Campbell Brown (1982–) var betydelig kvinnelige sprintere. Shelly-Ann Fraser-Pryce (1986–) er den første utøver som har vunnet fire OL-medaljer på 100 meter. Basketballspilleren Patrick Ewing (1962–) oppnådde stor suksess i den amerikanske NBA-serien. Flere amatør- og profesjonelle boksere er enten født på Jamaica eller har jamaicanske foreldre.

Jamaica og Norge

Den norske ambassaden i Havanna er sideakkreditert til Jamaica. Det er en norsk honorær konsul i Kingston.

I 2021 bodde 193 jamaicanske innvandrere og norskfødte med jamaicanske innvandrerforeldre i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg