Jamaica er en øystat sør for Cuba. Øya inngår i gruppen De store Antiller og er tredje største øy i Det karibiske hav etter Cuba og Hispaniola. Den er litt større enn Rogaland. Jamaica er femte største land i Karibia. Landet var britisk koloni fra 1665 til 1962. Jamaica er det tredje største engelsktalende land i Nord- og Sør-Amerika. Hovedstad og største by er Kingston.

Nasjonalsang er ‘Jamaica, Land We Love’ (‘Jamaica, landet vi elsker’).

Jamaica (navnet) kommer av de innfødte tainoenes navn Xaymaca, ‘Land med skog og vann’ eller ‘Kildenes land’.

Jamaica er en del av en undersjøisk fjellkjede som rager opp av havet. Det er kalksteinsplatåer og fjellkjeder øst-vest. Høyeste fjell er Blue Mountain Peak, 2256 meter over havet. Fjellene er innrammet av en smal kyststripe. De fleste av mange hvite og vakre strender ligger på nord- og vestkysten. Dunn’s River Falls er et vannfall og kjent turistattraksjon. Kingston havn er den syvende største naturlige havn i verden. Utenfor kysten finnes korallrev.

Klimaet er tropisk ved kysten og i lavlandet, og mer temperert i høyden. Vinder fra øst og sørøst kan gi kraftige og ødeleggende stormer om høsten. Årsmiddeltemperaturen er 26-27 oC og årsnedbøren 1000-1500 millimeter.

På Jamaicas nordlige del er regnskog til dels erstattet av bananplantasjer. I lavlandet er mye av den opprinnelige vegetasjonen fjernet. Det er mer enn 3000 arter av blomsterplanter.

Det eneste opprinnelige pattedyret bortsett fra 25 flaggermusarter er gnageren hutia som er på størrelse med en bever. I 1872 ble mungo innført fra India for å bekjempe slanger og innførte rotter. Det er omkring 200 fuglearter og 50 reptilarter hvorav den største er amerikansk krokodille med en begrenset utbredelse. Det finnes krypdyr som anoler og iguaner. Ingen av de 8 opprinnelige slangeartene er giftslanger. En art av ferskvannsskilpadde er endemisk (stedegen). Det er mange arter av ferskvanns- og saltvannsfisker og et stort antall insektarter, deriblant den vestlige halvkules største sommerfugl og verdens største skolopender. Ved kysten finnes mange arter av krepsdyr og koraller.

Store deler av befolkningen er av afrikansk eller delvis afrikansk avstamning, andre er av asiatisk og europeisk opprinnelse. Svarte jamaicanere utgjør 92,1 prosent av befolkningen og mennesker av blandet opprinnelse 6,1 prosent (2011). 52 prosent av befolkningen er urban. Luksushoteller står i sterk kontrast til tett befolkede og fattige ghettoer.

Landets offisielle språk er engelsk. De fleste jamaicanere snakker det engelsk-afrikansk kreolspråket jamaicansk patois.

64,8 prosent av befolkningen er protestanter. Ca. 25 000 jamaicanere sogner til rastafaribevegelsen. Muslimer, hinduister, buddhister og jøder utgjør andre små grupper (2011).

Forventet levealder ved fødsel er 75,17 år for kvinner og 71,87 år for menn (2014).

Jamaica er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki. Dronning Elizabeth II er monark og representeres av en generalguvernør. Parlamentet har to kamre: et utnevnt Senat (overhuset) med 21 medlemmer og et direkte valgt Representantenes hus (underhuset) med 60 medlemmer valgt for 5 år.

Jamaica har tradisjonelt et topartisystem, der regjeringsmakten har vekslet mellom det sosialdemokratiske People’s National Party (PNP) og Jamaica Labour Party (JLP). Landet er inndelt i 14 lokalområder som styres av folkevalgte råd.

Jamaica Defence Force (JDF) er landets lille, men profesjonelle militærstyrke. Den består av et infanteriregiment og et reservekorps, en flyving, en kystvaktflåte og en ingeniørenhet. Militærtjeneste er frivillig for begge kjønn.

Jamaica er medlem av blant annet FN og dens særorganisasjoner, Verdens Helseorganisasjon, Verdens handelsorganisasjon og CARICOM.

Arawak- og tainofolk fra Sør-Amerika bosatte seg på Jamaica ca. 400-1000 fvt. Da Kristoffer Columbus kom til Jamaica i 1494 var sørkysten tettest befolket. De innfødte bukket etter hvert under for dårlig behandling av europeere og koppeviruset. Den første spanske bebyggelsen, Sevilla, ble etablert i 1509, men oppgitt i 1524. Bosetningen ble omkring 1534 flyttet til St. Jago de la Vega, det senere Spanish Town. Fra 1520-årene ble det opprettet sukkerrørsplantasjer som slaver importert fra Afrika arbeidet på.

I 1565 erobret britene Jamaica mens en liten gruppe rømte slaver, maroonene, fortsatte et fritt liv i fjellene. I 1660 var Jamaica blitt et fristed for jøder og for sjørøvere som gjorde seg gjeldende. Kaffe, kakao og sukkerrør ga britene store fortjenester. Sjørøveriet fikk en knekk noen år før jordskjelvet i 1692 som tok livet av omkring 2000 personer og fikk store deler av Port Royal til synke i havet. Det var en rekke slaveopprør og britene måtte gi rømte slaver og etterkommere av maroonene selvstyre i 1739. Etter avskaffelsen av slavehandelen i 1807 importerte britene indiske og kinesiske arbeidere, men enkelte slaver ble smuglet inn.

I 1872 ble Kingston hovedstad. Økonomien basert på bananplantasjer endte brått under nedgangstiden i 1930-årene. I 1944 ble Jamaica rammet av en sultkatastrofe. Øya fikk fullt indre selvstyre i 1947. Etter en folkeavstemning trakk Jamaica seg ut av Vestindiaføderasjonen i 1962 og landet ble uavhengig samme år.

Demokratisk sosialisme fra midten av 1970-tallet førte til massiv utvandring blant annet til Storbritannia, USA og Canada. Økonomien fikk en alvorlig knekk, og det var stor politisk uro og mye voldsbruk i 1970-årene. Omkring 700 mennesker ble drept i en borgerkrigslignende tilstand før valget i 1980. Edward Seaga (JLP) vant valget og gjenopprettet Jamaicas økonomi og forbindelsene med USA.

Landets uavhengighet er omstridt; en undersøkelse i 2011 viste at omkring 60 prosent av innbyggerne ønsker Jamaica gjenopprettet som et britisk territorium.

Jamaica er et utviklingsland med turisme, utvinning av bauxitt og sukkerrørdyrking som økonomiske hjørnesteiner. Ca. 44 prosent av arealet er oppdyrket; mesteparten er plantasjer. Det dyrkes mye sukkerrør på kystslettene. Det eksporteres også bananer, sitrusfrukter, kaffe, kakao og allehånde samt mye rom. Mais, rotfrukter, tobakk og kokosnøtter produseres for hjemmemarkedet. Viktige husdyr er kveg, geit og svin. Skogbruk og fiske er beskjedent.

Landet er verdens tredje største produsent av bauxitt som utgjør tre fjerdedeler av eksportinntektene. Kalkstein, gips, marmor og gull utvinnes. Produksjon av næringsmidler utgjør omkring 70 prosent av industriproduksjonen. Det er opprettet økonomiske frisoner ved Kingston, Montego Bay og Spanish Town.

Viktigste handelspartnere er USA, Canada og Storbritannia. Det er ingen norske bedrifter på Jamaica.

Turisme gir et betydelig bidrag til økonomien; de fleste turistdestinasjoner er på nordkysten. Omkring 70 prosent av turistene er fra USA.

Høy arbeidsledighet fremmer narkotikahandel og annen kriminalitet.

Grunnskolen er 6-årig. To av tre skoler tilbyr 9-årig skolegang. Det er 3-årig ungdomsskole og 2-årig videregående skole samt to universiteter. 13 prosent av befolkningen er analfabeter.

Det utgis 3 dagsaviser. Jamaica Broadcasting Corporation (JBC) har riksdekkende radiokanaler og reklamefinansiert fjernsyn. Det er tre private fjernsynskanaler.

Hvite kolonister skrev den tidligste litteraturen bortsett fra at den svarte frie mannen Francis Williams (1700-71) skrev poesi på latin og engelsk. H. G. de Lisser (1878-1944) skrev blant annet romanen ‘The White Witch of Rosehall’. Feministen Una Marson (1905-65) regnes som Karibias første betydelige kvinnelige lyriker. Briten Ian Fleming (1908-64), som bodde på Jamaica, la flere James Bond-romaner til Jamaica.

Jamaicas musikk har europeiske og afrikanske tradisjoner. Internasjonalt berømt er den samfunnskritiske reggaemusikeren og sangtekstforfatteren Bob Marley (1945-81). Musikksjangerne reggae, ska, mento og rocksteady oppsto på Jamaica. Les mer om Musikk på Jamaica.

Jamaicanske utøvere har i senere år gjort seg sterkt gjeldende i friidrett med navn som Usain Bolt (1986-) som er olympisk mester, verdensmester og har verdensrekordene på 100 og 200 meter sprintløp. Merlene Ottey (1960-) var en betydelig kvinnelig sprinter. Flere amatørboksere og profesjonelle boksere er enten født på Jamaica eller har jamaicanske foreldre.

Den norske ambassade i Havanna er sideakkreditert til Jamaica. Det er en norsk honorær konsul i Kingston.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.