Gips, mineral som særlig dannes ved inndamping av sjøvann, og som derfor finnes i sedimentære avsetninger og i forbindelse med saltleier. Det kan også dannes ved vulkansk aktivitet (varme kilder), ved oksidasjon av sulfidholdige malmer og som efflorescens i jord eller kalksteinshuler.

Gips er kjemisk et vannholdig kalsiumsulfat. Det spalter lett i én retning og er i tynne blad fleksibelt, men ikke elastisk. Hardheten er liten (det kan lett ripes med neglen), og mineralet kan være fargeløst, hvitt, grått eller ha svake farger. Velkrystallisert gips kalles selenitt, en fibrig variant er silkespat, og den tette, finkornede gips kalles alabast.

I Norge finnes gips i mindre mengder på sprekker i Oslofeltets alunskifere, på enkelte kisforekomster (Løkken, Sulitjelma) og i noe større mengde ved Søftestad gruver i Telemark. På Spitsbergen er gips sammen med anhydritt meget utbredt i sedimentlag fra karbon og perm. Verdensproduksjonen av gips er på ca. 90 mill. tonn per år, med USA, Canada, Iran, Kina og Japan som de største produsentland.

Kjemisk formel CaSO4 · 2H20
Hardhet 2
Densitet 2,32 g/cm3
Krystalliserer monoklint

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.