Etter forfatningen av 1962 er Jamaica en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Landet er medlem av Commonwealth og har den britiske monark som titulært statsoverhode. Monarken er representert ved en generalguvernør, utnevnt etter forslag av Jamaicas statsminister.

Lovgivende makt er lagt til nasjonalforsamlingen bestående av et utnevnt senat og et folkevalgt representanthus. Det første har 21 medlemmer – 13 utnevnt etter forslag fra statsministeren og 8 etter forslag fra opposisjonslederen. Senatorene sitter i fem år. Representanthuset har 60 medlemmer, som velges i enkeltpersonkretser for fem år. Stemmerettsalderen er 18 år. Statsministeren utgår fra flertallet i representanthuset. Også regjeringen utnevnes av generalguvernøren, men etter forslag fra statsministeren. Generalguvernøren utnevner også opposisjonslederen, som i praksis er leder for opposisjonspartiet. Det er to dominerende partier: Jamaica Labour Party, JLP, som til tross for navnet står til høyre, og det mer venstreorienterte People's National Party, PNP.

Administrativt er Jamaica delt inn i 14 lokalområder; to av disse, hovedstaden Kingston og området rundt, utgjør en egen administrativ enhet, Kingston and St. Andrew Corporation. Lokalområdene styres av folkevalgte råd.

Rettsvesenet bygger på engelsk common law-tradisjon og engelsk praksis generelt. Domstolene omfatter i første instans magistratretter, to familieretter og Courts of Petty Sessions. I neste instans omfatter de en appelldomstol og en høyesterett. Et eget Privy Council med seks medlemmer gir råd til generalguvernøren i benådningssaker og anker over militære disiplinæravgjørelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.