Hungersnød, mangel på de nødvendige matvarer i et område, kan oppstå ved uår, naturkatastrofer, avsperring fra omverdenen, krig, beleiring o.l. Under perioder med hungersnød tvinges ofte befolkningen til å gå tilbake til et tidligere sankerstadium og til å bryte med sosiale konvensjoner. Med tidligere tiders lite differensierte jordbruk og dårlige samferdsel var hungersnød hyppig. I middelalderen regnet man med et hungerår hver 10-årsperiode i Vest-Europa. Norge var på grunn av avhengigheten av kornimporten særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid. I 1708–09, 1808–09 og 1813 var det alvorlig hungersnød i Norge på grunn av blokade. I 1740–42 var det hungersnød som følge av uår, «grønnårene».

Den teknologiske utvikling i jordbruk og samferdsel førte til færre og sjeldnere tilfelle av hungersnød i Europa på 1800-tallet. Irland hadde dog en forferdelig hungersnød 1846–47 fordi potethøsten slo feil, og Russland hadde hungersnød i slutten av århundret. Under og etter den første verdenskrig førte krig og blokade til tilstander som sterkt nærmet seg hungersnød i Sentral-Europa, og under borgerkrigen ble Russland herjet av en forferdelig hungersnød 1921 på grunn av tørken i Volgadalen og sammenbruddet av samferdselsmidler og næringsliv. Også under den annen verdenskrig opptrådte hungersnød enkelte steder (f.eks. i Leningrad under beleiringen), og i flere okkuperte land var matmangelen så sterk at den nærmet seg hungersnød.

I utviklingslandene har hungersnød vært én av befolkningens verste svøper. Svikt i avlingen som følge av tørke eller oversvømmelse er ofte årsaken; medvirkende er det primitive jordbruket og den sterke folketilveksten. 1968–74 var det en tørkeperiode i Sahel-området i Afrika, som førte til en av 1900-tallets verste hungersnødkatastrofer. Også senere har det vært hungersnød i enkelte områder i tillegg til permanent under- og feilernæring flere steder. Mer enn ti millioner mennesker manglet mat på det afrikanske horn i 2011 da flere titusener mennesker døde. I 1984-85 kan opptil en million mennesker ha omkommet som følge av tørke og krig i dette området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. august 2012 skrev Olav Fagelund Knudsen

Artikkelen om hungersnød hører ikke hjemme under "teori og begreper i internasjonal politikk", men forslagsvis under "verdenshistorie" eller "verdensgeografi". Den trenger dessuten å bearbeides en god del.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.