Hungersnød, mangel på de nødvendige matvarer i et område, kan oppstå ved uår, naturkatastrofer, avsperring fra omverdenen, krig, beleiring o.l. Under perioder med hungersnød tvinges ofte befolkningen til å gå tilbake til et tidligere sankerstadium og til å bryte med sosiale konvensjoner. Med tidligere tiders lite differensierte jordbruk og dårlige samferdsel var hungersnød hyppig. I middelalderen regnet man med et hungerår hver 10-årsperiode i Vest-Europa. Norge var på grunn av avhengigheten av kornimporten særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid. I 1708–09, 1808–09 og 1813 var det alvorlig hungersnød i Norge på grunn av blokade. I 1740–42 var det hungersnød som følge av uår, «grønnårene».

Den teknologiske utvikling i jordbruk og samferdsel førte til færre og sjeldnere tilfelle av hungersnød i Europa på 1800-tallet. Irland hadde dog en forferdelig hungersnød 1846–47 fordi potethøsten slo feil, og Russland hadde hungersnød i slutten av århundret. Under og etter den første verdenskrig førte krig og blokade til tilstander som sterkt nærmet seg hungersnød i Sentral-Europa, og under borgerkrigen ble Russland herjet av en forferdelig hungersnød 1921 på grunn av tørken i Volgadalen og sammenbruddet av samferdselsmidler og næringsliv. Også under den annen verdenskrig opptrådte hungersnød enkelte steder (f.eks. i Leningrad under beleiringen), og i flere okkuperte land var matmangelen så sterk at den nærmet seg hungersnød.

I utviklingslandene har hungersnød vært én av befolkningens verste svøper. Svikt i avlingen som følge av tørke eller oversvømmelse er ofte årsaken; medvirkende er det primitive jordbruket og den sterke folketilveksten. 1968–74 var det en tørkeperiode i Sahel-området i Afrika, som førte til en av 1900-tallets verste hungersnødkatastrofer. Også senere har det vært hungersnød i enkelte områder i tillegg til permanent under- og feilernæring flere steder. Mer enn ti millioner mennesker manglet mat på det afrikanske horn i 2011 da flere titusener mennesker døde. I 1984-85 kan opptil en million mennesker ha omkommet som følge av tørke og krig i dette området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. august 2012 skrev Olav Fagelund Knudsen

Artikkelen om hungersnød hører ikke hjemme under "teori og begreper i internasjonal politikk", men forslagsvis under "verdenshistorie" eller "verdensgeografi". Den trenger dessuten å bearbeides en god del.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.