Slagentangen
Raffineriet på Slagentangen i Tønsberg i Vestfold var Norges eldste raffineri. Det ble lagt ned i 2021.
Av /NTB Scanpix.
Mongstad
Equinors raffineri på Mongstad. Bilde fra 2011.
Av /Equinor.

Oljeraffinering er foredling (raffinering) av råolje i spesielle anlegg (oljeraffinerier) til produkter for salg eller videreforedling.

Faktaboks

Uttale
oljeraffinˈering
Også kjent som

petroleumsraffinering

Råolje er et naturlig forekommende produkt som i det alt vesentlige består av hydrokarboner. Arten og den relative mengde av forskjellige kjemiske forbindelser varierer fra oljefelt til oljefelt. I seg selv er råolje et produkt uten praktisk anvendelse; den må foredles (raffineres). Videreforedlingen av petroleumsprodukter foregår i petrokjemisk industri, som enten bygges i tilknytning til raffinerier eller som helt separate anlegg.

Den første raffineringsindustrien ble etablert på starten av 1900-tallet, og den har vokst i takt med det økende oljeforbruket.

Den totale raffineringskapasiteter i verden er på cirka. 5,0 milliarder tonn/år tilsvarende 98 millioner fat per dag (nesten halvparten i OECD-land). I Norge finnes det per 2022 ett raffineri: Equinor-raffineriet på Mongstad i Hordaland (kapasitet ti millioner tonn/år). Esso-raffineriet på Slagentangen i Vestfold (kapasitet 5,6 millioner tonn/år) ble lagt ned i 2021. Et tredje anlegg, Shell-raffineriet på Sola, ble nedlagt i 2000. Equinor eier dessuten helt eller delvis raffinerier i henholdsvis Sverige og Danmark.

Tekniske anlegg

Slagenraffineriet
Essos raffineri på Slagentangen åpnet i 1961.
Av /Statsarkivet i Stavanger.
Lisens: CC BY 2.0

Oljeraffinerier er store og kompliserte anlegg. Det finnes et stort antall prosesselementer, ofte over 1000 km rørledninger og store tankanlegg. Store raffinerier (årskapasitet over ti millioner tonn) kan ha tanker som rommer over en million tonn råolje og en million tonn ferdige produkter. Rundt regnet legger et raffineri beslag på et areal på 100–150 dekar for hver million tonn årskapasitet.

De foredlingsprosessene råoljen gjennomgår, avhenger av råoljens sammensetning og behovet for produkter innenfor det markedet raffineriet skal betjene. Et oljeraffineris størrelse og tekniske oppbygging kan derfor variere mye fra sted til sted. Stort sett er det markedets behov som har størst innvirkning på raffineristrukturen. Ved blanding av forskjellige typer råolje sikrer man seg vanligvis en god fleksibilitet med hensyn til produksjonsspektrum og uavhengighet av leverandørland.

I Vest-Europa var det inntil 1970-årene god balanse mellom råoljens innhold av ulike fraksjoner og forbruket av ferdige produkter. Det ble derfor bygd relativt enkle raffinerier, utelukkende basert på destillasjon. I USA har behovet for lettere oljeprodukter (særlig bensin) vært langt større. For å oppnå balanse mellom tilførsel og etterspørsel blir derfor de tyngre fraksjonene av råoljen spaltet i såkalte crackere. Dette er nå vanlig også i Europa.

Oljeraffinering

Flytskjema for et større oljeraffineri. Bare hovedstrømmer og hovedprodukter er vist.

Av /Store norske leksikon ※.

Destillasjon

Den første og viktigste behandlingen av råolje i et oljeraffineri skjer ved destillasjon, som foregår i spesielle fraksjoneringstårn hvor varme tilføres ved hjelp av oljebrennere. Råoljen blir atskilt i fraksjoner eller kutt etter komponentenes kokepunkt.

For fraksjoner med kokepunkt opptil cirka 350 grader celsius (°C) anvendes atmosfærisk destillasjon. Hever man temperaturen ytterligere, vil enkelte komponenter dekomponere. Dette unngår man ved å utføre vakuumdestillasjon. Det er den såkalte destillasjonsresten (residue) etter den atmosfæriske destillasjonen som er føding (råstoff) for vakuumdestillasjon. Det finnes for øvrig en rekke andre fraksjoneringstårn i et raffineri.

Oppgradering av bensin

For å lage bensin egnet for bruk i motorer, gjennomgår nafta eller råbensin flere kjemiske prosesstrinn:

Katalytisk reforming

Katalytisk reforming omdanner naftener og alkaner til aromater. Et viktig biprodukt er hydrogen, som benyttes i raffinerienes avsvovlingsprosesser. Kuttet 70–190 °C kan få høynet oktantallet fra 40–60 til 95–100 ved bruk av denne metoden.

Isomerisering

Isomerisering omdanner de langkjedede normal-alkanene (n-paraffiner) til forgrenede iso-alkaner (iso-paraffiner).

Katalytisk polymerisering

Katalytisk polymerisering og/eller alkylering omdanner C3- og C4-hydrokarboner til C7–C8-hydrokarboner, som er brukbare bensinråstoffer.

I tillegg til disse prosessene blir det i bensin også blandet inn andre komponenter, antibankemidler, butan, og lignende.

Cracking

Ved temperaturer over 450 °C begynner store oljemolekyler å dekomponere («cracke»): alkanene (paraffinene) først, deretter naftenene og til slutt aromatene. Slik termisk cracking ble tidligere anvendt til oktantallsforbedring. Nå er det mest vanlig å cracke de tyngre fraksjonene.

Visbreaking

Visbreaking er en vanlig metode hvor destillasjonsresten crackes slik at man får en tilfredsstillende fyringsolje uten å måtte blande inn gassolje eller parafin for å nedsette viskositeten. Samtidig omdannes cirka 30 prosent til lettere produkter, primært destillater. En annen prosess gir petrolkoks, som brukes i elektrometallurgisk industri.

Katalytisk cracking

Katalytisk cracking anvendes for å nedbryte tunge destillater til motorbensin eller lettere destillater. Råstoff er olje med kokepunkt 350–550 °C som sendes gjennom en katalysator (fullers earth, zeolitter og lignende) i virvelsjiktseng (fluid bed) med temperatur 620–740 °C. Det dannes fyringsgass, propan/butan, bensin og gassolje. Den bensinen man får, kan ha et så høyt oktantall som 95.

Avsvovling

Råolje inneholder vanligvis 0,1–6 prosent svovel. Svovelinnholdet i de enkelte fraksjonene øker meget raskt med molekylvekten (den relative molekylmassen) og dermed med kokepunktet. Noe svovel må av tekniske grunner fjernes, det gjelder særlig de lettere fraksjonene. I de seneste år er det også kommet restriksjoner på bruk av svovelholdige fyringsoljer. For å overholde disse bestemmelsene kan et raffineri utstyres med avsvovlingsanlegg for de tunge fraksjonene, eller blande inn kutt fra svovelfattige råoljer.

I raffinerier med omfattende gjenvinningsanlegg kan produksjonen av svovel nå store mengder.

Smøreoljeproduksjon

Alle typer smøreolje produseres i prinsipp etter følgende hovedlinjer: adskillelse av råoljefraksjon med riktig viskositet, behandling av dette kuttet for å få ønsket viskositetsindeks, behandling for å få riktig stivnepunkt (engelsk pour-point), og behandling for å gjøre oljen motstandsdyktig mot påvirkning av luft og lys.

Produkter

De viktigste produktene fra et raffineri er:

Gasser

De brukes enten som fyrgass, såkalt restgass eller avgass, i raffineriet eller kondenseres og selges som kondensert petroleumsgass (LPG). Butan blandes også i bensin.

Nafta

Nafta selges til petrokjemisk industri eller raffineres til bensin.

Parafin, dieselolje og lette fyringsoljer

Parafin, dieselolje og lette fyringsoljer hører til mellomdestillatene. Flydrivstoff fremstilles enten på bensin- eller parafinbasis.

Tunge fyringsoljer, smøreoljer, voks

Tunge fyringsoljer, smøreoljer, voks og bitumen (asfalt) fremstilles av de tyngste fraksjonene.

Andre

Løsemidler som white spirit og produkter som benzen, toluen og xylener (BTX) fremstilles også ved oljeraffinering.

Fraksjoner (kutt) som destilleres av ved forskjellige kokepunktsintervaller

Kokepunktsintervall (°C) Kutt
0 propan/butan
0–70 lettbensin
70–140 bensin
140–180 nafta
180–250 parafin
250–350 gassolje
over 350 tung fyringsolje

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Lima Andre

meget nyttig informasjon!

skrev kjell tangen

Er det slik at når man raffinerer råolje kan man justere mengden av de forskjellige sluttprodukter. Hvis etterspørselen av bensin stiger kan man da produsere mer bensin på bekostning av andre sluttprodukter?
Mvh. Kjell M. Tangen.

svarte Ola Nordal

Hei Kjell. Takk for et godt spørsmål, som det ville vært nyttig å ha svar på. SNL har for tiden ingen tilknyttede fagfolk innen petrokjemi, men vi skal se på spørsmålet i forbindelse med en framtidig revidering av artikkelen. Jeg vet dessverre ikke når dette kan finne sted. Mvh Ola i SNL-redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg