Skilpadden rødøreterrapin, Pseudemys scripta.

iStockphoto. Begrenset gjenbruk

Skilpadden rødøreterrapin, Pseudemys scripta.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Skilpadder er en orden av krypdyr med 270 arter på verdensbasis.

De har med bred, kort kropp dekket av et hvelvet ryggpanser og et flatt bukpanser. Hos de fleste er panserne fast forbundet på sidene og danner en benkasse. Ryggpanseret består innerst av sammenvokste virvler, brede ribben og en rekke benplater som dannes i lærhuden. Platene i bukpanseret (plastronet) dannes i lærhuden. Øverst er panseret dekket med hornplater, som i sin form og størrelse ikke svarer til benplatene.

Skilpaddene har lite hode, små øyne med øyelokk, kjevene hos nålevende arter mangler tenner og er dekket med skarpe hornplater. Halsen er lang, lettbevegelig, halen kort.

Hos landskilpadder er lemmene tykke og klumpete, hos havskilpadder lange og luffeformede. Hodet, halsen, halen og lemmene kan hos de fleste skilpadder trekkes inn under skjoldene når det er fare på ferde. De kroppsdeler som ikke er omgitt av skjoldet, har en bløt hud med hornskjell. Hudkjertler er fåtallige.

Hos de fleste skilpadder er spiserøret innvendig besatt med bakutrettede, spisse hornpapiller.

Hos planteetende skilpadder er tarmen lang. Som andre krypdyr er skilpaddene vekselvarme, og veggen mellom hjertekamrene er gjennombrutt. Lungene er store, tynnveggede og svampete; de er fastvokst til skallet, og åndedrettet foregår ved hjelp av én stor, flat utåndingsmuskel og to innåndingsmuskler.

Skilpadder er langsomme dyr som vokser sent og oppnår en høy alder; enkelte individer, særlig av kjempeskilpadder, påstås å ha oppnådd en alder på 150–200 år, men dokumentasjonen for disse tilfellene er mangelfull. Visse arter blir over 2 m, men de fleste er små.

Som regel er skilpadder stumme, men ungene og hannene lar sin stemme høre nå og da, hannene særlig i paringstiden, da er de biske og kjemper innbyrdes. Skilpadder legger fra 4–5 (landskilpadder) til flere hundre (havskilpadder) egg, som regel runde og med kalkskall. De næringsrike eggene av mange arter blir samlet av mennesker. Dette desimerer ofte bestanden sterkt, og enkelte arter er utryddet.

Det er kjent 257 nålevende arter. Skilpadder deles systematisk i tre underordener.

Proganochelydia omfatter bare utdødde arter, mens de nålevende artene fordeles på underordenene halsvendere og halsgjemmere.

Halsvendere, Pleurodira, kan ikke trekke den lange halsen S-formet inn under panseret, men bøyer den til siden mellom skjoldene. Omfatter to nålevende familier med til sammen 59 arter fra varmere strøk på den sørlige halvkule: pelomeduser i Afrika og Sør-Amerika og slangehalsskilpadder i Australia og Sør-Amerika.

Halsgjemmere, Cryptodira, kan bøye halsen S-formet og trekke hodet inn under panseret.

Hit hører de resterende 10 familiene med 198 arter, deriblant familiene:

samt overfamilien bløtskilpadder.

I Europa forekommer tre arter landskilpadder, den europeiske sump- eller kjerrskilpadden Emys orbicularis, samt to vannskilpadder av slekten Mauremys. Dessuten får Europa mer eller mindre regelmessig besøk av fire arter havskilpadder og den store havlærskilpadden Dermochelys coriacea.

Fossile skilpadder er kjent helt fra trias. De eldste skilpaddene hadde ennå tenner i ganen, men allerede fullt utviklet panser. Gjennom hele sin utviklingshistorie på ca. 250 millioner år har skilpaddene forandret seg svært lite. Kjempesjøskilpadder på opptil 3,5 meter er kjent fra fossile funn. F.eks. slekten Testudo er kjent fra tertiære lag mange steder på Jorden, og slekten Archelon fra Nord-Amerika, som var opptil 3,5 m lang, er kjent fra kritt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.