skilpadder

Skilpadde, Tanzania
Lisens: CC BY SA 3.0
The black softshell turtle or Bostami turtle Nilssonia nigricans, Chittagong, Bangladesh
Lisens: CC BY SA 3.0

Skilpadder. Kjempeskilpadde, Geochelene sp. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Skilpadden rødøreterrapin, Pseudemys scripta.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Skilpadden rødøreterrapin, Pseudemys scripta.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Skilpadder er en orden av reptiler med 314 anerkjente arter på verdensbasis.

Faktaboks

også kjent som:
Testudines

Bygning

Skilpadder har bred, kort kropp dekket av et hvelvet ryggskjold og et flatt bukskjold. Hos de fleste er skjoldene fast forbundet på sidene og danner en benkasse. Ryggskjoldet består innerst av sammenvokste virvler, brede ribben og en rekke benplater som dannes i lærhuden. Platene i bukskjoldet, plastronet, dannes i lærhuden. Øverst er skjoldet dekket med hornplater, som i sin form og størrelse ikke svarer til benplatene. Visse arter blir over to meter lange, men de fleste er små.

Skilpaddene har lite hode og små øyne med øyelokk. Kjevene hos nålevende arter mangler tenner og er dekket med skarpe hornplater. Halsen er lang og lettbevegelig, mens halen er kort.

Hos landskilpadder er lemmene tykke og klumpete, hos havskilpadder lange og luffeformede. Hodet, halsen, halen og lemmene kan hos de fleste skilpadder trekkes inn under skjoldene når det er fare på ferde. De kroppsdelene som ikke er omgitt av skjoldet, har en bløt hud med hornskjell. Hudkjertler er fåtallige.

Hos de fleste skilpadder er spiserøret innvendig besatt med bakutrettede, spisse hornpapiller.

Hos planteetende skilpadder er tarmen lang. Som andre reptiler, er skilpaddene vekselvarme, og veggen mellom hjertekamrene er gjennombrutt. Lungene er store, tynnveggede og svampete. De er fastvokst til skallet, og åndedrettet foregår ved hjelp av én stor, flat utåndingsmuskel og to innåndingsmuskler.

Levevis

Skilpadder er langsomme dyr som vokser sakte og oppnår en høy alder. Enkelte individer, særlig av kjempeskilpadder, påstås å ha oppnådd en alder på 150–200 år, men dokumentasjonen for disse tilfellene er mangelfull. Den berømte Lonesome George fra Galápagos (Chelonoidis abingdonii) var 101–102 år gammel da han døde i 2012. Den eldste nålevende er imidlertid Jonathan, en Aldabras kjempeskilpadde, Geochelone gigantea, som i 1882 ble fraktet fra Seychellene til St. Helena. Den var fullvoksen (minst 50 år) da den ble fanget og er derfor i dag minst 188 år gammel.

Som regel er skilpadder stumme, men ungene og hannene lar sin stemme høre nå og da, hannene særlig i paringstiden, da er de biske og kjemper innbyrdes. Skilpadder legger fra fire–fem (landskilpadder) til flere hundre (havskilpadder) egg, som regel runde og med kalkskall. De næringsrike eggene av mange arter blir samlet av mennesker. Dette desimerer ofte bestanden sterkt, og enkelte arter er utryddet.

Systematikk, utbredelse

Det er kjent 314 anerkjente, nålevende arter. Skilpadder deles systematisk i tre underordener.

Proganochelydia

Proganochelydia omfatter bare utdødde arter, mens de nålevende artene fordeles på underordenene halsvendere og halsgjemmere.

Halsvendere

Halsvendere, Pleurodira, kan ikke trekke den lange halsen S-formet inn under skjoldet, men bøyer den til siden mellom skjoldene. Halsvenderne omfatter tre nålevende familier med til sammen 68 arter fra varmere strøk på den sørlige halvkule: pelomeduser i Afrika og Sør-Amerika, slangehalsskilpadder i Australia og Sør-Amerika og storhodehalsvendere i Sør-Amerika og på Madagaskar.

  • Slangehalsskilpadder Chelidae
  • Pelomeduseskilpadder Pelomedusidae
  • Storhodehalsvendere Podocnemididae

Halsgjemmere

Halsgjemmere, Cryptodira, kan bøye halsen S-formet og trekke hodet inn under skjoldet.

Hit hører de resterende elleve familiene med 246 arter:

I Europa forekommer åtte skilpaddearter: Det er tre arter landskilpadder; to arter sumpskilpadder, blant annet den europeiske sumpskilpadden Emys orbicularis; to asiasumpskilpadder av slekten Mauremys; samt den afrikanske bløtskilpadden. Dessuten får Europa mer eller mindre regelmessig besøk av fire arter havskilpadder pluss den store havlærskilpadden Dermochelys coriacea.

Fossile skilpadder

De eldste fossile skilpadder er kjent fra avleiringer i Tyskland fra trias. De er plassert i underordenen Proganochelydia. De eldste skilpaddene hadde ennå tenner i ganen, men allerede fullt utviklete skjold. Gjennom hele sin utviklingshistorie på cirka 250 millioner år har skilpaddene forandret seg svært lite. For eksempel er slekten Testudo kjent fra tertiære lag mange steder på Jorden, og den marine slekten Archelon fra Nord-Amerika, som var opptil 4,6 meter lang fra hode til hale og kunne veie 2,2 tonn, er kjent fra kritt. Dette er den største skilpadde som er beskrevet vitenskapelig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg