Maron, betegnelse særlig brukt om de afrikanske slavene som hadde flyktet til de indre områder og fjelltrakter i det karibiske området, både på øyene (f.eks. Jamaica og Haiti) og fastlandet (f.eks. Guyana), og deres etterkommere. I Dansk Vestindia het det at rømte slaver hadde «løpt maron».

På 1700-tallet utgjorde maron-befolkningen mange steder velorganiserte enklaver som etter hvert fikk sin frihet og sitt lokale selvstyre traktatfestet. Bl.a. på Jamaica skulle de til gjengjeld tjene som reservetropper og delta i undertrykkelsen av slaveoppstander. Men flere steder, bl.a. på Jamaica og St. Vincent i 1795, var det nettopp maronene som førte an i kampen mot kolonimakten. I disse områdene fantes det både slaver, frigjorte slaver og «fargede» av blandet opphav, og karakteristisk nok var det ofte frigjorte svarte, under ledelse av hvite offiserer, som ble mobilisert som soldater mot maron-opprørerne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.