Daniel Craig som James Bond. Av /007.com. Begrenset gjenbruk

James Bond

James Bond, agent 007, i Pierce Brosnans skikkelse, i en vanskelig situasjon i filmen Die Another Day fra 2002

James Bond
Av /※.

Daniel Craig på den tyske premieren for Spectre

Daniel Craig, 28.10.2015
Av /NTB Scanpix.

Artikkelstart

James Bond er en fiktiv karakter kjent fra bøker, film, tegneserie og populærkultur. Han arbeider som spion for den britiske etterretningstjenesten MI6 og er også kjent som agent 007.

Faktaboks

Uttale
dʒeimz bånd

Bøkene

James Bond er helten i 13 spenningsromaner av Ian Fleming, fra Casino Royale (1953) til Octopussy (1966). Navnet James Bond skal Fleming ha hentet fra en amerikansk fugleforsker eller ornitolog. Etter Flemings død skrev Kingsley Amis, under pseudonymet Robert Markham, den første lisensierte Bond-boken, Colonel Sun (1968). I årene 1981–1996 utga John Gardner 13 romaner om James Bond, og deretter overtok Raymond Benson, som skrev ni romaner og noen noveller i årene 1997–2004. I 2008 kom enda en Bond-roman, Devil May Care, skrevet av Sebastian Faulks. James Bond har også vært hovedperson i en tegneserie.

Karaktertrekk og merkevare

Ikonet og karakteren James Bond ble særlig populær utover på 1960-tallet. Selv om Bond-karakteren har endret seg noe med årene, fra å være en mindre følsom skikkelse i de første filmene, til å få et større følelsesregister med årene, har den klassiske Bond-karakteren alltid fremstått som maskulin, og noen vil hevde mannssjåvinistisk, hvor han omgir seg med vakre kvinner og raske biler. Bond skildres først og fremst som den litt karikerte spionen som har rett til å drepe, og som har fått i oppdrag å redde verden. Hans indre, menneskelige trekk blir i liten grad skildret, til fordel for de mer ytre luksuriøse preferansene. Den klassiske Bond-karakteren forbindes først og fremst med en prangende livsstil hvor han alltid velger førsteklasses hoteller, går i skreddersydde dresser, spiller på casino og drikker whisky.

Karakteren James Bond ble en merkevare innenfor populærkulturen allerede på 1960-tallet da Bond-filmene ble en suksess, og det ble produsert ulike Bond-produkter, alt fra sengetøy til leker og sko. På lengre sikt er det særlig hans klassiske dress og bilen Aston Martin som forbindes med Bond-figuren. Musikken er også en vesentlig del av Bond-universet, hvor hver film har en signaturlåt fremført av kjente musikere, som eksempel Goldfinger med Shirley Bassey, Live and Let Die med Paul McCartney & Wings, The Living Daylights med a-ha og No time to Die med Billie Eilish. I den siste filmen hvor Daniel Craig portretterer James Bond, møter vi den kvinnelige skuespilleren Lashana Lynch, en farget kvinne som jobber som agent for M16 og har fått navnet agent 007 ettersom Bond ble oppfattet som omkommet av den britiske etterretningstjenesten. Flere har derfor spekulert i om den nye James Bond i de kommende filmene blir en kvinne, til tross for at både skuespilleren Daniel Craig og den senere produsenten til Bond-filmene, Barbara Broccoli, har uttalt at dette er noe de ikke ønsker.

Politiske tema

James Bond filmene har alltid tematisert store internasjonale konflikter. De kan sees i forlengelsen av den kalde krigens ideologi med Bond som agent på alliert side. Utover på 1990-tallet erstattes den kalde krigen av en angst for utviklingen av en stadig mer avansert cyber- og datateknologi som kan misbrukes. Mange har hevdet at James Bond filmenes politiske innhold og budskap er unyanserte og karikerte og må tolkes i lys av at Bond-universitet først og fremst er et kommersielt underholdningsprodukt med mulighet for den enkelte til å «drømme seg bort».

Filmene

Fra filmingen av Diamonds are forever, Amsterdam 1971
Av /Nationaal Archief, Nederland.
Lisens: CC BY SA 3.0

Ursula Andress som Honey Ryder i James Bond-filmen Dr. No fra 1962

Ursula Andress
Av /NTB Scanpix.

Det er som filmhelt at James Bond har nådd sitt største publikum. De første ni filmene, fra debuten med Dr. No (Agent 007, 1962) til The Man With the Golden Gun (Mannen med den gyldne pistolen, 1974), ble produsert av Harry Saltzman (1915–1994) og Albert R. Broccoli (1909–1996), gjennom deres selskap Eon Productions. Saltzman hadde kjøpt filmrettighetene til de fleste av bøkene. I 1975 solgte Saltzman sin andel av selskapet til United Artists. Broccoli fortsatte som produsent til og med Goldeneye (1995). Unntaket var Casino Royale (1967), som ble innspilt som en agentparodi (med David Niven som en pensjonert sir James Bond) av selskapene Columbia og Famous Artists.

Sean Connery spilte Bond i de fem første filmene. Etter at australieren George Lazenby hadde vært Bond i On Her Majesty's Secret Service (James Bond i hemmelig tjeneste, 1969), medvirket Connery også i Diamonds Are Forever (Diamanter varer evig, 1971), og Connerys Bond-figur «gjenoppsto» senere med selvironi i Never Say Never Again (Aldri si aldri, 1983).

Roger Moore overtok imidlertid rollen i den «offisielle» serien og medvirket i sju filmer, fra Live and Let Die (Å leve og la dø, 1973) til A View to a Kill (Med døden i sikte, 1985). Senere har Timothy Dalton vært Bond i The Living Daylights (James Bond 007 i skuddlinjen, 1987) og License to Kill (Med rett til å drepe, 1989), Pierce Brosnan i fire filmer fra Goldeneye (1995) til Die Another Day (2002) og Daniel Craig fra Casino Royale (2006) og frem til No time to Die (2021). De senere filmene er i stor grad preget av spesielle effekter og har i mindre og mindre grad fulgt handlingen i Flemings bøker.

Ian Flemings bøker

År Tittel
1953 Casino Royale
1954 Live and let die
1955 Moonraker
1956 Diamonds are Forever
1957 From Russia with Love
1958 Doctor No
1959 Goldfinger
1960 For Your Eyes Only
1961 Thunderball
1962 The Spy Who Loved Me
1963 On Her Majesty's Secret Service
1964 You Only Live Twice
1965 The Man with the Golden Gun
1966 Octopussy

Filmene

År Tittel Hovedrolle
1962 Dr. No (Agent 007) Sean Connery
1963 From Russia with Love Sean Connery
1964 Goldfinger Sean Connery
1965 Thunderball (Agent 007 og Operasjon Tordensky) Sean Connery
1967 You Only Live Twice (James Bond i Japan) Sean Connery
1967 Casino Royale1 David Niven
1969 On Her Majesty's Secret Service (James Bond i hemmelig tjeneste) George Lazenby
1971 Diamonds are Forever (Diamanter varer evig) Sean Connery
1973 Live and Let Die (Å leve og la dø) Roger Moore
1974 The Man with the Golden Gun (Mannen med den gylne pistolen) Roger Moore
1977 The Spy Who Loved Me (Spionen som elsket meg) Roger Moore
1979 Moonraker (Måneraketten) Roger Moore
1981 For Your Eyes Only (Kun for dine øyne) Roger Moore
1983 Octopussy Roger Moore
1983 Never Say Never Again1 (Aldri si aldri) Sean Connery
1985 A View to a Kill (Med døden i sikte) Roger Moore
1987 The Living Daylights (James Bond 007 i skuddlinjen) Timothy Dalton
1989 Licence to kill (Med rett til å drepe) Timothy Dalton
1995 Goldeneye Pierce Brosnan
1997 Tomorrow Never Dies Pierce Brosnan
1999 The World Is Not Enough Pierce Brosnan
2002 Die Another Day Pierce Brosnan
2006 Casino Royale Daniel Craig
2008 Quantum of Solace Daniel Craig
2012 Skyfall Daniel Craig
2015 Spectre Daniel Craig
2021 No time to Die Daniel Craig

Norsk tittel ved første lansering i parentes.

1 Ikke i den regulære serien, som ble startet av produsentene Harry Saltzman og Albert R. Broccoli

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Yngve Jarslett

Er ikke Bond-filmene britiske?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg