Klimaforhandlingene

Klimatoppmøtet i Paris 2015 feirer vedtaket av Parisavtalen. I midten, FNs daværende generalsekretær Ban Ki-moon.
Av /IISD/ENB.
Lederen for FNs klimasekretariat Christiana Figueres, FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og Polens statsminister Donald Tusk hører på den tidligere polske miljøvernministern Marcin Korolec under klimaforhandlingene i Warszawa (COP19) 19. november 2013. Foto: Kapcer Pempel, Reuters/Scanpix
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Klimaforhandlingene er det internasjonale arbeidet med sikte på å redusere utslippene av drivhusgasser og hindre skadelige klimaendringer. Klimaforhandlingene bygger på Klimakonvensjonen, FNs rammeavtale fra 1992 (United Nations Framework Convention on Climate Change, forkortet til UNFCCC) om kartlegging og reduksjon av utslippene av klimagasser.

Partene til FNs klimakonvensjon samles hvert år for å vurdere framgangen i det internasjonale klimasamarbeidet. Disse møtene kalles partskonferanser (på engelsk: Conference of the Parties, forkortet til COP). Møtene innledes som regel med forberedelser og forhandlinger mellom ansatte i embetsverket. Så kommer statsledere og/eller ministre til, noe som gjør at disse konferansene ofte også omtales som klimatoppmøter. Disse møtene har ført til de viktigste klimaavtalene verden har vedtatt. Klimatoppmøtet i Kyoto i Japan i 1997 førte til Kyotoavtalen, mens klimatoppmøtet i Paris i Frankrike i 2015 førte til Parisavtalen.

I Kyotoavtalen ble partene enige om en målsetting for de industrialiserte landene om å redusere sine utslipp av klimagasser i perioden 2008–2012 med minst fem prosent i forhold til 1990-nivå. Senere ble det avholdt en rekke forberedende møter fulgt av de årlige partskonferansene for å enes om tiltak for å redusere de globale utslippene av klimagasser og forhandle fram en videreføring av Kyotoavtalen. Parisavtalen fra 2015 omfattet både rike og fattige land.

Rapporter fra FNs klimapanel (IPCC) utgis jevnlig og danner et viktig grunnlag for klimaforhandlingene. Klimapanelet sammenfatter klimaforskningsresultater fra hele verden i hovedrapporter. Disse består av flere delrapporter. I 2013–2014 kom den femte hovedrapporten. Delrapport 1 (september 2013) tok for seg det naturvitenskapelige grunnlaget. Delrapport 2 (mars 2014) dekket effekter, sårbarhet og tilpasning, mens delrapport 3 (april 2014) handlet om tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Den siste delen, en synteserapport (november 2014), var et sammendrag for politikere og beslutningstakere.

Følgende klimaforhandlingsmøter er gjennomført:

  • For å lese mer om resultatene i de forskjellige forhandlingsrundene, se Klimakonvensjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Sven Ånensen

COP18 - Doha, Quatar, 2012.Bør rettes til: Qatar

svarte Kåre Olerud

Takk, Svein! Fortsatt god påske!k

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg