Jehovas vitner har ingen trosbekjennelse, men organisasjonens første læresetning lyder: «Bibelen er Guds Ord og inneholder sannheten.» I Jehovas vitners bibeloversettelse, Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, er en del sentrale trosspørsmål listet opp sammen med henvisninger til bibelsteder som kaster lys over dem.
Jehovas vitner forholder seg til én Gud (monoteisme) og forkaster treenighetslæren (én Gud som samtidig er tre personer). De påpeker at monoteismen er både viktig og tydelig i de bibelske tekstene, og oppfatter treenighetslæren som en senere (ubibelsk) konstruksjon vedtatt på kirkemøter på 300– og 400-tallet.
Jesus forstås som underordnet Gud, og ikke som Gud selv. Han er «Guds sønn» og den første Gud skapte. Han er før og etter sitt menneskeliv kjent som erkeengelen Mikael, noe som ifølge Jehovas vitner blant annet fremgår av fortellingen i Johannes' åpenbaring i Det nye testamentet, der Jesus og Mikael har identiske roller. I Vakttårnets fremstillinger av Jesu lidelseshistorie dør han på en påle – ikke et kors. Det kommer av at de greske ordene som ofte oversettes til 'kors' (stauros, xy'lon), betyr 'påle', 'staur' og 'tre'. Jesu død forstås som en offerhandling som er tilstrekkelig i den forstand at alle kan ta imot frelsen som en gave fra Gud. Jesus sto opp fra de døde som en levende ånd og er i dag nærværende som ånd. Den hellige ånd oppfattes ikke som en person, men er «Guds virksomme kraft».
Ifølge Jehovas vitners lære er Satan verdens usynlige hersker (Johannesevangeliet 12,31 og 2 Korinterbrev 4,4 og 1 og Johannesevangeliet 5,19), men han skal fratas makten, og hans urettferdige verdensordning skal ødelegges i det kommende slaget ved Harmageddon (Johannes' åpenbaring 16,14–16). Deretter vil Jesus herske i 1000 år sammen med en regjering med 144 000 medlemmer, tidligere mennesker som er utvalgt gjennom hele den kristne historien, men som får en himmelsk oppstandelse heller enn å komme til liv igjen som kjødelige mennesker på jorden. Ifølge Jehovas vitner er det dermed bare unntaksvis at de frelste vil komme til himmelen; det helt store flertallet vil i oppstandelsen gjenoppta sine liv som mennesker her på jorden, hvor de skal være det himmelske rikets undersåtter. De som lever på den tiden Gud utsletter djevelens verdensordning i den apokalyptiske Harmageddon-krigen, vil ha sjansen til å komme rett inn i det følgende paradiset uten å trenge noen oppstandelse, men vitnene forutsetter at i Harmageddon vil svært mange falle under Guds fordømmelse og bli utslettet for evig (Jeremia 25,33). I det «tusenårsriket» som følger Harmageddon, vil menneskene leve i fred og rettferd på en renset og forskjønnet jord.
Det ble tidlig i trossamfunnets historie gjort flere forsøk på å beregne tidspunktene for de fremtidige hendelsene som beskrives i Bibelen, først og fremst i de to apokalyptiske bøkene Daniels bok og Johannes' åpenbaring. Vakttårn-bevegelsen har operert med en rekke årstall som skulle ha profetisk betydning, skjønt de fleste med tiden er forlatt. Grunnleggeren Charles Taze Russell lærte at endetiden hadde begynt i 1799, at Jesus ble konge i himmelen i 1878, og at Harmageddon i en forstand alt var i gang og skulle ende i året 1914. Etter 1914 ble læresystemet revidert av Joseph Rutherford, bevegelsens andre leder. Årene 1799 og 1878 forsvant ut av læren, Jesus ble nå himmelsk konge i 1914, og det var da endetiden begynte heller enn å kulminere. Vakttårn-litteraturen kom til å utlegge 1914 som et stort vendepunkt i verdenshistorien, og i tiden etter 1914 mener Jehovas vitner å se alle Bibelens endetidstegn realisert, noe som skal vise at Harmageddon og det følgende jordiske paradiset er nær forestående.
Jehovas vitners menneskesyn er også basert på bibeltekster. De første menneskene ble ifølge deres forståelse av bibelsk kronologi skapt for noe over 6000 år siden (år 4026 før vår tidsregning angis i Vakttårn-litteraturen som året for Adams skapelse). Mennesket er altså en skapning og ikke noe guddommelig vesen. Det er skapt av Gud i Guds bilde og er ikke blitt til gjennom evolusjon.
Vitnene tar avstand fra alle former for religion og okkultisme som innebærer reinkarnasjon eller spiritisme. Gud vil derimot oppvekke de fleste som har dødd under tusenårsriket, og da vil disse få anledning til å velge tilhørighet i Guds rike, noe som forutsetter at en aksepterer Jesu død som en løsepenge (Matteusevangeliet 2,28, 1 Timoteusbrev 2,6 og Titusbrevet 2,14) og innordner seg i hans rike.
Kommentarer (13)
skrev Hilde Larsen
skrev Jan Vidar Stenhaug
skrev David Olsen
svarte Thomas B
skrev David Olsen
skrev David Olsen
skrev Petter Andreassen
svarte Hege Kristin Ringnes
skrev Teqwa Zerouga
skrev Lars Nygaard
svarte Hallgeir Elstad
skrev Robert Sommerfelt
svarte Hallgeir Elstad
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.