Russell mente at Kristi gjenkomst skulle være usynlig og beregnet tidspunktet (under innflytelse av adventistene) til 1874. På grunnlag av bibelsk tidsregning kom Russell senere frem til at «hedningenes tider» skulle utløpe i 1914, og at Guds rike da skulle overta det hele og fulle herredømme. Året 1914 er blitt stående som et merketall i bevegelsen og sees i ettertid som det året da Kristi usynlige nærvær begynte, og han ble innsatt som regent i himmelen ved Faderens høyre hånd. At «1914-generasjonen» ikke skal dø ut før Kristus går til handling som konge og innfører en ny, rettferdig verdensordning, er en lære som har vært ufravikelig i bevegelsen – inntil den ble modifisert i 1995. På grunnlag av detaljerte bibelske utregninger har bevegelsen tidligere knyttet store forventninger til bestemte årstall for Kristi komme: 1925 og 1975. Etter 1995 avstår man prinsipielt fra slik tidfesting, men holder fast på at verdenshistorien beveger seg mot et snarlig klimaks.
Historiens slutt og tusenårsrikets komme vil begynne med et stort slag mellom lysets og mørkets krefter, «Harmageddon-krigen» (Åp 16, 14–16). Satan vil bli overvunnet, og onde mennesker tilintetgjort. Deretter vil et evig rike for alle de overlevende opprettes, så vel på Jorden som i himmelen. «Den salvede klasse», de 144 000 (Åp 14, 1–4), skal regjere sammen med Kristus fra sin himmelske posisjon, de øvrige befinner seg i et lykkerike på Jorden. Gud handler i verden gjennom sin regent, Kristus, som igjen styrer sin menighet gjennom «de salvede». Jehovas vitner mener at utvelgelsen av de 144 000 begynte på apostlenes tid og i hovedsak ble avsluttet i 1930-årene. Nå regner vel 15 000 Jehovas vitner med at de tilhører denne gruppen (2015), og de spiller en avgjørende rolle i bevegelsens teokratiske styringsstruktur.
Organisasjonen lærer at Jehovas vitner utgjør Guds eneste organisasjon på Jorden; Jehovas vitner går inn for å være samfunnsnyttige og lovlydige borgere, men ut fra deres forståelse av Bibelen hilser de ikke flagget, nekter militærtjeneste og er politisk nøytrale, noe som har ført til at de er blitt forfulgt i en rekke land. Videre unngår de inntak av blod både som mat og som blodoverføring. Jehovas vitner omtaler seg selv som de eneste kristne; de avviser treenighetslæren og tilbedelsen av Jesus, som betraktes som underordnet sin Far. Den hellige ånd betraktes som Guds virksomme kraft. Jul anses som en hedensk skikk og feires ikke. Ved påsketider markerer Jehovas vitner Jesu død med en minnehøytid.
Kommentarer
1. mars 2009 skrev Hilde Larsen
Dette er klippet direkte fra Jehovas Vitners egne sider: http://www.watchtower.org (Kan være en ide og legge inn denne linken i artikkelen?
" Jehovas vitner? Ja, det er det de kaller seg. Det er et beskrivende navn, for det viser at de vitner om Jehova, om hans stilling som Gud og om hans hensikter. «Gud», «Herren» og «Skaperen» er bare titler – akkurat som «president», «konge» og «general» – og kan brukes om flere personer. Men «Jehova» er et egennavn, som utelukkende blir brukt om Den Allmektige Gud, universets Skaper. Dette framgår av Salme 83: 18: «Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.»
Navnet «Jehova» (eller formen «Jahve», som noen bibelforskere foretrekker) forekommer nesten 7000 ganger i De hebraiske skrifters grunntekst. De fleste bibeloversettelser bruker ikke dette navnet, men har satt «Gud» eller «Herren» i stedet. Det finnes imidlertid noen moderne oversettelser som bruker enten navnet «Jehova» eller navnet «Jahve». Formen «Jahve» er brukt i fotnoten til 2. Mosebok 3: 14 i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85. Se også «Guds navn» i tillegget i Norsk Bibel under «Ordforklaringer og noter».
Navnet Jehovas vitner er hentet fra den bibelske beretningen i Jesajas 43. kapittel. Verdensarenaen blir her framstilt som en rettssal hvor følgende drama utspiller seg: Nasjonenes guder blir oppfordret til å føre fram sine vitner for å bevise at deres sak er rettferdig, eller å høre på de vitner Jehova fører fram, og anerkjenne sannheten. Jehova sier så til sitt folk: «’Dere er mine vitner,’ lyder Jehovas utsagn, ’ja min tjener, som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og ha tro på meg, og for at dere skal forstå at jeg er den samme. Før meg ble ingen Gud formet, og etter meg er det fortsatt ingen. Jeg – jeg er Jehova, og foruten meg er det ingen frelser.’» – Jesaja 43: 10, 11. "
Slutt Sitat.
På hjemmesiden deres står det en rekke opplysninger for de som vil vite hva deres trosamfunn går ut på.
PS: Jeg er ikke selv et Jehovas Vitne (agnostiker kan jeg vel si..) men jeg har vokst opp som J.V, og min mor er et aktivt medlem.
7. mars 2009 skrev Jan Vidar Stenhaug
I Norge har det fra gammelt av - lenge før Jehovas vitner begynte sitt virke - vært vanlig å kalle Gud for Jehova. Som ett konkret eksempel på det kan man den dag i dag se Guds navn på Sør-Fron kyrkje på Hundorp, ca 72 km nord for Lillehammer langs E6. Kirken, som fortsatt er i bruk av den Norske Kirke, sto ferdig i 1792. Over hovedinngangen står det skrevet IEHOVA - som da er den latinske måten og skrive Guds navn på. Dette viser at bruken av Jehova ikke er noe som Jehovas vitner har funnet på selv, slik mange mener.
Litteraturen deres understreker ofte at det ikke finnes noen i dag som med sikkerhet kan si hvordan Guds navn opprinnelig ble uttalt. Dette er fordi jødene på ett tidspunkt begynte å unnlate å uttale navnet, dermed gikk den opprinnelige uttalen i glemmeboken ettersom hebraisk på bibelsk tid bare ble skrevet med konsonanter og ikke vokaler. Det er derfor ingen i dag som med sikkerhet kan vite hvilke vokaler som skal settes sammen med konsonantene JHVH eller JHWH som utgjør tetagrammet med Guds navn.
Jehovas vitner begynte derfor å bruke Jehova her i Norge, fordi det er det som var den mest vanlige skrivemåten av Guds navn her i landet. De bruker samme prinsippet på andre språk, og derfor skriver de Ehoba på japansk, Geova på italiensk og Iegova på russisk for å nevne noen eksempler.
Bakgrunnen til at Jehovas vitner bruker navnet er hentet fra Bibelen, blant annet i det som sies i 2. Mosebok kap. 3 vers 15: "Da sa Gud enda en gang til Moses: «Dette er hva du skal si til Israels sønner: ’Jehova, deres forfedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.’ Dette er mitt navn til uavgrenset tid, og dette er mitt minnenavn fra generasjon til generasjon." De mener derfor at det er tydelig at Gud ønsker at hans tjenere skal bruke hans navn, selv om den uttalen som Gud opprinnelig åpenbarte er gått tapt.
10. mars 2009 skrev David Olsen
Hva angår visse ting, kan det trenges oppdatert informasjon.
Vakttårnet 15/3 2002
Da Jesus kom med profetien om tegnet på sitt nærvær, sa han: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.» (Matteus 24: 45—47) ’Herren’ er vår Leder, Jesus Kristus, og han har satt «den tro og kloke slave» — gruppen av salvede kristne på jorden — over alle sine jordiske interesser.
.....
Som i det første århundre utgjør nå en liten gruppe kvalifiserte menn blant de salvede tilsynsmennene det styrende råd, som representerer den kollektive tro og kloke slave. Vår Leder bruker det styrende råd til å utnevne kvalifiserte menn — enten de tilhører de salvede eller ikke — til eldste i de lokale menighetene. I denne forbindelse spiller den hellige ånd, som Jehova har gitt Jesus myndighet til å bruke, en avgjørende rolle. (Apostlenes gjerninger 2: 32, 33) Disse tilsynsmennene må framfor alt oppfylle de kravene som er nevnt i Guds Ord, som ble inspirert av hellig ånd. (1. Timoteus 3: 1—7; Titus 1: 5—9; 2. Peter 1: 20, 21) Det er etter bønn og under ledelse av den hellige ånd at noen blir anbefalt og utnevnt. Og de som blir utnevnt, viser i sitt liv at de frambringer den hellige ånds frukt. (Galaterne 5: 22, 23) Paulus’ veiledning gjelder derfor alle de eldste, enten de tilhører de salvede eller ikke. Han sier: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i.» (Apostlenes gjerninger 20: 28) Disse utnevnte mennene får retningslinjer fra det styrende råd og er villige hyrder for menigheten. På denne måten er Kristus med oss nå, og han leder menigheten på en aktiv måte.
Boken 'Nærm deg Jehova', kapittel 16
De eldste må ofte treffe avgjørelser som berører deres medtroende. Med jevne mellomrom kommer de eldste for eksempel sammen for å drøfte om det er noen andre brødre i menigheten som er kvalifisert til å bli anbefalt som eldste eller menighetstjenere. De eldste vet hvor viktig det er å være upartisk. De lar seg lede av Guds krav når de skal treffe slike avgjørelser, og baserer dem ikke bare på sine personlige følelser. De følger Bibelens råd om at de ’ikke må være forutinntatt og ikke gjøre noe i samsvar med en partisk tilbøyelighet’. — 1. Timoteus 5: 21.
Vakttårnet 15/4 2001
På årsmøtet til Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania, som nylig ble holdt, trakk medlemmer av det styrende råd som hadde tjent som styremedlemmer og administrative ledere, seg frivillig fra sine stillinger. Modne brødre som tilhører de «andre sauer», fylte de ledige plassene. (Johannes 10: 16) Det styrende råd kan derfor bruke mer tid til å skaffe til veie åndelig føde og til ellers å dekke det verdensomfattende brorskapets åndelige behov.
16. mars 2009 svarte Thomas B
Takk for en fyldig redegjørelse. Jeg har tidligere studert med Jehovas vitner, men har lite kontakt med dem i dag, derfor har jeg et spørsmål.
Den tro og kloke slave består, slik jeg har forstått det, for tiden av ca 8000 trofaste kristne kvinner og menn over hele jorden som bekrefter sin stilling ved å ta av brødet og vinen ved minnehøytiden hvert år. Som du skriver representerer Det styrende råd Den [kollektive] tro og kloke slave.
Det sier seg selv at den som blir representert av noen må stå i svært nært kontakt med sine representanter dersom begrepet skal ha noen mening.
Spørsmålet er:Hvilken innflytelse har Den tro og kloke slave over Det styrende råd?
19. april 2009 skrev David Olsen
Forholdet mellom 'Den tro og kloke tjener' og Det styrende råd har fra tid til annen blitt drøftet i Vakttårnet.
'Den tro og kloke tjener' er en fellesbetegnelse på alle de salvede; som gruppe betraktet anses de som utvalgt av Gud til å ta ansvaret for forsamlingen av kristne som et hele. Imidlertid er det et styrende råd i organisasjonen som er en utøvende del av denne gruppen og som tar avgjørelser. De representerer derfor 'Den tro og kloke tjener' ved at de er en utvalgt del av gruppen. Dette rådet består av noen salvede menn som tilhører Hovedkontoret i USA. Ikke alle de salvede har en spesiell plass i organisasjonen, for mange av de salvede er personer som bor på lokale steder og går i lokale menigheter.
Det er ikke noe som heter at Det styrende råd er nødt til å konferere med andre salvede før de tar sine avgjørelser. Det styrende råd har myndighet til å ta avgjørelser på vegne av hele organisasjonen. Det henvises til apostlene og de eldste i Jerusalem i fortiden, som tok avgjørelser når det gjaldt lærespørsmål. De tok avgjørelser som gjaldt alle de første kristne.
Derfor er det ikke sagt at alle de salvede spiller en rolle når det gjelder å finne ut av Bibelske spørsmål. På den annen side er det helt sikkert at Det styrende råd undersøker en sak nøye på flere måter før de tar sine avgjørelser.
20. april 2010 skrev David Olsen
Jeg syns at denne nye artikkelen er meget bra, selv om det er noen få punkter som kan diskuteres.
Jeg vil imidlertid også anbefale leserne å sjekke ut de offisielle sidene og den informasjonen de gir. Her er det for eksempel noen linker til opplysninger om Jehovas vitners organisasjon og lære:
http://www.jw-media.org/aboutjw/article41.htm
http://www.jw-media.org/aboutjw/article31.htm
http://www.jw-media.org/aboutjw/article32.htm#name
http://www.jw-media.org/aboutjw/article11.htm#neutrality
25. november 2012 skrev Petter Andreassen
ref "Jehovas vitner oppstod i USA, og herfra styres fortsatt den nå verdensomspennende organisasjonen på en måte som gjør dem til trolig det mest enhetlige trossamfunnet i verden."
Det er viktig å presisere at den Teokratiske organieringen (som var en overgang fra mer demokratiske metoder i tidligere tider) egentlig er flytting av makt vekk fra flertallet av medlemmer og istedet til noen få menn på toppen. Virkemåten er slik at dersom noen er uenige med doktrinen som blir til ved hovedkontoret i New York, styrt av en liten gruppe menn, så kan disse ikke lenger inneha noen posisjoner med noen innflytelse. Dersom man er tydelig på at man ikke støtter visse deler av doktrinen (f.eks en bokstavelig global vannflom for 4000 år siden) blir man ekskommunisert fra menigheten med dertil følende konsekvenser. Les om det. Det er klart at man ensrettet når man blir kastet ut dersom man ikke er det. Ordlyden i artikkelen høres ut som om den er klippet ut fra watchtower.org, og jeg regner med at et leksikon interesserer seg for å gi et objektiv og korrekt bilde. Dere må da undersøke flere kilder enn Watchtower Bible and Trackt society selv. Mange nettsteder gir et svært negativt bilde, men det er da også et slikt bilde som er gjennomgående blandt tidligere medlemmer, og derfor et faktisk forhold. Grunnene til det ligger nok hovedsaklig i den fullstendig manglende forståelsen for sin rolle som en liten blandt religioner, isteden ser man sin kirke som den eneste rette, og dem som forlater den som tilhengere av Satan selv. Det er klart at det blir konflikter av slikt, men det fritar ikke dere som kilde til allmennyttig korrekt informasjon fra å gjøre objektiv research.
20. desember 2012 svarte Hege Kristin Ringnes
Jeg beklager at du ikke synes jeg er objektiv nok. Samtidig synes jeg at mye av det du sier i kommentaren din faktisk kommer frem i artikkelen, for eksempel: "Den utstøtte, eller ekskluderte som Jehovas vitner nå sier, får ikke delta i menighetslivet og medlemmene skal holde avstand. Praksisen skal sikre at organisasjonen er «ren»." Eller: "Jehovas vitner mener å være den gruppen som i dag innehar den ene sanne lære basert på Bibelen. Kristenheten og andre religioner betraktes som falsk religion. Jehovas vitner oppfyller de sosiologiske kriteriene for å få betegnelsen sekt; de mener å forpakte sannheten alene, forholdet til samfunnet er preget av en viss gjensidig skepsis, kravene til aktivitet er høye og det satses på individuell tilslutning." Det å gå ut av en gruppe som Jehovas vitner kan være svært vanskelig som du sier, og tidligere Jehovas vitner er en av flere kilder til å forstå Jehovas vitner.
9. november 2013 skrev Teqwa Zerouga
Hei....
eg er ein elev på VGS, og har ein prosjekt om Jehovas Vitner, og eg har leitet mykje etter stoff men eg har ikkje funnet nokon, så eg tenkte å spørje deg:
1. Hvor retningen dvs Jehovas vitner ser på dødsstraff, homofilt samliv, likestilling og andre religionar???? og kva som skjer vist ein gjer det motsatte jehovas vitner seier???
2. hvordan retningen argumenterer for sit syn og sin etikk???
det er veldig viktig at du svarer meg så rask som muleg
Tusen takk
21. januar skrev Lars Nygaard
I artikkelen står det at bevegelsen finnes i "om lag 230 land". Det finnes vel ikke noe fasitsvar på hvor mange land som finnes i verden, men det er vanskelig å få det til å bli så mange. Hvis man tar med Puerto Rico, Isle of Man og slike ting kan man kanskje komme høyt nok; det beste er kanskje å skrive "land og territorier". Mvh, Lars Nygaard
21. januar svarte Hallgeir Elstad
Det rettes opp. Takk skal du ha!
vh
Hallgeir Elstad
Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.