Glasgow, by i Storbritannia, Skottlands største; administrativt senter i Lanarkshire, på begge sider av elven Clyde, 32 km fra utløpet i Atlanterhavet; 580 500 innb. (2004), i byområdet 1,4 mill.

Glasgow er Skottlands viktigste industri- og handelssenter. Byen har store havneanlegg, bygd for utførsel av tunge råvarer som kull og jern og tunge industriprodukter. Havneområdet strekker seg utover helt til Dumbarton på nordsiden av Firth of Clyde og til Greenock på sørsiden. Passasjertrafikken med skip går over Greenock. To lufthavner (Renfrew og Prestwick), t-bane. Byens velstand har tradisjonelt vært nært knyttet til skipsverftene, men etter en krise tidlig i 1970-årene, ble næringens betydning sterkt redusert. Også andre deler av næringslivet har vært i tilbakegang og arbeidsledigheten har til tider vært svært høy. Blant industrivirksomheter i dag er bl.a. tekstil-, næringsmiddel, kjemisk og grafisk industri samt bryggerier. Servicenæringene, inkl. bank, forsikring og turisme, har på den annen side ekspandert kraftig.

Glasgow er ved siden av Edinburgh det viktigste utdannings- og kultursenter i Skottland, med bl.a. to universiteter: University of Glasgow (grunnlagt 1451 etter mønster av universitetet i Bologna) og Strathclyde University (grunnlagt 1796). Hjemmehørende i Glasgow er Scottish National Orchestra (grunnlagt 1894) og Scottish National Opera (grunnlagt 1962). Byen har også store kunstsamlinger, biblioteker, musikkhøyskole, botanisk hage m.m. Byen er sete for romersk-katolsk erkebiskop og for anglikansk biskop.

Glasgow er preget av ensformig bebyggelse fra 1800-tallet, en ettervirkning av den raske industriutbyggingen. De eldste bydelene ligger på nordre bredd av Clyde. Her er også bysenteret, George Square, omkranset av hovedpostkontoret og andre offentlige bygninger, bl.a. City Chambers (St. George House, 1883–88) med sin særpregete fasade. Ellers kan nevnes den opprinnelig normanniske St. Mungo-katedralen, påbegynt på 1200-tallet, som har et overveiende gotisk preg. Den er oppkalt etter St. Mungo, som skal ha grunnlagt et bispesete her omkring 550, og dermed også byen. Glasgow har mange parker, bl.a. Queens Park, 'Dronningparken', på sørbredden av Clyde, med fotballstadionet Hampden Park. Eldst er Glasgow Green, på nordbredden av Clyde. I Kelvingrove Park, vest for bysenteret, ligger Glasgows Art Gallery and Museum, med en av Europas fineste kunstsamlinger.

Glasgow fikk kongelige byprivilegier 1450. Byen ekspanderte som handelssenter etter Skottlands og Englands forening til kongeriket Storbritannia i 1707, og overtok etter hvert en stor del av handelen med de nordamerikanske koloniene, f.eks. importen av sukker, rom og tobakk. Utbruddet av den amerikanske uavhengighetskrig midt i 1770-årene førte til store tap for byen, da den ble avskåret fra tilførsler av noen av sine viktigste importvarer, særlig tobakk. Det ble i stedet etablert en blomstrende bomullsindustri som vedvarte frem til den amerikanske borgerkrigen (1861–65). Den industrielle revolusjon i begynnelsen av 1800-tallet førte til en sterk vekst innen skipsbygging, jern- og metallindustri, kjemisk industri m.m., og byen var et av de ledende industrisentrer i Storbritannia frem til kriseårene tidlig i 1970-årene. Den vekst som har skjedd i servicenæringene etter 1980, har ikke kunnet erstatte tapet av arbeidsplasser innen de tradisjonelle industrier. Både folk og nyere industri har i stor grad etablert seg i de såkalte new towns, som er anlagt utenfor selve Glasgow for å avlaste mer sentrale og tettbefolkede bydeler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.