Skole og utdanning på Jamaica

Selv om utdanningen offisielt er gratis for barna fram til der 18 år gamle, må foreldrene betale for for eksempel skoleuniformer, skolebøker, registrerings- og eksamensgebyrer, skolelunsj, skoletransport og skolens vedlikehold. Dette gjelder særlig for videregående opplæring. Regjeringen har innført en ny gebyrpolitikk i 2016 som skal avlaste foreldrene finansielt og gi elevene bedre tilgang til utdannning uavhengig av deres sosioøkonomiske bakgrunn. Målet er at foreldrene kun skal betale for ikke-obligatoriske tjenester.

Ifølge UNICEF er fattigdom blant befolkningen en utfordring for skolesystemet som kan føre til fravær, mangel på læringsprogresjon, kronisk dårlige skoleprestasjoner og – av og til – til at eleven mislykkes i å fullføre utdanningen. Dette gjelder særlig for gutter fra fattige nabolag. For jenter som ikke fullfører utdanningen er også graviditet en vesentlig grunn.

Verdensbanken anslår at et barn som fødes på Jamaica i dag bare oppnår 53 prosent av produktivitetspotensialet sitt (Human Capital Index, HCI), sammenliknet med et barn med optimal utdannelse og helse. Barnas dårlige læringsprogresjonen vises tidlig; i 2018 hadde for eksempel bare 65 prosent av fjerdeklassingene grunnleggende matematiske ferdigheter. Barna på Jamaica skårer dessuten vesentlig lavere enn barna i andre karibiske land med tanke på Verdensbankens Harmonized Learning Outcomes (387 poeng versus 417 poeng).

90 prosent av barna mellom tre og fem år gikk i barnehage i 2013. I 2020 gjelder dette cirka 60 prosent. Barnehagene mottar en del offentlig støtte, men er stort sett finansiert av private aktører.

Den seksårige grunnskolen består av to treårige deler. I den første delen brukes det en integrert læreplan som fokuserer på blant annet grunnleggende språklige og matematiske ferdigheter og sosialisering i en utdanningskontekst. Fra fjerde til sjette klasse er utdanningen mer spesialisert og inneholder blant annet fagene kunst, engelsk, matematikk, musikk, religion, kroppsøving, naturfag og samfunnsfag. Nesten alle barn går på en offentlige skole, kun ni prosent går på en privat skole (2017). På slutten av barneskolen avlegger elevene en eksamen (Primary Exit Profile, PEP) for å kartlegge deres kompetanse. Eksamensresultatene kan påvirke hvilken skole eleven får besøke etterpå. Elevene kan søke skoleplass ved sju forskjellige skoler. I 2019 fikk 94 prosent av elevene skoleplass ved en ønsket skole, selv om 40 prosent ikke hadde oppnådd utdanningens minimumsmål.

I 2018 begynte 92,8 prosent av barna i sjette trinn. Så godt som alle barna som fullfører barneskolen fortsetter på ungdomsskoletrinnet etter at de har besøkt barneskolen (2019).

Ungdomsskolene avvikles for tiden som skoleform og integreres i videregående utdanning. Dette gjelder også for de såkalte All-age schools og Primary and Junior High schools som tilbyr 9-årig skolegang; disse konverteres for eksempel til rene barneskoler. Høsten 2021 begynte dessuten en utvidelse av den kombinierte tiden i ungdomsskolen og videregående skolen til sju år i stedet for de tradisjonelle fem år, altså et 6-7 løp i utdanningssystemet.

Ungdomsskolen og videregående opplæring er ikke obligatoriske, men nesten alle barn går på skolen fram til de er 16 år gamle (2017); barna går ikke nødvendigvis på det trinnet som alderen tilsier, men kan gå på lavere trinn. Det finnes ingen eksamen på slutten av ungdomsskoletrinnet, det oppfattes først og fremst som den første delen av videregående opplæring.

På videregående nivå skal elevene forberede seg til Caribbean Secondary Education Certificate (CSEC), en eksamen som gjennomføres i regi av Caribbean Examinations Council(CXC) og ligner på britiske General Certificate of Secondary Education (GCSE). CXC er del av CARICOM, har 16 stort sett engelskspråklige deltakerland og samarbeider også med nederlandskspråklige land i Karibia. Alle elever må ta obligatoriske fag som engelsk og matematikk og velger i tillegg seks til ti valgfag som de også skal gå opp i til eksamen. Det finnes både mer akademiske, kunstneriske og yrkesrettete valgfag. Elevene kan få vitnemål fra videregående opplæring selv om de stryker i alle CSEC-eksamener, men både arbeidsgivere og høyere utdanningsinstitusjoner forventer at eleven har CSEC i minst fem fag.

90 prosent av elevene fullfører videregående opplæring. Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har stor betydning; blant de fattigste barna fullfører 85 prosent, blant de rikeste 98 prosent.

Det 12. og 13. skoleåret har lenge vært forbeholdt elever som ønsket å avlegge Caribbean Advanced Proficiency Exam (CAPE), som tilsvarer de britiske A-levels på Jamaica, for å komme inn i noen bachelorprogrammer ved universitetene. Før reformen av videregående opplæring startet, var det vanskelig å avlegge CAPE, og elevene trengte blant annet gode resultater fra GCSE-eksamen for å få skoleplass.

Human Employment and Resource Training (HEART) Trust tilbyr yrkesfaglig utdanning for elever som har fullført videregående opplæring. HEART driver 20 opplæringssentre som er fordelt over hele øya. National Council on Technical and Vocational Education and Training (NCTVET) utarbeider læreplaner for yrkesfaglig utdanning og akkrediterer private tilbydere av yrkesfaglig utdanning.

Yrkesfaglig utdanningsprogrammer har vanligvis en varighet på mellom seks måneder og fire år; eleven får avslutningsvis National Vocational Qualification of Jamaica (NVQ-J)-sertifikatet som ikke bare er godkjent på Jamaica, men også i de andre CARICOM- og karibiske Commonwealth-landene. NVQ-J-sertifikatet finnes på fem nivåer der nivå 1 tilsvarer en nybegynner i jobben og nivå 5 en bachelorgrad. De fleste utdanningene ligger på nivå 1 til 3.

27,1 prosent av ungdommen, vesentlig flere kvinner (34,7 prosent) enn menn (19,9 prosent), går videre til høyere utdanning ved universitetene og en rekke colleger (2015). Forutsetningen for å få studieplass er vanlgvis fem CSEC-eksamener. Landet har totalt mer enn 50 høyere utdanningsinstitusjoner; mange av dem er private (2019). De private instituasjonene tilbyr ofte grader som kan tas på deltid og har den yrkesaktive befolkningen som målgruppe. 60 prosent av studentene besøker de offentlge universitene (2015).

Det største universitetet er University of the West Indies i Mona som har en avdeling i Kingston med fem fakulteter i tillegg til en avdeling i Montego Bay. Universitetet ble grunnlagt i 1948 og fikk status som et fullverdig universitet i 1962. Cirka 24 prosent av studentene på Jamaica, omtrent 17 400, går på dette universitetet (2019). Ved siden av Mona-campusen har universitetet flere campuser i forskjellige karibiske land og et åpent universitet-program som delvis er nettbasert; det totale studenttallet ved universitetet er omtrent 50 000 (2022). Universitetet er den største høyere utdanningsinstitusjonen i den engelskspråklige delen av Karibia.

Det største private universitetet er University of the Commonwealth Caribbean som har sju fysiske campuser samt et nettbasert tilbud og omtrent 7000 studenter (2021). Dessuten finnes det ti community colleges, flere lærerhøyskoler, diverse private høyskoler samt spesialiserte undanningsinstitusjoner som for eksempel Caribbean Maritime University og Edna Manley College of the Visual and Performing Arts.

Omtrent seks prosent av de jamaicanske studentene studerte i utlandet i 2015. De aller fleste av disse studerer i USA og Canada.

Moderne utdanningstradisjoner på Jamaica har røttene sine i den britiske kolonitiden og rekker tilbake til tidlig 1700-tallet. Til å begynne med var utdanning stort sett forbeholdt hvite menn. Urbefolkningen og afrikanske slaver ble praktisk sett ikke undervist før tidlig på 1800-tallet. Jamaicas utdanningsministerium ble grunnlagt i 1957 og innførte allmenn skolegang for barn mellom sju og elleve år.

Regjeringen utvidet skolesystemet betydelig etter at det fikk indre selvstyre i 1959 og etter at landet hadde oppnådd full selvstendighet i 1962. Sent på 1970-tallet besøkte 15 prosent av barna en videregående skole – før 1953 hadde kun fem prosent fått videregående opplæring. Men tilgangen til utdanningen var ulik og vesentlig bedre for barn fra rike husholdninger rundt hovedstaden Kingston. På 1960- og 1970-tallet ble dessuten flere offentlige høyere utdanningsinstitusjoner etablert, ikke minst community colleges og lærerhøyskoler. Forgjengeren til Jamaicas University of Technology, College of Arts, Science and Technology (CAST), ble også grunnlagt i 1964. I 1981 hadde landet fått 14 000 studenter.

På 1980-tallet gjorde landets store økonomiske utfordringer en videre utbygging av utdanningssystemet vanskelig; kutt i øffentlig støtte – for eksempel for skoleuniformer eller stipender for studenter – ble gjennomført og studiegebyrer innført. Samtidig oppfordret regjeringen til økte private investeringer, men med begrenset suksess. Fra 1993 har regjeringen økt utgiftene for utdanning igjen, og de har ligget på over fem prosent av landets BNP siden midten av 00-tallet.

• Jamaicas befolkning
• Økonomi og næringsliv på Jamaica
• Jamaicas historie
• utdanning

• Education in Jamaica (WENR Education System Profiles)
• Public Expenditure Review of the Education Sector in Jamaica (pdf, Verdensbanken og UNICEF, 2021)
• UNESCO Education Profiles: Jamaica
• Ministry of Education and Youth (Government of Jamaica)
• Caribbean Examinations Council (CXC)
• Human Employment and Resource Training (HEART) Trust

• Miller, Errol og Munroe, Grace-Camille: Education in Jamaica: Transformation and Reformation, i: Emel, Thomas (redaktør, 2014): Education in the Commonwealth Caribbean and Netherlands Antilles, Bloomsbury Academic, side 221-247