sjørøveri

Sjørøveri, overfall på sjøfarende for å berøve dem gods eller skip, eller for å oppnå løsepenger o.l. Det kan foregå fra et annet fartøy eller ved at sjørøvere har holdt seg skjult om bord, eller ved mytteri.

Sjørøveri har vært drevet til alle tider, på mange hav og av forskjellige folkeslag. Roma førte sjøkriger mot sjørøvere i Middelhavet og beseiret disse definitivt 67 f.Kr. I middelalderen bedrev maurerne og vikingene sjørøveri. Om sjørøveri i Karibia, se buccaneers; om Marokko, Algerie, Tunisia og Tripolis, se Barbareskstatene. På 1800- og 1900-tallet har det vært en betydelig nedgang i forekomsten av sjørøveri, men det bedrives fortsatt bl.a. i Sørøst-Asia og Guineabukta.

Etter folkeretten er sjørøveri en internasjonal forbrytelse; enhver stat har rett til å bekjempe sjørøveri på det åpne hav uten hensyn til i hvilket land sjørøverskipet hører hjemme. Genèvekonvensjon av 1958 om det frie hav og FNs havrettstraktat fra 1982 fastsetter at alle stater skal samarbeide for å bekjempe sjørøveri på det frie hav. Reglene stadfester i hovedsaken gjeldende folkerett. I Norge vil sjørøvere måtte dømmes for ran etter straffeloven av 1902 §§ 267–269.

Jfr. fribytter og kaper.