Arawak, en etnisk sammensatt folkegruppe som i førspansk tid holdt til på Antillene og var delt i følgende navngitte folk: igneri (Trinidad og de små Antiller), taino (Puerto Rico, Hispaniola, østlige Cuba), sub-taino (Jamaica og det sentrale Cuba), ciguayo (østlige del av Hispaniola) samt lucayo på Bahamas. Arawakene var jordbrukere og bodde i landsbyer under lederskap av overhoder og høvdinger, kalt caciques (flertall), som ble det første indianske ord spanierne lærte etter at Columbus hadde gått i land på Hispaniola. På denne øya var det en befolkning på ca. 100 000 fordelt på seks høvdingedømmer, hvorav fem var taino og en var ciguayo. På Puerto Rico var 50 000 innbyggere oppdelt i hele 18 små høvdingedømmer. Arawakene var blant de første av de mange folkene som ble utryddet under erobringen og den tidlige kolonitiden.

I dag refererer arawak først og fremst til locono-befolkningen på ca. 13 000 som bor spredt i landsbyer langs kysten av Guyana, Surinam og Guyane Française. De lever tradisjonelt av hagebruk (maniok), jakt og fiske, men er sterkt påvirket av det moderne samfunnet både språklig, kulturelt og økonomisk, bl.a. gjennom et økende innslag av lønnsarbeid. Dette har imidlertid også ført til en bevissthet om betydningen av å søke å bevare naturressursene.

Arawak er også navnet på den største språkgruppen innen den ekvatoriale delen av det andisk-ekvatoriale språk-phylum. Gruppen omfatter familiene chapura-wanhaman, maipuran og araua, foruten fire isolerte språk som ennå ikke er endelig klassifisert. De hundre språkene som inngår i gruppen, finnes spredt over store deler av Sør- og Mellom-Amerika, fra Amazonas-munningen til foten av Andesfjellene og fra Gran Chaco til Guatemala.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.