karpe

Karpen er den største av karpefiskene i Europa, med vekt på opp mot 40 kg og lengde over 1 m. Den forekommer i en rekke ulike varianter: lærkarpe som mangler skjell, radkarpe med en skjellrekke noe over sidelinjen, speilkarpe med noen rader store uregelmessige skjell, og skjellkarpe med hele kroppen dekket av store, likeartede skjell. En spesiell variant – koikarpe – er utviklet som ornamentfisk for bruk i utendørs og innendørs dammer. Oppdrett av koier en stor industri, og det produseres fisk av et utall fargevarianter.

Arten, som kan bli over 50 år gammel, trives best i grunne vann med rik vegetasjon og høy vanntemperatur; synker temperaturen under 8 °C slutter karpene å spise. Optimaltemperatur er mellom 23 – 30 grader, og gyting skjer ikke før vanntemperaturen når 17-18 grader C. I nordlige områder som hos oss, tilbringer karpene vinteren nedgravd i bunnen i en dvalelignende tilstand.

Karpen var opprinnelig utbredt i Eurasia fra Kina til Svartehavet, men er allerede fra oldtiden blitt spredt over store deler av verden ved menneskets hjelp på grunn av sin verdi som matfisk, ettertraktet sportsfisk og som prydfisk i dammer. Karpen har en svært lang historie som oppdrettsfisk i Asia. Det antas at karpen var naturlig utbredt i området rundt Svartehavet, Det Kaspiske hav og Aralsjøen. I Europa er den naturlig utbredt i Donau. De naturlige bestandene av karpe er regnet som truet i Europa.

Karpen en spredt over stort sett hele verden. Særlig i Tyskland og Frankrike ble det tidligere drevet dambruk i stor skala på grunn av det velsmakende kjøttet. Karpen brukes også som prydfisk i gårds- og hagedammer. I nyere tid er karpen flyttet rundt for å etablere lokaliteter for sportsfiske. En lange rekke fiskeforeninger finnes verden rundt som fokuserer utelukkende på meitefiske etter karpe.

Den første dokumenterte forekomst i Norge er fra 1685, i Bergensområdet. Selv om karpe er kjent utsatt flere steder i Norge, så er det forholdsvis få kjente forekomster i dag. I hvilken grad det er etablert varige bestander er ukjent. Karpen behøver relativt høye sommertemperaturer for å kunne gyte, noe som trolig begrenser hvor den kan etablere levedyktige bestander.

Karpen er satt på artsdatabankens fremmedartliste, og den er klassifisert som en art som har potensiale for videre spredning. Spredningen skjer vanligvis i forbindelse med flytting av individer fra dam til dam, med formål å skaffe større muligheter for meitefiske. Det antas at spredningen har liten økologisk effekt, primært fordi karpen sjelden klarer å etablere selvreproduserende bestander.

• fiskesykdommer

Artsdatabankens vurdering av karpe i fremmedartlista