Republikk i Sørøst-Asia. Singapore er en øy- og bystat ved sørspissen av Malayahalvøya. I nord er landet skilt fra Malaysia av Johorstredet og i sør fra Indonesia av Singaporestredet. Landet består av en hovedøy og ca. 60 mindre øyer kun ca. 130 km nord for ekvator.

Staten ble kastet ut av Malaysiaføderasjonen og ble en uavhengig republikk i 1965.

Singapore er Sørøst-Asias ledende handels- og finanssenter og innbyggerne har høy levestandard av en dynamisk økonomisk utvikling. Havnen er en av verdens travleste. Hovedstad er Singapore.

Navnet Singapore er fra sanskrit og kommer av simha, ‘løve’, og pura, ‘by’, altså ‘løvebyen’.

Singapores nasjonalsang er ‘Malujah Singapura’ (Fremad Singapore).

Singapore består av hovedøya Singapore Island (Pulau Ujong) og 62 mindre øyer. Det er to broer til fastlandet i nord. Hovedøya dreneres av flere vassdrag. Høyeste punkt, Bukit Timah, er 163 meter over havet. Gjenfylling slår sammen flere mindre øyer og arealet planlegges økt med 100 kvadratkilometer innen 2030.

Omlag 23 prosent av arealet består av skog og naturreservater. Eneste større skog er naturreservatet Bukit Timah Nature Reserve. Mesteparten av regnskogen er gått tapt på grunn av urbanisering.  Kysten er flat og har enkelte steder mangroveskog; for øvrig er det mest eng- og buskvegetasjon.

Singapore har tropisk regnskogsklima nesten uten årstidsvariasjoner. Middeltemperaturen er på 27 grader og årlig gjennomsnittsnedbør er 2350 millimeter. Luftfuktigheten er høy.

Det er påvist mer enn 85 arter av pattedyr; karakteristiske er en makak (ape), halvapen dovenlori og skjelldyr. Mer enn 150 fuglearter hekker og det er 130 krypdyrarter, blant annet varaner, kobraer og pytonarter. Blant insektene finnes 250 arter av sommerfugler.

Mer enn en fjerdedel av innbyggerne arbeider, studerer eller bor i Singapore uten permanent oppholdstillatelse. Av den fastboende befolkningen er 76,8 prosent kinesere, 13,9 prosent malaysiere og 7,9 prosent indere; 1,4 prosent er andre av eurasisk opprinnelse (2010).

80 prosent av innbyggerne er konsentrert i et 70 kvadratkilometer stort område i og rundt byen Singapore; i eldre bydeler er befolkningstettheten meget stor, opp mot 40 000 per kvadratkilometer. De fleste innbyggerne bor i boligblokker.

33 prosent er buddhister, 18 prosent er kristne og 15 prosent er muslimer (2010).

Singapore har 4 offisielle språk: engelsk, kinesisk, malayisk og tamil. Engelsk er offentlig språk. Kinesisk er førstespråk for cirka 50 prosent av innbyggerne, engelsk for cirka 32 prosent.

Singapore er en demokratisk republikk med autoritære innslag. Presidenten velges ved direkte valg for 6 år. Den reelle utøvende makt er hos regjeringen og statsministeren. Den politiske opposisjonen undertrykkes.

Parlamentet har 84 medlemmer som velges i allmenne valg for 5 år. People’s Action Party (PAP) har hatt makten sammenhengende siden 1959.

Singapore er inndelt i 5 distrikter.

Singapore praktiserer dødsstraff for enkelte lovbrudd. Verneplikten har en førstegangstjeneste på 24 måneder. Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen. I tillegg finnes halvmilitære styrker.

Singapore er medlem av blant annet FN og en rekke av FNs særorganisasjoner, ASEAN, APEC og Commonwealth.

Den tidligste kjente bebyggelsen er fra 200-tallet evt. Den var en utpost for Srivijaya-imperiet på Sumatra. Mellom 1500-tallet og tidlig på 1800-tallet var Singapore en del av Johor-sultanatet. Portugisere brente ned bebyggelsen i 1613.

Singapore ble nyanlagt som en britisk handelspost i 1819 og ble et meget viktig handelssenter og militært støttepunkt i det britiske imperiet. I 1826 ble byen innlemmet i Straits Settlement som ble kronkoloni i 1867. Som frihavn ble Singapore Sørøst-Asias ledende handels- og havneby. På 1920-tallet ble byen utbygd til en befestet marinebase.

Singapore ble okkupert av japanerne i 1942. Singapore ble en britisk kronkoloni i 1946 og fikk indre selvstyre med et parlament i 1959.

Singapore gikk med i Malaysiaføderasjonen i 1963, ble kastet ut av denne i august 1965 og ble en uavhengig republikk 21. september 1965. “Landsfaderen” Lee Kuan Yew gikk av i 1990 etter 31 år som statsminister. Singapore er i realiteten en ettpartistat som er preget av en sterk økonomisk vekst.

Før uavhengigheten 1965 ble utenlandske investeringer trukket til landet for å bygge opp industri. Full sysselsetting ble nådd og teknologisk avansert industri kom i fokus i 1970-årene. Siden 1990-årene har det i tillegg til industri vært satset sterkt på finans, handel og turisme. Singapore er i dag Sørøst-Asias ledende finanssenter; japanske, amerikanske og vesteuropeiske bedrifter har filialer og datterbedrifter i Singapore.

Det er betydelige inntekter fra forretningsreisende og turisme.

Det er produksjon av blant annet sement, bygningsmaterialer, maskiner, skip, oljeplattformer samt lettindustriprodukter som medisinsk utstyr, legemidler, elektroniske produkter og tekstiler.

Det dyrkes grønnsaker og det er litt husdyrhold; 1,5 prosent av arealet er dyrket mark.

Singapore importerer blant annet råolje, halvfabrikata og næringsmidler. Viktigste handelspartnere er Malaysia, Japan og USA.

Singapore har 6-årig barneskole og 7-årig videregående skole. Det er 5 offentlige universiteter og flere høyskoler.

Omkring 7 prosent av befolkningen er analfabeter.

Innen litteraturen har poesi, med navn som Robert Yeo, Arthur Yap og Wong May, markert seg sterkere enn prosa. Litteraturen finner mangfoldig uttrykk på grunn av det store antallet språk, kulturer og religioner i et så lite land.

Peranakan-folkemusikk er en fusjon av engelsk- og malaysisk-inspirerte toner. Popmusikken ble utviklet i 1960-årene og rockband i 1970- og 1980-årene. Hardcore punk og metal gjør seg sterkt gjeldende i dag. I kunstsenteret ‘Esplanade – Theatres on the Bay’ arrangeres flere årlige musikkfestivaler.

Pressen har vært kontrollert av myndighetene siden 1974 og tilgang til internett er regulert.

Et titalls radioselskaper og flere fjernsynskanaler drives av holdingselskapet Media Corp.

Det utgis 10 dagsaviser på engelsk, kinesisk, malayisk og tamil.

Diplomatiske forbindelser mellom Singapore og Norge ble opprettet i 1969. Singapore har ikke ambassade, men har honorært generalkonsulat i Oslo. Norge har ambassade i Singapore.

Det er omkring 200 norske bedriftsetableringer i Singapore; halvparten er innen maritime tjenester og petroleumsrelaterte aktiviteter. Singapore har den største konsentrasjon av norsk næringsliv i Asia og er et av Norges største eksportmarkeder i verdensdelen.

Det er en norsk sjømannskirke i Singapore.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.