pinyin

Pinyin er et transkripsjonssystem for kinesisk, det mest utbredte transkripsjonssystemet for standardkinesisk i dag.

Faktaboks

Etymologi
kinesisk 拼 音 字 母 pīnyīn zì mǔ , ‘fonetisk alfabet’
Også kjent som
pīnyīn, 拼音

Pīnyīn ble offisielt innført i Kina i 1958, og er også det offisielle transkripsjonssystemet for kinesisk i Malaysia og Singapore. Nylig er det også tatt i bruk på Taiwan, som lenge foretrakk systemet Wade-Giles.

Pīnyīn bruker de latinske bokstavene fra a til z for å skrive alle stavelser på kinesisk, og benyttes derfor også til å skrive kinesisk på datamaskiner.

Bokstaven v brukes ikke i vanlig rettskrivning, men kan brukes for bokstaven ü når aksenter skal unngås. For eksempel vil etternavnet 吕 gjengis som Lv i stedet for Lü i kinesiske pass.

Stavelser

Stavelsene deles inn i forstavelse (kalt 声母 shēngmǔ på kinesisk), endelse (韵母 yùnmǔ) og tone (声调 shēngdiào).

Forstavelser

Begynnerkonsonantene er

Uttale:

  • j q x uttales dsj tsj sj med tungen rett bak øvre fortenner
  • zh ch sh uttales dsj tsj sj med tungen samme sted som østnorsk rn i barn
  • z c s uttales dz ts s
  • p t k q c ch uttales kraftig aspirert
  • b d g j z zh uttales ustemt og uaspirert
  • r kan best beskrives som «amerikansk r»

I tillegg finnes en nullforstavelse, fordi stavelsene kan også bestå av endelse alene.

Endelser

Endelsene består av enten

1. Vokal alene

a, e, i, o, u, ü, i lydskrift: [a] [e]/[ɤ] [i]/[ɨ] [wo] [u] [y]

  • ɤ uttales nær norsk ø, men med urundede lepper,
  • o uttales som oå,
  • u som o
  • ü uttales som en mellomting mellom u og y
  • [e] alene skrives ê.
  • i etter z/c/s og zh/ch/sh uttales mest som en forlengelse av konsonanten, ikke ren [i].

2. vokal i kombinasjon

pīnyīn

ai

ao

ei

ou

ia

iao

ie

lydskrift

[aj]

[aw]

[ej]

[ow]

[ja]

[jaw]

[je]

pīnyīn

iu

ua

uai

ui

uo

üe

lydskrift

[ju]/[jow]

[wa]

[waj]

[wi]/[wej]

[wo]

[ye]

3. vokal eller vokalkombinasjon med nasal -n eller -ng

pīnyīn

an

ang

en

eng

er

ong

ian

iang

in

lydskrift

[an]

[aŋ]

[ən]

[əŋ]

[ɚ]/[ɑɻ]

[uŋ]

[jɛn]

[jaŋ]

[in]

pīnyīn

ing

iong

uan

uang

ueng

un

üan

ün

lydskrift

[iŋ]

[juŋ]

[wan]

[waŋ]

[wəŋ]

[wən]

[yɛn]

[yn]

Det er mulig å føye til -r etter de fleste endelsene. Dette er spesielt vanlig i Běijīng, for eksempel huār 'blomst'.

Noen av endelsene endrer skrivemåte når stavelsen ikke begynner med en forstavelse:

i → yi, o → wo, u → wu, ü → yu – og tilsvarende for endelsene som begynner med disse vokalene, for eksempel iang → yang, uan → wan og så videre.

Etter konsonantene j, q, x og y skrives ikke prikkene (¨) over u, selv om uttalen er ü. Man skriver altså for eksempel qu og ikke qü.

Toner

Standard kinesisk har fire toner. Disse markeres i pīnyīn med aksent over vokalen. Er det flere vokaler i endelsen, skrives aksenten over første vokal, unntatt når første vokal er i, u eller ü.

De fire tonene er:

  1. Høy rett tone, markert med ˉ : ā
  2. Stigende tone, markert med ´ : á
  3. Lav duppende stigende tone, markert med ˇ : ǎ
  4. Fallende tone, markert med ` : à

I tillegg finnes det en nøytral tone, som har to forskjellige nivåer, men ikke gjengis i pīnyīn.

Når den nøytrale tonen kommer etter 3. tone, er den høy: wǎnshang (kveld)

Etter de øvrige tonene er den nøytrale tonen lav: gēge (storebror)

Norge med pīnyīn: Nuówēi

Stavelsesskille

Hvis det kan misforstås om et ord skal uttales med diftong eller to vokaler, for eksempel 'ian' som én stavelse eller 'i-an' som to stavelser, brukes apostrof for å skille stavelsene fra hverandre: xiān er én stavelse, xī'ān er to stavelser.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg