Pinyin, transkripsjonssystem for kinesisk, det mest utbredte transkripsjonssystemet for standardkinesisk i dag. Pīnyīn ble offisielt innført i Kina i 1958, og er også det offisielle transkripsjonssystemet for kinesisk i Malaysia og Singapore. Pīnyīn bruker de latinske bokstavene fra a til z, med unntak av v, for å skrive alle stavelser på kinesisk, og benyttes derfor også til å skrive kinesisk på datamaskiner.

Stavelsene deles inn i forstavelse (kalt 声母 shēngmǔ på kinesisk), endelse (韵母 yùnmǔ) og tone (声调 shēngdiào).

Begynnerkonsonantene er

Uttale:

  • j q x uttales dsj tsj sj med tungen rett bak øvre fortenner
  • zh ch sh uttales dsj tsj sj med tungen samme sted som østnorsk rn i barn
  • z c s uttales dz ts s
  • p t k q c ch uttales kraftig aspirert
  • b d g j z zh uttales ustemt og uaspirert
  • r kan best beskrives som "amerikansk r"

I tillegg finnes en nullforstavelse, fordi stavelsene kan også bestå av endelse alene.

Endelsene består av enten

a, e, i, o, u, ü, i lydskrift: [a] [e]/[ɤ] [i]/[ɨ] [wo] [u] [y]

  • ɤ uttales nær norsk ø, men med urundede lepper, o som oå, u som o og ü mellom u og y
  • [e] alene skrives ê.
  • i etter z/c/s og zh/ch/sh uttales mest som en forlengelse av konsonanten, ikke ren [i].

ai, ao, ei, ou, ia, iao, ie, iu, ua, uai, ui, uo, üe som uttales: [aj] [aw] [ej] [ow] [ja] [jaw] [je] [ju]/[jow] [wa] [waj] [wi]/[wej] [wo] [ye]

an, ang, en, eng, er, ong, ian, iang, in, ing, iong, uan, uang, ueng, un, üan, ün : [an] [aŋ] [ən] [əŋ] [ɚ]/[ɑɻ] [uŋ] [jɛn] [jaŋ] [in] [iŋ] [juŋ] [wan] [waŋ] [wəŋ] [wən] [yɛn] [yn]

Det er mulig å føye til -r etter de fleste endelsene. Dette er spesielt vanlig i Běijīng, f.eks. huār (blomst).

Noen av endelsene endrer skrivemåte når stavelsen ikke begynner med en forstavelse:

i → yi, o → wo, u → wu, ü → yu - og tilsvarende for endelsene som begynner med disse vokalene, f.eks. iang → yang, uan → wan osv.

Etter konsonantene j, q, x og y skrives ikke ¨ over u, selv om uttalen er ü. Man skriver altså f.eks. qu og ikke qü.

Standard kinesisk har fire toner. Disse markeres i pīnyīn med aksent over vokalen. Er det flere vokaler i endelsen, skrives aksenten over første vokal, unntatt når første vokal er i, u eller ü.

De fire tonene er:

  1. Høy rett tone, markert med ˉ : ā
  2. Stigende tone, markert med ´ : á
  3. Lav duppende stigende tone, markert med ˇ : ǎ
  4. Fallende tone, markert med ` : à

I tillegg finnes det en nøytral tone, som har to forskjellige nivåer.

Når den nøytrale tonen kommer etter 3. tone, er den høy: wǎnshang (kveld)

Etter de øvrige tonene er den nøytrale tonen lav: gēge (storebror)

Hvis det kan misforstås om et ord skal uttales med f.eks. 'ian' som én stavelse eller 'i-an' som to stavelser, brukes apostrof for å skille stavelsene fra hverandre: xiān er én stavelse, xī'ān er to stavelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.