Pinyin, transkripsjonssystem for kinesisk, det mest utbredte transkripsjonssystemet for standardkinesisk i dag. Pīnyīn ble offisielt innført i Kina i 1958, og er også det offisielle transkripsjonssystemet for kinesisk i Malaysia og Singapore. Pīnyīn bruker de latinske bokstavene fra a til z, med unntak av v, for å skrive alle stavelser på kinesisk, og benyttes derfor også til å skrive kinesisk på datamaskiner.

Stavelsene deles inn i forstavelse (kalt 声母 shēngmǔ på kinesisk), endelse (韵母 yùnmǔ) og tone (声调 shēngdiào).

Begynnerkonsonantene er

Uttale:

  • j q x uttales dsj tsj sj med tungen rett bak øvre fortenner
  • zh ch sh uttales dsj tsj sj med tungen samme sted som østnorsk rn i barn
  • z c s uttales dz ts s
  • p t k q c ch uttales kraftig aspirert
  • b d g j z zh uttales ustemt og uaspirert
  • r kan best beskrives som "amerikansk r"

I tillegg finnes en nullforstavelse, fordi stavelsene kan også bestå av endelse alene.

Endelsene består av enten

a, e, i, o, u, ü, i lydskrift: [a] [e]/[ɤ] [i]/[ɨ] [wo] [u] [y]

  • ɤ uttales nær norsk ø, men med urundede lepper, o som oå, u som o og ü mellom u og y
  • [e] alene skrives ê.
  • i etter z/c/s og zh/ch/sh uttales mest som en forlengelse av konsonanten, ikke ren [i].

ai, ao, ei, ou, ia, iao, ie, iu, ua, uai, ui, uo, üe som uttales: [aj] [aw] [ej] [ow] [ja] [jaw] [je] [ju]/[jow] [wa] [waj] [wi]/[wej] [wo] [ye]

an, ang, en, eng, er, ong, ian, iang, in, ing, iong, uan, uang, ueng, un, üan, ün : [an] [aŋ] [ən] [əŋ] [ɚ]/[ɑɻ] [uŋ] [jɛn] [jaŋ] [in] [iŋ] [juŋ] [wan] [waŋ] [wəŋ] [wən] [yɛn] [yn]

Det er mulig å føye til -r etter de fleste endelsene. Dette er spesielt vanlig i Běijīng, f.eks. huār (blomst).

Noen av endelsene endrer skrivemåte når stavelsen ikke begynner med en forstavelse:

i → yi, o → wo, u → wu, ü → yu - og tilsvarende for endelsene som begynner med disse vokalene, f.eks. iang → yang, uan → wan osv.

Etter konsonantene j, q, x og y skrives ikke ¨ over u, selv om uttalen er ü. Man skriver altså f.eks. qu og ikke qü.

Standard kinesisk har fire toner. Disse markeres i pīnyīn med aksent over vokalen. Er det flere vokaler i endelsen, skrives aksenten over første vokal, unntatt når første vokal er i, u eller ü.

De fire tonene er:

  1. Høy rett tone, markert med ˉ : ā
  2. Stigende tone, markert med ´ : á
  3. Lav duppende stigende tone, markert med ˇ : ǎ
  4. Fallende tone, markert med ` : à

I tillegg finnes det en nøytral tone, som har to forskjellige nivåer.

Når den nøytrale tonen kommer etter 3. tone, er den høy: wǎnshang (kveld)

Etter de øvrige tonene er den nøytrale tonen lav: gēge (storebror)

Hvis det kan misforstås om et ord skal uttales med f.eks. 'ian' som én stavelse eller 'i-an' som to stavelser, brukes apostrof for å skille stavelsene fra hverandre: xiān er én stavelse, xī'ān er to stavelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.