søtpotet

Søtpotet

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Søtpotet er en krypende flerårig urt i vindelfamilien, med 3–5-lappede blad og store, røde traktformede blomster.

Faktaboks

Også kjent som
batate
Ipomoea batatas

Den spiselige delen av planten er de oppsvulmede og knollformede røttene, som kan veie opptil 5 kilo. Skallet er fra lyst brunt til rødt, og ulike varianter har oransje eller hvitt fruktkjøtt.

De inneholder cirka 20 prosent stivelse, og spises friske som kokte eller stekte, eller skjæres opp og tørkes. Noe anvendes også til fremstilling av batatstivelse eller brasiliansk arrowrot.

Planten stammer visstnok fra Sør-Amerika, men kjennes ikke lenger i vill tilstand. Søtpotet er en eldgammel kulturplante som dyrkes i stor utstrekning overalt i tropiske og subtropiske områder.

Søtpotet inneholder cirka 17 milligram vitamin C, 413 milligram kalium, 70 prosent vann, 0,6 gram fett og 489 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Even Bratberg

Hei,
Jeg slo opp for å finne litt informasjon om formeringsmåten, men finner ikke noe. Siden den har virusproblemer (doktorgrad på NMBU) regner med at det er vegetativt formert på samme måte som poteter.

skrev Jostein Riiser Kristiansen

Hei, og takk for kommentar!

Vi har dessverre ingen fagansvarlig for denne kategorien for tiden, og vi kan derfor ikke gi deg et godt svar om formeringsmåten til søtpoteten akkurat nå.

Hilsen
Jostein Riiser Kristiansen i leksikonredaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg