Global produksjon av søtpotet, 1961-2021

1961 98188914
1962 105286925
1963 98004946
1964 93374455
1965 108374948
1966 119683666
1967 118611538
1968 118094569
1969 126157709
1970 136504518
1971 127249616
1972 121464232
1973 152861969
1974 137260877
1975 141311058
1976 133318711
1977 143104186
1978 151854266
1979 137932147
1980 137865751
1981 125540114
1982 129430385
1983 137942481
1984 133033180
1985 122993662
1986 120948591
1987 133649100
1988 121959563
1989 123716238
1990 122767035
1991 123703954.45
1992 123233311.23
1993 131542303.09
1994 125484813.58
1995 135994999.56
1996 141997440.01
1997 121320672.98
1998 134820450.09
1999 147214978.41
2000 139706811.46
2001 136129726.25
2002 136732460.6
2003 130925756.73
2004 130713124.77
2005 127734095.19
2006 106631203.63
2007 101183388.55
2008 103174996.81
2009 96315641.73
2010 93771216.5
2011 94303980.84
2012 90709321.9
2013 90170614.36
2014 93476327.16
2015 91308416.65
2016 90249407.32
2017 92306702.1
2018 91299490.76
2019 90747131.16
2020 88739743.97
2021 88867913.29
Kilde: FAOSTAT

Søtpotet

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Søtpotet er en plante i praktvindelslekten i vindelfamilien som er mye dyrket på grunn av de spiselige knollene. Som matplante er søtpotet den viktigste av alle tropiske rot- og knollvekster.

Faktaboks

Også kjent som
batate
Vitenskapelig navn
Ipomoea batatas
Beskrevet av
(L.) Lam.
Årlig global produksjon
88,9 millioner tonn (2021)

Beskrivelse

Planten er en krypende flerårig urt med tre- til fem-lappede blader og store, traktformede blomster. Den spiselige delen av planten er de oppsvulmede og knollformede røttene som kan veie opptil fem kilo. Skallet er fra lyst brunt til rødt, og ulike varianter har oransje eller hvitt fruktkjøtt.

Utbredelse og historie

Søtpotet stammer fra Mellom-Amerika og det nordlige av Sør-Amerika, men kjennes ikke lenger i vill tilstand. Søtpotet er en eldgammel kulturplante i Amerika, og den dyrkes nå i stor utstrekning overalt i tropiske og subtropiske områder. Det er fortsatt uklart hvordan og når spredningen til Oseania har foregått, men søtpotet var en viktig kulturplante i New Zealand før europeerne utforsket Polynesia og i høylandet i Ny-Guinea da europeerne utforsket dette tidlig på 1900-tallet. I Europa ble søtpotet først dyrket i Sør-Spania tidlig på 1500-tallet. Spanske oppdagelsesreisende tok den med til Filippinene, hvorfra den ble brakt videre til India og Kina i løpet av 1500-tallet.

Økologi og dyrking

Det finnes flere tusen kultivarer (sorter) av søtpotet. Søtpotet formeres både med frø (seksuell formering) og med knoller (aseksuell formering). Blomsten blir pollinert av bier.

Bruk

Søtpotet spises kokt, stekt, bakt, eller den skjæres opp og tørkes. Noe anvendes også til fremstilling av stivelse og mel.

Næringsverdi

Søtpotet inneholder 551 mikrogram-RE A-vitamin (6608 mikrogram beta-karoten), 0,3 mg E-vitamin, 0,08 mg B1, 0,06 mg B2, 0,6 mg B3, 0,21 mg B6, 11 mikrogram B9, 2 mg C-vitamin, 337 milligram kalium, 30 mg kalsium, 25 mg magnesium, 16,8 g karbohydrater, 0,1 gram fett, 1,6 g proteiner, 3 g fiber og 339 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

søtpotet
Ipomoea batatas
GBIF-ID
2928551

Kommentarer (2)

skrev Even Bratberg

Hei,
Jeg slo opp for å finne litt informasjon om formeringsmåten, men finner ikke noe. Siden den har virusproblemer (doktorgrad på NMBU) regner med at det er vegetativt formert på samme måte som poteter.

skrev Jostein Riiser Kristiansen

Hei, og takk for kommentar!

Vi har dessverre ingen fagansvarlig for denne kategorien for tiden, og vi kan derfor ikke gi deg et godt svar om formeringsmåten til søtpoteten akkurat nå.

Hilsen
Jostein Riiser Kristiansen i leksikonredaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg