Tsai Ing-wen fra Det demokratiske progressive parti (DPP), Taiwans president siden 2016.
Taiwans forhold til kommunist-Kina har helt siden nasjonalistenes nederlag i borgerkrigen i 1949 vært meget anstrengt. Folkerepublikken anser Taiwan som en del av Kina og har i alle år opptrådt truende overfor regimet i Taiwan. Bildet viser et taiwansk, amerikanskbygd krigsskip som skyter opp en rakett under en flåteøvelse i 2006 vest for Taipei.
Taiwan er en enhetsstatlig republikk med president som statsoverhode og militær øverstkommanderende. Presidenten velges i allmenne valg for fire år og kan gjenvelges én gang.
Nasjonalforsamlingen heter Det lovgivende yuan og har ett kammer med 113 medlemmer som velges for fire år. Statsministeren utvelges av presidenten, og regjeringen er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.
Taiwan er inndelt i 14 fylker, fem bykommuner og tre storbyområder med spesialstatus.
Taiwans grunnlov er den som ble vedtatt i Republikken Kina i 1947. Denne grunnloven ble begrenset til å gjelde for Taiwan etter Chiang Kai-sheks nederlag for kommunistene i 1949, da Fastlands-Kina dannet Folkerepublikken Kina. Grunnloven ble senest endret i 2005.
Taiwan er en enhetsstatlig republikk med et nokså demokratisk styresett. Øverste utøvende myndighet er lagt til statsoverhodet, presidenten. Denne velges i allmenne valg for en periode på fire år og kan gjenvelges én gang. Presidenten har betydelige fullmakter, men de er blitt noe redusert ved de senere grunnlovsendringer.
Etter 1947-grunnloven er Taiwans styresett bygd på prinsippet om fem styrende institusjoner (yuan). Systemet ble 2005 noe forenklet, blant annet ble det tidligere nasjonale råd på 300 medlemmer oppløst. Det lovgivende yuan, som fra 2005 er nasjonalforsamlingens eneste kammer, velges i allmenne valg for fire år. Det har fra 2007 113 seter (tidligere 225). Det utøvende yuan, regjeringen, er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen; statsministeren utnevnes av presidenten.
Rettsvesenet ledes av det judisielle yuans overdommere, nominert og utnevnt for ni år av presidenten, etter nasjonalforsamlingens samtykke. Videre er det en høyesterett som er tredje og siste rettsinstans både i sivil- og strafferettslige saker.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.