mandarin (språk)

Artikkelstart

Mandarin brukes om tre forskjellige språkformer:

Faktaboks

Uttale
mandarˈin
Etymologi
portugisisk, over malayisk og hindi fra sanskrit mantrin, ‘rådgiver’
  1. Moderne standardkinesisk, som er offisielt skriftspråk i Kina, Taiwan og Singapore. Moderne standardkinesisk bygger på Beijing-dialekten, som er en mandarin-dialekt. Denne bruken av begrepet «mandarin» er den vanligste i allmenntale.
  2. Mandarin-dialekter (på kinesisk guānhuà fāngyán, 官话方言), det vil si nordkinesiske dialekter som gruppe, i motsetning til sørkinesiske dialektgrupper som wu, min, kantonesisk, og så videre.
  3. Det historiske talemålet brukt ved hoffet og allment i kommunikasjon mellom embetsmenn fra forskjellige deler av det kinesiske keiserriket i Ming- og Qing-dynastiene. Dette talemålet var basert på nordkinesiske dialekter, til å begynne med særlig Nanjing-dialekt, senere også Beijing-dialekt. Denne bruken har sin opprinnelse i en annen betydning av ordet «mandarin», nemlig «embetsmann», derav den kinesiske termen guānhuà 官话 — «embetsmannsmål».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg