Vard Langsten skipsverft
Skipsverftet Vard Langsten i Tomrefjord i Møre og Romsdal eies av italienske Fincantieri.

Verft er et industrielt produksjons- og reparasjonssted for skip og båter, eller moduler til faste og flytende petroleumsinstallasjoner, som oljeplattformer. Et verft er bygd opp rundt en bedding eller en dokk der sammensettingen av skipet skjer og med ulike verksteder for produksjon av seksjoner, skjæring og bearbeiding av stål, rørdeler og annet rundt.

Faktaboks

Også kjent som

skipsverft

Verftsindustrien har tradisjonelt hatt en sterk posisjon i Norge med store og små verft langs hele kysten. Siden 1970-tallet er særlig antall verft som bygger nye skip kraftig redusert og er nå nesten helt borte rundt Oslofjorden og nedover kysten i Vestfold og Telemark og Agder. De fleste nybyggingsverftene finnes nå i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. Ordet 'verft' har i enkelte norske bymål formen verv, og man sier gjerne da at en verftsarbeider 'arbeider på verven'.

Verft i Norge

Westcon Ølensvåg
Ved verftsanlegget til Westcon i Ølensvåg i Rogaland bygges og vedlikeholdes det skip i tillegg til vedlikehold av flyterigger som brukes i olje- og gassindustrien.

Skipsverft

MS Roald Amundsen
Det bygges med få unntak ikke skrog til større skip i Norge. Disse kjøpes inn fra verft i andre land med lavere lønnsnivå. Her ligger hurtigruteskipet MS Roald Amundsen ved det som nå er Green Yard Kleven i Ulsteinvik i Møre og Romsdal i 2018. Skroget til Roald Amundsen og søsterskipet Fridtjof Nansen ble bygget ved Montex Shipyard i Gdansk i Polen, før det ble slept til Ulsteinvik for utrustning.
Av /NTB Scanpix.

Norske skipsverft bygger servicefartøy til havbruksnæringen og havvindvirksomhet, supply- og seismikkskip, passasjerskip og ferger, fiskefartøy, hurtigbåter i aluminium og komposittmateriale og etter 2015 også mindre cruiseskip eller såkalte ekspedisjonsskip. Verftene er særlig konkurransedyktige ved bygging av spesialskip som krever høy kompetanse og sterk grad av individuell kundetilpasning og med mye avansert utstyr om bord.

Skipsbygging er svært konjunkturavhengig og aktiviteten svinger mye. På 2010-tallet ble det bygd rundt 50 større skip i året ved norske verft, hvert av dem med en verdi på minst 50 millioner kroner men over en milliard kroner for de største og mest avanserte. I tillegg kommer et stort antall mindre fiskefartøy og servicebåter til havbruksnæringen og andre formål. I internasjonal sammenheng er norske skipsverft relativt små, vanligvis med færre enn 200 fast ansatte i tillegg til innleide medarbeidere fra underleverandører. Det bygges med få unntak ikke skrog til større skip i Norge. Disse kjøpes inn fra verft i Polen, Tyrkia og Romania som har arbeidere med et lavere lønnsnivå, og så blir skrogene slept til verft i Norge for utrustning, det vil si montering av utstyr, innredning, isolering og tekniske installasjoner.

I storhetstiden for skipsbygging i Norge, fra andre verdenskrig og frem til 1970-tallet, var Akers Mek. Verksted i Oslo og Stord Verft i Leirvik på Stord av de største og mest kjente. Området til Akers Mek. Verksted midt i Oslo sentrum utgjør i dag Aker Brygge og er shoppingsenter, kontorer og boliger. Stord Verft bygde tankskip opp til 370 000 dødvektstonn og er i dag Norges største verft for moduler og plattformer til petroleumsindustrien. I 2020 er Vard Norges største verftsgruppe med Vard Langsten i Tomrefjord, Vard Brattvaag i Brattvåg og Vard Søviknes i Søvik. Vard har også verft i Vietnam, Romania og Brasil. Andre større verft er Ulstein Verft i Ulsteinvik, Kleven Verft i Ulsteinvik, Havyard i Leirvik i Sogn og Westcon med anlegg for skipsbygging og reparasjoner av skip og rigger i Ølensvåg, Florø, Karmsund og Helgeland.

Offshoreverft

Rosenberg Verft
Flyfoto av skipsverftet Rosenberg Verft i Stavanger i 1990. Verftsanlegget brukes nå til bygging av moduler til olje- og gassvirksomheten.
Av /NTB Scanpix.

Norske offshoreverft produserer og utvikler faste og flytende installasjoner, systempakker, moduler og utstyr til olje- og gassvirksomhet og de senere årene også til bruk ved havvindinstallasjoner. Offshoreverftene leverer hovedsakelig til virksomheten på norsk sokkel, men de eksporterer også teknologi, nisjeprodukter og moduler til petroleumsvirksomhet til blant annet landene rundt Nordsjøen, Mexicogolfen, Brasil, Newfoundland, Vest-Afrika og Øst-Asia. Aktivitetsnivået svinger mye med oljeprisen og oljeselskapenes investeringsvilje og hadde et kraftig fall fra 2015 og utover men tok seg opp igjen fra 2018.

Organisering

Verftsindustrien i Norge er organisert i Maritim Bransjeforening under landsforeningen Norsk Industri, som igjen er en del av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Historikk

Berge Bergesen
Norge var lenge en viktig skipsbyggingsnasjon. Her er sjøsetting av skipet Berge Bergesen fra Rosenberg mekaniske verksted i Stavanger i 1951. Skipet på 16 000 tonn var da det største som noengang var bygget i Norge.
NTB Scanpix.

Norge har lange tradisjoner som båt- og skipsbyggernasjon som strekker seg tilbake til vikingskipene på 800- og 900-tallet, via mindre fiske- og handelsfartøyer i tre, større havgående seilskip i tre til norske verft startet byggingen av jern- og stålskip på slutten av 1800-tallet. Frem til midten av 1970-årene var Norge en av de fremste skipsbyggernasjonene i verden.

Tidligere var norsk verftsindustri preget av store verft i de større byene, men dette bildet har endret seg. Shipping- og oljekrisen i 1970-årene førte til endrede markeder for bygging av nye skip, og frem til midten av 1980-årene skjedde det en drastisk sanering i verftsindustrien over det meste av den vestlige verden. I Norge førte krisen til at noen verft, spesielt de aller største, la om produksjonen fra skipsbygging til installasjoner for petroleumsindustrien. Mange verft ble også nedlagt i denne perioden og i flere byer er tidligere verftsområder i sentrum utviklet til handels- og boligområder. Eksempler på dette er Aker Brygge i Oslo og Solsiden i Trondheim.

Norsk skipsbyggingsindustri mistet sin internasjonale lederposisjon, mens særlig land i Asia, som Japan, Sør-Korea og Kina, ble verdens største skipsbyggernasjoner. Den moderne verftsindustri i Norge er små og mellomstore, fleksible verft, og nesten alle er lokalisert på mindre, men betydelige industristeder langs norskekysten fra Møre og Romsdal i nord til Rogaland i sør. Her er verftene sentrale i industrielle miljøer som har gitt opphav til begrepet maritime cluster. Dette clustermiljøet har i mange år vært teknologisk ledende på verdensbasis innen utvikling og bygging av blant annet avanserte offshorefartøy og fartøy til havbruksnæringen og overgangen til grønn teknologi med blant annet elektrisk fremdrift.

Verft internasjonalt

Hyundai Heavy Industries
Hyundai Heavy Industries i Ulsan i Sør-Korea er verdens største verft.
Av /NTB Scanpix.

Sør-Korea og Kina har siden 1990-tallet vært ledende når det gjelder produksjon av større bulk- og tankskip i tillegg til containerskip. Japan har også en stor verftsindustri, og flere andre land i Asia har satset på en maritim industri, som for eksempel Vietnam og Singapore. Verftindustrien i Europa er kraftig nedbygd siden 1970-tallet, men enkelte land har likevel en ledende posisjon innen bygging av spesialskip. Tyskland, Frankrike, Italia og Finland bygger de fleste store cruiseskip i verden, i Nederland bygges mange mindre spesialskip, og både Spania, Danmark, Portugal og Kroatia har aktive verftsmiljøer selv om mange verft i disse landene også har blitt nedlagt. Etter år 2000 har Tyrkia bygd opp en stor skipsbyggingsindustri med mange verft som særlig har spesialisert seg på mindre spesialskip som ferger, slepebåter, fiskefartøy og små tankskip.

Selv om Kina har bygd opp en voldsom verftskapasitet etter år 2000 er verdens største verft fortsatt i Sør-Korea. Hyundai Heavy Industries i industribyen Ulsan bygger både skip, offshorekonstruksjoner og skipsutstyr og hadde i 2020 rundt 14 000 ansatte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg