Skipsverft, eller bare verft, er et industrielt produksjonssted for skip og båter, eller moduler til faste og flytende offshoreinstallasjoner.

Ordet har i enkelte norske bymål formen verv; arbeide på verven.

Norske skipsverft bygger kjemikalietankere, roroskip, supply- og seismikkskip, passasjerskip og ferger, fiskefartøy, samt hurtigbåter i aluminium. De er særlig konkurransedyktige ved bygging av spesialskip opp til 40 000 brt, som krever høy kompetanse og sterk grad av individuell kundetilpasning. Frem mot årtusenskiftet ble det årlig bygd ca. 100 skip og båter på i alt ca. 450 000 brt ved norske verft. I internasjonal sammenheng er norske skipsverft relativt små, vanligvis med færre enn 200 ansatte. I de senere årene har omsetningen vært økende. Se også skip (skipsbygging).

Norske offshoreverft produserer og utvikler faste og flytende installasjoner, systempakker og moduler, samt utstyr som kraner, turbiner, elektroanlegg, pumper, ventilasjons- og luftrenseutstyr m.m. til olje- og gassutvinning, inkl. engineering. Offshoreverftene betjener et stort marked, hovedsakelig på norsk sokkel i Nordsjøen, men de eksporterer også teknologi og nisjeprodukter til petroleumsvirksomhet i blant annet Mexicogolfen, Brasil, Newfoundland, Vest-Afrika og Det fjerne østen. I de senere årene har omsetningen vært økende.

Verftsindustrien i Norge er organisert i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) gjennom bransjeforeningene Skipsindustriens bransjeforening (TBL Skip) og Offshoreindustriens bransjeforening (TBL Offshore).

Frem til midten av 1970-årene var Norge en av de fremste skipsbyggernasjonene i verden. Tidligere var norsk verftsindustri preget av store verft i de større byene, men dette bildet endret seg. Shipping- og oljekrisen i 1970-årene førte til endrede markeder for bygging av nye skip, og frem til midten av 1980-årene skjedde det en drastisk sanering i verftsindustrien over det meste av den vestlige verden. I Norge førte krisen til at flere verft, spesielt de aller største, la om produksjonen fra skipsbygging til offshore. Norsk skipsbyggingsindustri mistet sin ledende posisjon i internasjonal målestokk, mens land som Japan, Sør-Korea, Tyskland, Italia, Kina og Polen ble verdens største skipsbyggernasjoner. Dagens dominerende trekk i Norge er små og mellomstore, fleksible verft, og nesten alle er lokalisert på mindre, men betydelige industristeder langs norskekysten. Her er verftene krumtapp i det industrielle miljøet som har gitt opphav til begrepet det maritime cluster. I de senere årene har omleggingen resultert i en internasjonalt teknologisk ledende og konkurransedyktig offshoreindustri.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.