Sør-Kina-havet er et randhav utenfor Vietnam og Sør-Kina, begrenset i øst av Borneo-Filippinene. Areal 3,4 millioner km2.

Sør-Kina-havet er en avgrenset del av StillehavetTaiwanstredet forbinder Sør-Kina-havet med Øst-Kina-havet. Malakkastredet forbinder Sør-Kina-havet med Det indiske hav. (Stedsnavn i området varierer sterkt, alt etter det lokale språket.)

En stor del av havet er meget grunt (cirka 50 meter), men det er også (i nordøst) områder med dyp opptil 5000 meter. Havstrømmene skifter med monsunene, vesentlig sørover om vinteren og nordover om sommeren. Temperaturen i overflaten varierer en del med sted og tid. Om sommeren ligger den mellom 26 og 30 °C, noen grader lavere om vinteren.

På vestsiden av Sør-Kina-havet er kysten innskåret i Tonkinbukta og Thailandbukta.

Kyststatene i Sør-Kina-havet er Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Kina, Malaysia, Singapore, Taiwan, Thailand og Vietnam.

To større øygrupper befinner seg i Sør-Kina-havet. Paraceløyene (Xisha på kinesisk; Hoàng Sa på vietnamesisk) som ligger mellom Kina og Vietnam, og Spratlyøyene (Nansha på kinesisk; Kapuluan ng Kalayaan på filippinsk; Trường Sa på vietnamesisk) som ligger mellom Filippinene og Vietnam. Overhøyhet over begge øygrupper er omtvistet, mellom henholdsvis Kina og Vietnam, og Kina og Filippinene. (Taiwan stiller i de fleste sammenhenger krav i Sør-Kina-havet på hele Kinas vegne.)

Sør-Kina-havet har et av verdens største kontinentalsokkel-områder i sin sørvestlige del, med dyp stort sett mindre enn 100 meter, hvor det pågår leteboring etter og produksjon av petroleum. Også andre deler av Sør-Kina-havet har blitt gjenstand for søk etter og produksjon av olje og gass.

Sør-Kina-havet har siden 1970-tallet vært et omstridt område, dels på grunn av olje- og gassforekomster, dels på grunn av de spesielle geografiske forholdene med tallrike små øyer og sandbanker som ofte forsvinner ved høyvann, og dels på grunn av kyststatenes overlappende krav om suverenitet og eksklusive økonomiske soner.

Dessuten er Sør-Kina-havet en av verdens mest trafikkerte sjøruter - den er hovedruten for skipsfart mellom Midtøsten og Sør-Asia i vest og Kina, Japan og Korea i nordøst. 

Et særskilt problem i denne forbindelse er Kinas krav på overhøyhet over hele havområdet, som landet anser seg å ha gamle historiske rettigheter til. Kinas krav er definert ved et kart over Sør-Kina-havet der en nipunkts stiplet linje omfatter det meste av havområdet. Kina går her klart utenfor bestemmelsene om territorialfarvann og eksklusive økonomiske soner i FNs havrettskonvensjon, som også Kina er part i. 

På grunn av folkerettens bestemmelser om sjøterritoriets grenser er det av betydning om øyer utenfor et lands kyst er bebodd. Øyer som har en historisk bosetning og grunnlag for selvstendig næringsvirksomhet kan kreves benyttet som utgangspunkt for territorialfarvannsgrensen og dermed også for landets økonomiske sone. Nesten ingen av øyene i Sør-Kina-havet er bebodd. Disse omstendighetene har ført til at flere av kyststatene siden 1990-tallet har satt opp bygninger på revene, ofte på ben, og «befolket» dem med fiskere og militært personell.

I senere år har Kina akselerert sin aktivitet med utbygging og dreneringsvirksomhet på atoller og skjær i området, slik at de i flere tilfeller har kunnet anlegge både havn og landingsstripe for fly.

Alle kyststatene i Sør-Kina-havet foruten Kambodsja, Singapore og Taiwan produserer olje og gass på havbunnen, med Malaysia som den største produsenten. Flere av landene samarbeider om utviklingen av olje- og gassfeltene, blant annet Malaysia og Thailand, Thailand og Vietnam, Kambodsja og Vietnam, og Brunei og Malaysia. Kina deltar ikke i slikt samarbeid.

Strid om rettigheter har likevel fått flere oljeselskaper til å holde seg tilbake fra å delta i ressursutvinningen. Statoil var i noen år fra 1997 engasjert i utvikling langt sør på Vietnams kontinentalsokkel, men trakk seg ut i 2001.

Kina har i flere tilfeller gått til militære aksjoner for å ødelegge nabostatenes installasjoner og forstyrre forsyningstrafikken i området. Vietnam og Filippinene har også gjennomført aksjoner mot kinesernes virksomhet og til forsvar for sine rettigheter.

Ytterligere et moment i konfliktbildet er at USA stiller krav på ikke-regionale staters vegne, både når det gjelder fri gjennomfart for internasjonal skipsfart og når det gjelder retten til å drive forskning i økonomiske soner. USA har drevet vitenskapelige undersøkelser med forskningsskip i Sør-Kina-havet. Kina aksepterer ikke slike undersøkelser og har aktivt søkt å hindre USAs nærvær med fysiske midler.

Forhandlinger om delelinjer og rettigheter har vært forsøkt innledet mellom Kina og de andre kyststatene i flere omganger, blant annet i ASEAN, men uten annet resultat enn enighet om et sett regler for å avstå fra handlinger som kan forverre situasjonen. Denne ASEAN-overenskomsten fra 2002 er likevel brutt et antall ganger senere.

I en erklæring 2006 gjorde Kinas regjering det klart at de ikke aksepterer Havrettskonvensjonens bestemmelser om voldgift i tvister om territorialfarvannsgrenser og økonomiske soner. De mest aktive konfliktene i Sør-Kina-havet har vært mellom Kina og Filippinene og Kina og Vietnam.

Filippinene varslet Kina 22. januar 2013 om at de ville innlede voldgiftsprosess ved Den faste voldgiftsdomstolen i Haag, der både Filippinene og Kina er medlemmer, under henvisning til Havrettskonvensjonen (artikkel 287 og Anneks VII).

Voldgiftsdomstolen aksepterte jurisdiksjon i saken. I mars 2014 presenterte Filippinene sitt krav om avklaring av visse stridspunkter mellom Filippinene og Kina, spesielt spørsmålet om lovligheten av Kinas såkalte nipunkts linje i Sør-Kina-havet. Kina fikk tilsvarende oppfordring av tribunalet om å forklare sitt syn, men den kinesiske regjering avsto og viste bare til sin erklæring fra 2006.

Kina har senere kommentert sitt standpunkt fra 2006 mer utførlig i en redegjørelse fra Kinas utenriksdepartement i desember 2014. 

Ifølge voldgiftsordningen kan Kinas ikke-deltakelse i prosessen ikke stoppe eller forøvrig påvirke voldgiftsbeslutningen.

Ellers har også Vietnam gjort voldgiftsdomstolen oppmerksom på at de anser sine interesser berørt av saken.

Avgjørelsen fra voldgiftstribunalet kom i juli 2016, den gikk imot Kinas krav på alle punkter.

Kina har erklært at landet ikke vil rette seg etter avgjørelsen. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.