Portugals historie begynner som den romerske provinsen Lusitania. Etter Romerrikets fall på 400-tallet ble Portugal besatt av germanere, deretter av arabere. I løpet av middelalderen begynte portugisiske fyrster med kirkens støtte å erobre landet tilbake, og Portugal fikk sine nåværende grenser rundt 1300.
På 1400- og 1500-tallet hadde Portugal sin storhetstid som Europas ledende sjø- og kolonimakt og utgjorde kjernen i et verdensomspennende imperium. Nedgangstiden begynte i 1580 da landet gikk i personalunion med Spania. De neste årene ble flere portugisiske kolonier erobret av Nederland og England. Landet ble selvstendig igjen i 1640, men fortsatte å miste kolonier. Etter Napoleons invasjon i 1807 og tapet av Brasil i 1822, var imperiets tid over. I 1910 ble monarkiet styrtet, og flere år med politisk uro fulgte etter første verdenskrig.
I 1926 begikk hæren statskupp, og et par år senere kom diktatoren Antonio O. Salazar til makten. Under Salazar forble landet et underutviklet diktatur frem til et nytt kupp i 1974, den såkalte nellikrevolusjonen, og demokrati ble innført over en periode på to år. I 1975 oppga Portugal sine siste kolonier, og i 1976 fikk landet en demokratisk forfatning.
- For å lese om Portugals forhistorie, se Pyreneerhalvøya.
- For å lese om historien etter 1976, se Portugals samtidshistorie.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.