Økonomi og næringsliv på Taiwan

Taiwan har siden 1950 hatt en nærmest eksplosiv økonomisk utvikling, og har endret seg fra å være et tilbakeliggende jordbrukssamfunn til et industriland med betydelig vareeksport. I dag inntar landet en plass blant verdens 12 ledende handelsnasjoner. Bruttonasjonalproduktet er i dag en av de høyeste i Asia. Den økonomiske utviklingen er nært knyttet til tette politiske og økonomiske forbindelser med USA før 1972, tett økonomisk samkvem med Japan og voksende økonomiske og kulturelle forbindelser med Kina etter 1987. Fra 1950 ble Taiwan (sammen med bl.a. Sør-Korea) av USA oppfattet som frontlinjeområde mot det kommunistiske Kina. Under betydelig amerikansk innflytelse ble det iverksatt intensive, statlig kontrollerte utviklingsstrategier med en bemerkelsesverdig vekst som resultat. Taiwan ble sammen med Sør-Korea, Hong Kong og Singapore omtalt som de nyindustrialiserende økonomier eller de «fire tigrene». Til forskjell fra Sør-Korea utviklet Taiwan aldri store handels- og industrikonglomerater. Den overveiende del av næringsstrukturen har i stedet bestått av små og mellomstore familiebedrifter iblandet store statlige monopolselskaper bl.a. innen energiforsyning, petroleumsindustri og telekommunikasjon. Den sterke statlige kontrollen over økonomien ble først svekket i 1990-årene gjennom en begynnende liberalisering av importhandelen, bank- og finanstjenestene og andre tjenesteytende næringer.

Landbrukssektoren bidrog med hoveddelen av eksportinntektene i 1950-årene, men har nå relativt liten betydning for økonomien totalt sett. Under det japanske styret ble det organisert intensiv dyrking av ris og sukkerrør, til dels på store plantasjer, for å forsyne det japanske hjemmemarkedet. I perioden 1949–53 gjennomførte Kuomintang-regjeringen med støtte og påtrykk fra USA en landreform som bidrog til at små familiebruk nå er den vanligste driftsformen.

Jordbruket er helt avhengig av kunstgjødsel grunnet tidligere tiders monokultur på et fra naturens side næringsfattig jordsmonn. Ca. 1/4 av landarealet er dyrket hvorav rundt halvparten brukes til våtrisproduksjon, ofte i rotasjon med andre vekster. Risdyrkingen er sterkt subsidiert, men produksjonen er likevel fallende. Ris er hovedbestanddelen i kosten og dyrkes de fleste steder. I litt høyere strøk dyrkes bygg, hvete soyabønner og durra. Sukkerrør dyrkes på Taichungsletta og Pngtungsletta.

Siden 1980-årene har hagebruk utviklet raskt. Det dyrkes en rekke frukter, med ananas og mango som de vanligste, og et stort utvalg med grønnsaker.

Gris er ledende i husdyrholdet, fulgt av storfe og sau. Av fjærkre holdes mest høns, fulgt av ender og gjess. Siden midten av 1960-årene er husdyrholdet gradvis blitt overført til store industrielle farmer, og kjøtt produseres for eksport.

Skogen dekker ca. halvparten av landarealet og omfatter for det meste fjellterreng. Den er derfor delvis utilgjengelig for kommersiell utnytting. Viktige treslag er bambus, teak og ulike furuarter. Myndighetene har siden 1980-årene fokusert hovedsakelig på bevaring, og hogsten er derfor minimal.

Taiwan har siden 1960-årene bygd opp en stor havgående fiskeflåte. Det tidligere så viktige kystfisket har nå liten økonomisk betydning, delvis som følge av industriell forurensning av kystfarvannene. Viktige fiskehavner er Keelong, Kaohsiung, Suao og Makung.

Mineralressursene er generelt små. Forekomstene av steinkull, olje og naturgass er små, av liten økonomisk verdi. Ellers utvinnes sjøsalt langs vestkysten samt noe svovel, marmor, kalkstein og dolomitt. Vannkraftreservene er beregnet til 5048 MW hvorav 1592 er utbygd. Med de små innenlandske energikildene er energiforsyningen helt avhengig av importert råstoff. Det finnes tre kjernekraftverk, mens byggingen av et fjerde ble midlertidig stoppet i 2000 grunnet miljøhensyn. Mer enn 3/4 av energiproduksjonen foregår i sør, hvilket gjør energiforsyningen til nord utsatt for naturkatastrofer.

Den moderne industriutviklingen begynte i 1950-årene da myndighetene med betydelig amerikansk hjelp og rådgivning igangsatte en importsubstitusjonspolitikk. Formålet var å bygge opp en egen industri for produksjon av lettere konsumentvarer for det innenlandske markedet ved hjelp av sterke restriksjoner på import. Gjennom klart definerte mål kontrollerte myndighetene tilgangen til kreditter, råstoffer, utstyr og arbeidskraft. I 1960-årene ble politikken lagt om til eksportorientering, og Taiwan begynte å ta aktiv del i verdensøkonomien. Utenlandske investeringer (fra USA, Japan og utenlandskinesere) ble tiltrukket av billig, disiplinert og godt utdannet arbeidskraft. Eksportorienterte soner ble opprettet flere steder. Særlig ble tekstilindustrien og produksjonen av elektriske husholdningsapparater utbygd. Samtidig ble den sterke beskyttelsen av innenlandsmarkedet opprettholdt. Fra midten av 1970-årene til ut i 1980-årene ble industristrukturen gradvis justert til større fokus på tungindustrien. Store utbyggingsprosjekter ble igangsatt og omfattet jern- og stålverk, petroleumsraffinering, petrokjemisk industri og produksjon av maskiner og utstyr foruten kraftig utbygging av energiforsyningen og samferdselen. Utover 1990-årene utviklet produksjon av høyteknologiske informasjonsprodukter seg til å bli en ny økonomisk hovedpillar. Mange bedrifter utviklet seg fra å bare være produsenter for utenlandske oppdragsgivere til selv å utvikle egne verdensledende produkter. Den arbeidskraftkrevende delen av produksjonen ble flyttet ut til Fastlands-Kina og andre land, mens det meste av den høyteknologiske virksomheten er beholdt. Taiwan er nå en av verdens tre største produsenter av maskinvarer (hardware), og programvarer (software), skjermterminaler, moderkort m.m. Den høyteknologiske industrien er særlig konsentrert til en høyteknologisk industripark som ble åpnet ved Hsinchu i 1980, og som senere er utvidet flere ganger. Nye høyteknologiske industriparker er senere åpnet ved Tainan og Taichung.

Turismen er relativt ubetydelig til tross for svært vakker natur og at Taiwan er kjent for god mat og en vennlig befolkning. Japanere er tradisjonelt den største gruppen. Turistankomster fra Kina har et stort potensial dersom forbindelsene med Fastlands-Kina forbedres.

Taiwans sterke økonomiske fremgang skyldes i stor grad landets konkurransedyktighet og vekst på eksportmarkedet. Varehandelen overskygger fullstendig tjenestehandelen (shipping, transport og turisme) med utlandet. På den annen side gjør mangelen på naturressurser og et relativt lite innenlandsmarked Taiwan avhengig av utenrikshandel. Enorme overskudd på utenrikshandelen i 1970- og 1980-årene førte til at Taiwans utenlandske valutareserver har vokst til å bli blant verdens største. Siden begynnelsen av 1990-årene har Taiwan gradvis åpnet sin økonomi med å redusere tolltariffer og lettet adgangen for et videre spekter av utenlandsk import. Nesten all eksport består av industrivarer. Importen består hovedsakelig av råvarer, halvfabrikata, maskiner og utstyrsprodukter. Taiwan er en storimportør av kjemikalier som er ingredienser i plastikk- og klesindustri.

Viktigste eksportmarked er Fastlands-Kina med Hong Kong. Fra Japan importeres maskiner, utstyr og konsumentvarer, og fra USA industrielle råvarer og andre ingredienser til industrien. Taiwan kjøper også kapitalvarer fra Tyskland og Sør-Korea og råvarer fra Malaysia, Australia og Midtøsten.

Taiwansk kapital foretar dobbelt så mye direkte utenlandsinvesteringer (det meste til Fastlands-Kina fulgt av Sørøst-Asia og USA) som landet mottar. De største investorene i Taiwan er Japan og USA. Taiwan mottar ingen økonomisk hjelp fra utlandet. Selv bidrar landet bare med ubetydelig utviklingsbidrag til andre land.

Taiwan har siden 1970-årene utviklet store samferdselsprosjekter. Motorvei forbinder Taipei med Kaohsiung, og nye motorveiprosjekter som forbinder vestkysten med østkysten er igangsatt. Jernbanen består av to linjer; en vestlig og en østlig som sammen gir en sammenhengende forbindelse rundt øya. En høyhastighetsbane mellom Taipei og Kaohsiung er under bygging. Taiwan har 2 internasjonale flyplasser (Chiang Kai-shek nær Taipei og Hsiaokang nær Kaohsiung). Det største og eldste flyselskapet er China Airlines, men liberalisering av flytrafikken har ført til oppvekst av en rekke nye selskaper. Kaohsiung i sør er en av verdens største varehavner. Andre store havner er Keelung (i nord) og Taichung.

Taiwans strategiske beliggenhet i Øst-Asia og landets tekniske og økonomiske ressurser har ført til at flere internasjonale fraktselskaper har sine regionale hovedkvarter på Taiwan. Verdens største container-rederi er taiwansk, og en rekke internasjonale flyprodusenter er etablert på Taiwan.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.