Taiwan har verdens 21. høyeste bruttonasjonalprodukt (BNP) (2019). BNP økte med 2,71 prosent i 2019, og BNP per innbygger utgjør 25 530 amerikanske dollar (2019). I Øst-Asia og Sørøst-Asia er det bare Singapore, Brunei, Japan, Sør-Korea og Malaysia som har et høyere BNP per innbygger. Arbeidsledigheten utgjør 3,6 prosent (2022).
Økonomi og næringsliv på Taiwan
Historisk bakgrunn
Økonomisk utvikling
Taiwan ble opprettet i 1949 etter kommunistenes seier i borgerkrigen på fastlandet (Kina). Taiwan har siden 1950 hatt en nærmest eksplosiv økonomisk utvikling, og har endret seg fra å være et tilbakeliggende jordbrukssamfunn til et industriland med betydelig vareeksport. Industriproduksjonen har vært den viktigste drivkraften i økonomien.
Den økonomiske utviklingen er nært knyttet til tette politiske og økonomiske forbindelser med USA før 1972, tett økonomisk samkvem med Japan og voksende økonomiske og kulturelle forbindelser med Kina etter 1987.
Fra 1950 ble Taiwan (sammen med blant annet Sør-Korea) av USA oppfattet som frontlinjeområde mot det kommunistiske Kina. Under betydelig amerikansk innflytelse ble det iverksatt intensive, statlig kontrollerte utviklingsstrategier med en bemerkelsesverdig vekst som resultat. Taiwan ble sammen med Sør-Korea, Hongkong og Singapore omtalt som de nyindustrialiserende økonomier eller de «fire tigrene».
Til forskjell fra Sør-Korea utviklet Taiwan aldri store handels- og industrikonglomerater. Den overveiende del av næringsstrukturen har i stedet bestått av små og mellomstore familiebedrifter, iblandet store statlige monopolselskaper blant annet innen energiforsyning, petroleumsindustri og telekommunikasjon. Den sterke statlige kontrollen over økonomien ble først redusert i 1990-årene gjennom en begynnende liberalisering av importhandelen, bank- og finanstjenestene og andre tjenesteytende næringer.
Takket være solid økonomi og store valutareserver kom Taiwan relativt velberget gjennom den store asiatiske finanskrisen i 1997–1998. For å motvirke diplomatisk isolasjon har Taiwan brukt deler av valutareservene til politisk motivert bistand til spesielt land i Det karibiske hav og Mellom-Amerika, som landet har diplomatiske forbindelser. Taiwan har i diplomatiske forbindelser med 13 land av FNs medlemsland og Vatikanstaten (2022).
Til tross for den utenrikspolitiske isolasjonen har Taiwans utenrikshandel økt sterkt. Med bare 21 millioner innbyggere befestet Taiwan sin posisjon som en av verdens fremste handelsnasjoner i 1990-årene. I 1995 var utenrikshandelen på 215 milliarder dollar, og både import og eksport passerte 100 milliarder dollar for første gang. I 2005 var utenrikshandelen totalt på 350 milliarder dollar. Først ved tusenårsskiftet ble Taiwan overtrumfet av Kina som handelsnasjon.
Forholdet til Kina
Chiang Ching-kuo, sønn av Kinas president Chiang Kai-shek, ble statsminister i 1972. Ved farens død i 1975 overtok han som leder for Kuomintang og ble i 1978 valgt til president. Inntil sin død i 1988 endret han gradvis den strengt autoritære styreformen, og ettpartisystemet ble brutt i 1986. Ved valget samme år fikk Democratic Progressive Party (DPP) en firedel av stemmene og etablerte seg som det ledende opposisjonsparti. DPPs slagord har vært «ett Kina, ett Taiwan», altså et selvstendig Taiwan og nei til gjenforening med Kina. DPP som ledet en minoritetsregjering fra 2000 til 2008, har tradisjonelt vært bekymret for at økonomisk samarbeid med Kina ville gjøre landet altfor avhengig av det kinesiske markedet og dermed sårbar for politisk press. Likevel var det i perioden fra 2000 til 2008 en sterk økning i samhandelen med Kina. I 2000 utgjorde eksporten til Kina bare 2,9 prosent av Taiwans samlede eksport, mens den i 2006 var kommet opp i 23,2 prosent.
Ved parlamentsvalget i 2008 fikk Kuomintang makten og skiftet til en mer forsonlig og samarbeidsvillig kurs i overfor Beijing. Dette førte til at investorene fikk friere tøyler. Taiwan-foretak satset da i økende grad på produkter til den voksende kinesiske middelklassen.
Primærnæringene
Primæringene bidrar med 1,8 prosent av landets BNP og sysselsetter 4,9 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017).
Jordbruk
Under det japanske styret ble det organisert intensiv dyrking av ris og sukkerrør, til dels på store plantasjer, for å forsyne det japanske hjemmemarkedet. I perioden 1949–1953 gjennomførte Kuomintang-regjeringen med støtte og påtrykk fra USA en landreform som bidrog til at små familiebruk nå er den vanligste driftsformen.
Jordbruket er helt avhengig av kunstgjødsel grunnet tidligere tiders monokultur på et fra naturens side næringsfattig jordsmonn. Cirka en fjerdedel av landarealet er dyrket, hvorav rundt halvparten brukes til våtrisproduksjon, ofte i rotasjon med andre vekster. Risdyrkingen er sterkt subsidiert, men produksjonen er likevel fallende. Ris er hovedbestanddelen i kosten og dyrkes de fleste steder. I litt høyere strøk dyrkes bygg, hvete soyabønner og durra. Sukkerrør dyrkes på Taichungsletta og Pingtungsletta.
Siden 1980-årene har hagebruk utviklet raskt. Det dyrkes en rekke frukter, med ananas og mango som de vanligste, og et stort utvalg med grønnsaker.
Gris er ledende i husdyrholdet, fulgt av storfe og sau. Av fjærkre holdes mest høns, fulgt av ender og gjess. Siden midten av 1960-årene er husdyrholdet gradvis blitt overført til store industrielle farmer, og kjøtt produseres for eksport.
Skogbruk
Skogen dekker cirka halvparten av landarealet og omfatter for det meste fjellterreng. Den er derfor delvis utilgjengelig for kommersiell utnytting. Viktige treslag er bambus, teak og ulike furuarter. Myndighetene har siden 1980-årene fokusert hovedsakelig på bevaring av skogen, og hogsten er derfor minimal.
Fiske
Taiwan har siden 1960-årene bygd opp en stor havgående fiskeflåte, som omfatter 21 974 fiskefartøyer (2017). Det tidligere så viktige kystfisket har nå liten økonomisk betydning, delvis som følge av industriell forurensning av kystfarvannene. Den totale fangst av sjømat utgjør 748 000 tonn (2017). Viktige fiskehavner er Chilung, Kaohsiung, Suao og Makung. På øya Taiwan er det i alt vel 90 000 mindre anlegg for oppdrett av fisk.
Bergverk, energi
Mineralressursene er generelt små. Forekomstene av steinkull, olje og naturgass er små og av liten økonomisk verdi. Ellers utvinnes sjøsalt langs vestkysten, samt noe svovel, marmor, kalkstein og dolomitt.
Vannkraftressursene er beregnet til rundt 5 GW, hvorav 4,68 GW er utbygd (tall fra 2016). Med de små innenlandske energikildene er energiforsyningen helt avhengig av importert råstoff. Taiwan har to kjernekraftverk i drift, som bidrar med cirka 15 prosent av landets kraftproduksjon. Byggingen av et nytt kjernekraftverk ble påbegynt i 1999, men midlertidig stoppet i 2000 grunnet miljøhensyn. Mer enn tre fjerdedeler av energiproduksjonen foregår i sør, hvilket gjør energiforsyningen til nord utsatt for naturkatastrofer.
- Les mer om kjernekraft i Taiwan.
Industri
Industrien bidrar med 36 prosent av landets BNP og sysselsetter 35,9 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017).
Den moderne industriutviklingen begynte i 1950-årene da myndighetene med betydelig amerikansk hjelp og rådgivning igangsatte en importsubstitusjonspolitikk. Formålet var å bygge opp en egen industri for produksjon av lettere konsumentvarer for det innenlandske markedet ved hjelp av sterke restriksjoner på import. Gjennom klart definerte mål kontrollerte myndighetene tilgangen til kreditter, råstoffer, utstyr og arbeidskraft.
I 1960-årene ble politikken lagt om til eksportorientering, og Taiwan begynte å ta aktiv del i verdensøkonomien. Utenlandske investeringer (fra USA, Japan og utenlandskinesere) ble tiltrukket av billig, disiplinert og godt utdannet arbeidskraft. Eksportorienterte soner ble opprettet flere steder. Særlig ble tekstilindustrien og produksjonen av elektriske husholdningsapparater utbygd. Samtidig ble den sterke beskyttelsen av innenlandsmarkedet opprettholdt.
Fra midten av 1970-årene til ut i 1980-årene ble industristrukturen gradvis justert til større fokus på tungindustrien. Store utbyggingsprosjekter ble igangsatt og omfattet jern- og stålverk, petroleumsraffinering, petrokjemisk industri og produksjon av maskiner og utstyr, foruten kraftig utbygging av energiforsyningen og samferdselen.
Utover 1990-årene utviklet produksjon av høyteknologiske informasjonsprodukter seg til å bli en ny økonomisk hovedpilar. Mange bedrifter utviklet seg fra å bare være produsenter for utenlandske oppdragsgivere til selv å utvikle egne verdensledende produkter. Den arbeidskraftkrevende delen av produksjonen ble flyttet ut til Kina og andre land, mens det meste av den høyteknologiske virksomheten er beholdt.
Taiwan er nå en av verdens største produsenter av maskinvarer (hardware), programvarer (software), skjermterminaler, moderkort med mer. Andre viktige industriprodukter er kjemikalier, tekstiler, jern og stål, maskiner, sement, motorvogner og deler til motorvogner, samt farmasøytiske produkter. Den høyteknologiske industrien er særlig konsentrert til en høyteknologisk industripark som ble åpnet ved Hsinchu i 1980, og som senere er utvidet flere ganger. Nye høyteknologiske industriparker er senere åpnet ved Tainan og Taichung.
Turisme
Samferdsel
Det samlede veinettet er på 43 206 kilometer, hvorav 42 793 kilometer med fast dekke. Motorveier på vestkysten av øya forbinder Taipei i nord med Kaohsiung i sør. Det er også en motorvei som forbinder vestkysten med østkysten. Jernbanenettet som omfatter 1613 kilometer (2018), gir en sammenhengende forbindelse rundt øya. Det er en høyhastighetsbane (300 kilometer per time) mellom Nangang, Taipei og Kaohsiung på vestkysten.
Øya Taiwan har tre internasjonale flyplasser: Taoyuan nær Taipei, samt flyplassene ved Kaohsiung og Taichung. Kaohsiung har landets største havn. Andre store havner er Chilung og Taichung.
Taiwans strategiske beliggenhet i Øst-Asia og landets tekniske og økonomiske ressurser har ført til at flere internasjonale fraktselskaper har sine regionale hovedkvarter på Taiwan. Verdens åttende største container-rederi er taiwansk, og en rekke internasjonale flyprodusenter er etablert på Taiwan.
Utenrikshandel
I 2019 utgjorde Taiwans eksport 388,5 milliarder amerikanske dollar, mens importen beløp seg til 308,7 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et overskudd i handelsbalansen med utlandet på 80,8 milliarder amerikanske dollar.
De viktigste eksportpoduktene er petrokjemiske produkter, motorvogner og motorvogndeler, skip, kommunikasjonsutstyr, elektronikk og datautstyr. De fem viktigste markedene for Taiwans eksport er: Kina (26 prosent), USA (14 prosent), Hongkong (12 prosent), Japan og Singapore (begge 7 prosent) og Sør-Korea (5 prosent).
De viktigste importproduktene er olje, gass, kull, stål, motorvogner, kjemikalier, maskiner, utstyrsprodukter, ingredienser til plastikk- og klesindustri og tekstiler. De viktigste markedene for Taiwans import er: Kina (21 prosent), Japan (16 prosent), USA (11 prosent) og Sør-Korea (6 prosent).
Taiwans sterke økonomiske fremgang skyldes i stor grad landets konkurransedyktighet og vekst på eksportmarkedet. Varehandelen overskygger fullstendig tjenestehandelen (shipping, transport og turisme) med utlandet. På den annen side gjør mangelen på naturressurser og et relativt lite innenlandsmarked til at Taiwan er avhengig av utenrikshandel. Store overskudd på handelsbalansen med utlandet siden 1970-årene har før til at Taiwan er blant de ti land i verden som har den største valutareserve (2019). Siden begynnelsen av 1990-årene har Taiwan gradvis åpnet sin økonomi med å redusere tolltariffer og lettet adgangen for et videre spekter av utenlandsk import.
Taiwansk kapital foretar dobbelt så mye direkte utenlandsinvesteringer (det meste i Kina, fulgt av land i Sørøst-Asia og USA) som landet mottar. De største investorene i Taiwan er Japan og USA. Taiwan mottar ingen økonomisk bistand fra utlandet. Selv bidrar landet bare med ubetydelig utviklingsbistand, i hovedsak til de få land som fortsatt har diplomatiske forbindelser med Taiwan. I 2020 beløp Taiwans utviklingsbistand seg til 502 millioner amerikanske dollar, hvilket utgjorde 0,07 prosent av landets bruttonasjonalinntekt (BNI).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.