Chiang Kai-shek, født i Zhejiang, kinesisk offiser og politiker, av bondeslekt. Offisersutdannet i Japan og Kina. Deltok i revolusjonen 1911, ble Sun Yat-sens sekretær og senere militære stabssjef. I begynnelsen av 1920-årene studerte han militær- og revolusjonsteknikk i Moskva, og grunnla etter hjemkomsten krigshøyskolen Whampoa ved Guangzhou (Kanton) og ble 1925 øverstkommanderende for Kuomintang-hæren.

Han ledet 1926–28 «nordekspedisjonen», et felttog mot selvrådige «krigsherrer» som kontrollerte det meste av landet. I 1927 erobret han Nanjing, og i 1928 rykket han inn i Beijing; han etablerte seg som sjef for en sentralregjering med sete i Nanjing, og ble Kinas president. Han følte seg sterk nok til å ta et oppgjør med kommunistene, som hadde samarbeidet med Kuomintang, og han sluttet seg til Kuomintangs høyre fløy. Gjennom ekteskap med Sun Yat-sens svigerinne, Soong Mei-ling, ble han 1927 også tilknyttet en av Kinas rikeste bankierfamilier.

Chiang gikk i teorien inn for sosiale reformer, men konsentrerte seg i praksis om å bekjempe kommunistene. I desember 1936 ble han holdt som fange i to uker av en av sine egne generaler, Zhang Xueliang, som fikk overtalt ham til samarbeid med kommunistene mot japansk aggresjon. Under krigen mot japanerne 1937–45 rådde borgfred med kommunistene. Chiang var 1942–45 alliert øverstkommanderende i Kina; han deltok sammen med Roosevelt og Churchill på Kairokonferansen 1943.

Etter Japans kapitulasjon begynte kommunistene felttoget sørover fra Nord-Kina og vant etter hvert hele det kinesiske fastland. Chiang drog våren 1949 over til Taiwan med restene av sin hær. Der fikk han våpen og annen støtte fra USA, og den amerikanske flåte beskyttet øya mot angrep fra fastlandet. Han var Taiwans president til sin død og hadde i realiteten uinnskrenket makt i landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.