taoisme

Taoismens viktigste skrifter er Daodejing (også Tao Te Ching) angivelig skrevet av Laozi på 500-tallet fvt., og Zhuangzi, oppkalt etter skriftets forfatter (369–286 fvt.). Ifølge disse tekstene kan enkeltmennesket bli lykkelig ved å følge naturens eksempel og søke å bli ett med dao. Dao uttrykker universets harmoni, som er et resultat av likevekten mellom Yin og Yang. Imidlertid er dao uutsigelig og kan bare fornemmes på mystisk vis, det vil si gjennom intim samklang med naturen, kontemplasjon og ekstase. Å være ett med naturen innebærer også å leve i frihet fra lover og moralregler, som bare forvrenger og dermed fjerner individet fra dets natur. Dao er nemlig helt uten egenskaper; alle verdier er bare faser av dao og følgelig relative. For taoistene er moral i vanlig mening verdiløs.

I Daodejing beskrives det hvordan vismannen kan bringe sitt liv i samklang med dao og derved overleve alle farer og omskiftelser. En slik vismann er også den ideelle hersker, for på samme måte som dao virker på usynlig og umerkelig vis, kan også vismannen styre folket uten at det merker det. Blant annet på grunn av slike tanker viste keiserne i visse perioder stor interesse for taoismen.

I Zhuangzi beskrives vismannen som er ett med universet og dets rytmer, og som har nådd udødelighet og er fri fra alle bånd og begrensninger. Dette motivet er sentralt i all kinesisk religion, men ble videreutviklet i taoismen. For å forlenge livet og oppnå udødelighet har taoismen lagt særlig vekt på ulike teknikker som meditasjon, diettforskrifter, pusteteknikker og alkymi.

Fra det første århundret evt. fikk taoismen etter hvert sterk konkurranse fra buddhismen, både når det gjaldt folkelig og keiserlig tilslutning. Enkelte trosforestillinger ble overtatt fra buddhismen, for eksempel læren om gjenfødelse avhengig av gode eller onde handlinger. Det ble opprettet taoistiske klostre med munker og nonner.

Taoismen på sin side påvirket buddhismen i Kina, spesielt «meditasjonsskolen», chan (se zen). Taoismen kom også i kontakt med manikeismen og med nestoriansk kristendom. En rekke manikeiske tekster ble tatt opp i Daozang, som er en samling av de taoistiske skriftene etter mønster av buddhistenes Tripitaka. Den nåværende utgaven av Daozang stammer fra 1445 og består av 1120 hefter.

Fra det første århundret fvt. oppstod det religiøse massebevegelser i Kina, inspirert av tanker fra Daodejing, men strengt organisert og med sterke lederskikkelser i spissen. Målet var å opprette et utopisk rike der «den store fred» (tai ping) hersket. Slike bevegelser, ofte kombinert med buddhistiske forventninger om den kommende Buddhas herredømme, spilte en viktig rolle i Kina helt til 1800-tallet. Taoismen har virket sterkt inspirerende på kunst og diktning.

• Religion i Kina
• Kinas historie
• taoismen
• confucianismen
• buddhismen
• zen
• Falun Gong

• Clarke, J.J.: The Tao of the West : Western transformations of Taoist thought, 2000
• Lagerwey, John: Taoist ritual in Chinese society and history, 1987
• Svarverud, Rune & Notto R. Thelle, red.: Tao te ching : utvalgte taoistiske skrifter, 2001
• Taoismens klassikere : Tao Te Ching, Chuang Tzu, Lieh Tzu, 1989